Historisk korrekt
Call of Duty: Finest Hour er ikke bare nedturer, langt derifra. Først og fremst er den historiske rammen rundt spillet meget god, man lærer virkelig av slike spill. Gode og autentiske filmer fra andre verdenskrig gjør at du til en viss grad føler tilstedeværelse i perioden. I selve spillet er rammene rundt de ulike slagene upåklagelige, særlig Stalingrad gjør et sterkt visuelt inntrykk. Alle våpen og kjøretøy er dessuten pent gjengitt. Godt å se at detaljer stadig blir viktigere i denne typen spill.
Et annet sterkt punkt ved dette spillet er den intense spillopplevelsen. Som sin spirituelle forgjenger på PC er nettopp intensiteten et nøkkelmoment for Call of Duty: Finest Hour. Kaos, lidelse og død blir godt fremstilt, i et tidvis meget høyt tempo. Ved å gjøre dette nærmer man seg også her mer realistiske parametere, noe som er utelukkende positivt.
Hva da med grafikken? Som nevnt ser de fleste slagmarkene meget autentiske ut, dette mye takket være god grafikk. Det er lite nytt rent grafisk i Call of Duty: Finest Hour, noe som for så vidt er greit. Utvikleren har satset på en mal som har vist seg å fungere før. En fare med dette er stagnasjonen som kan oppnå hvis dette blir en utbredt arbeidsmåte hos utviklere, men det er en litt annen diskusjon.
Et nevneverdig høydepunkt er effekten av eksplosjoner i umiddelbar nærhet. Lyden blir forvrengt og bildet blir tåkete mens alt går i sakte film. Nå har ikke jeg opplevd eksplosjoner på kloss hold selv, men etter å ha spilt Call of Duty: Finest Hour tviler jeg ikke på at dette er realistisk.
Enkelte grafiske feil slipper du dessverre ikke unna. At våpen og deler av soldater stikker ut igjennom vegger kan forekomme. Dessuten skjedde det ved flere anledninger at avanserende soldater forsvant i løse lufta, som om de ble oppløst på stedet. At tyskerne jobbet med en del hemmelige våpen under krigen er i dag velkjent, men at et antipartikkelgevær var blant disse tviler jeg sterkt på.
Også lyden gjør jobben den er satt til, fremstille krigens kaos. Lydeffektene høres realistiske ut og underbygger en grei spillopplevelse. Stemmegivningen er som regel god, men kan ved enkelte anledninger bli noe pregløs.
Drepe kjente og ukjente
Som seg hør og bør har Call of Duty: Finest Hour muligheter for flerspiller mot andre gamere fra hele verden. Det finnes åtte ulike baner å velge mellom når du spiller over nettverk, med kapasitet på 12 spillere på hver. Banene er gode, selv om enkelte kanskje er litt for små. Flerspillerdelen fungerer stort sett smertefritt med tanke på hakking, uavhengig av hvor mange som er pålogget.
Et minus er at flerspillerdelen ikke har særlig lang varighet. Etter flere timer med spilling på nett, satt jeg igjen med en følelse at jeg ikke hadde oppnådd noe verdens ting. Dessuten uteblir den intense atmosfæren som finnes i enspillerdelen. Kort sagt er flerspillerdelen godt gjennomført, men den blir etter hvert ensformig og til tider platt. Spillet har forøvrig ingen mulighet for lokal flerspiller, noe som gir minus i margen.
Konklusjon
Når det kommer til stykket er Call of Duty: Finest Hour et bra spill. Men det har såpass mange feil og mangler, i tillegg til å være noe uoriginalt, at det ikke når helt opp. Hvis du var fullstendig frelst av Call of Duty på PC, eller rett og slett digger førstepersons skytespill, så er dette noe for deg. Hvis ikke finnes det bedre alternativer ute etter tidenes spillhøst. Pliktløp er sjeldent spesielt underholdene, og enkelte ganger demonstrerer Call of Duty: Finest Hour det til fulle.
