LOS ANGELES (Gamer.no): Activision gjorde relativt lite ut av årets Call of Duty. Utgiveren hadde ikke engang en egen bås på messegulvet i år, noe de er kjent for å ha sammen med de andre store spillerne. Dette var nok en av grunnene til at Call of Duty: Modern Warfare falt litt i glemmeboken hos undertegnede før det endelig var på tide å se Activisions lukkede fremvisning av spillet, men neimen om ikke den halvtimelange gjennomspillingen var noe av det kuleste vi så i LA.
Basert på virkeligheten
Call of Duty: Modern Warfare tar navnet sitt fra det kjente Call of Duty 4: Modern Warfare, skytespillet fra 2007 som på mange måter revolusjonerte sjangeren. Den gangen var det amerikansk og britisk involvering i konflikter i Midtøsten og Øst-Europa som stod på menyen, som interessant nok ikke ville vært så fjernt nå heller, 12 år etter.
Call of Duty: Modern Warfare er ikke en «remake», men en slags spirituell nyskaping av det første. Utviklerne i Infinity Ward gjorde det klart at spillerne deres ønsket mer realisme, moralske gråsoner, konflikter og situasjoner som var relevante for dem. Dette gjør blant annet at fortellingene endrer seg noe siden sist, men at blant annet Captain Price – en kjent figur fra det opprinnelige Modern Warfare – returnerer.
Jeg skal ærlig talt innrømme at det var noe urovekkende å høre utviklerne snakke om hvor realistisk og virkelighetsnært spillerne deres ønsket at det neste Call of Duty skulle være. Vi snakker her nemlig om terrorisme og konflikter som preger folks daglige liv, og selv om det kan skapes god underholdning av dette, var det, igjen, noe ikke helt kult med hvordan de presenterte det hele. Det er slettes ikke noe nytt å lage film eller spill basert på virkelige og nærliggende hendelser, men det går plutselig opp for en hva man har med å gjøre når man får alvoret inn med teskje.
Likevel var det enkelt nok å skjønne hvor de ville; dette blir et Call of Duty med utgangspunkt i vår egen tid, med utfordringer og situasjoner mange av oss kan kjenne igjen fra nyhetene eller til og med eget liv om man har vært spesielt uheldig.
Svært imponerende
Vi befinner oss i London. En bombe har nettopp gått av på en travel gate ved Picadilly Circus, og en anti-terrorgruppe er på oppdrag i et nabolag i den enorme byen. Her er vi med, sammen med blant annet Captain Price. Det er mørkt, men gatelykter og lys fra vinduene bringer nok lys til å kunne se godt.
Det må sies med en gang: Call of Duty: Modern Warfare ser helt fabelaktig ut. Grafikken har gjort et markant hopp siden sist, og fy fabian hvor vakkert det er. En ny grafikkmotor gir virkelig nytt liv til denne gamle serien.
Tilbake til aksjonen. Det er helt stille i det mellom fem og ti tungt utrustede SAS-offiserer nærmer seg et helt vanlig hus i en av Londons bakgater. En stige reises mot et vindu i andre etasje, mens en av offiserene tar seg stille gjennom hovedinngangen. Vi tar oss forsiktig opp stigen, inn vinduet, og møter opp med de nedenfra. Et dempet lys gjør at vi ikke trenger nattsyn-hjelmen umiddelbart. Snart høres en kvinnelig stemme fra rommet ved siden av, og hun annonserer at hun er på vei for å lage mat til de andre i huset. En kjapp manøver fra en av offiserene fører til at maten aldri kommer, men at kvinnen heller får en hånd over munnen og blir fortalt å holde tyst.
Sammen tripper spesialutsendingene lenger inn i huset, inn i en mørk trappeoppgang. En åpen dør til det opplyste rommet til venstre viser tre personer, to menn og en kvinne. Mennene blir kjapt uskadeliggjort med lyddempende våpen, og kvinnen som løper bort til en barneseng, løfter opp en hagle og sikter den mot oss, blir tatt ut på samme vis.
Det som følger er en rom-for-rom-utrenskelse av boligen. Nå trengs nattsynet. De som truer laget blir skutt, de som blir vurdert å ikke utgjøre en direkte trussel, blir spart. Noen gjemmer seg under senger, andre bak vegger og i kott. Det spilles ingen musikk, og det skrikes ikke nevneverdig mye. Derimot hviskes det, og laglederen gir taktiske ordre når det trengs.
Skytelydene er tunge, og det kjennes når haglen går av og patronene treffer gulvet. Det som gjenstår etter en kort skuddveksling er ikke annet enn stillheten selv, spenningen i luften og vissheten om at det kommer til å skje igjen, men usikkerheten om når. Oppdraget avsluttes endelig når vi har nådd loftet, og får tak i informasjon som var viktig for den nasjonale sikkerheten.
Konklusjon
Etter at demonstrasjonen var over, satt jeg igjen og gapte mentalt. Jeg hadde ikke tatt én eneste slurk av min medbrakte brusboks under presentasjonen. Da representanten fra Activision spurte hva vi syntes om det vi nettopp hadde sett, kunne jeg ikke gjøre annet enn å slippe ut et svært imponert «Holy shit». For dette var imponerende, og noe helt annet enn det vi har sett fra Call of Duty på mange, mange år. Basert på det vi fikk se i Los Angeles tyder dette på at Call of Duty: Modern Warfare vil flytte seg vekk fra kjappe bevegelser og fremtids-muliggjorte evner, til en mye tyngre og alvorlig spillestil.
Når sant skal sies var Call of Duty: Modern Warfare noe av det mer imponerende og overraskende undertegnede fikk se under messedagene på E3, og det hadde jeg aldri forventet å skrive. Vi ser frem til hvordan dette arter seg i det fulle spillet når Call of Duty: Modern Warfare ankommer butikkhyllene allerede 25. oktober, og lurer fortsatt på hvordan det hele vil føles i flerspillermodusen.
