KÖLN (Gamer.no): I håp om å gjødsle det delvis traurige PS Vita-salget en smule, setter Sony den til nå aller heftigste kluten til. Det er en fullblods utgave Call of Duty som nå skal sørge for å selge den lille maskinen til de som fortsatt ikke har sett behovet, og hva er vel mer naturlig enn å sette selve konsollskytespillenes keiser på saken når Vitaens salgstall ikke helt når opp til den røde streken.
Nihilistic Software, ikke ukjente med Vita-systemet fra sitt arbeid med Resistance: Burning Skies, har fått æren av å bringe den beryktede militærblockbusteren ned i proporsjoner, og slik det er med nesten for mange av Call of Duty-spillene – du vil kjenne deg igjen. Garantert.
Ødelagt by nummer 68
Banen vi fikk se het Shattered, og du klarer ikke se for deg mer erketypiske omgivelser å spille Call of Duty i om du så prøvde aldri så mye – uten at det er noe som nødvendigvis dømmer opplevelsen nord og ned. Slik spillbyer i fjerne strøk ofte ser ut til å være, er Shattered bombet sønder og sammen, bortsett fra noen biler, noen hus, noen vegger, og noen av de aller heldigste vilkårlig plasserte knall røde tønnene med eksplosiver, selvfølgelig.
Noen av nøkkelordene her er små lag, hurtig tempo, og spilling «on the go». Dette gjør seg utslag på banen på flere måter. Det ser for det første ikke ut til å bli noen stor, omgivelsesrik affære i barokke og vakre omgivelser, men det trenger det heller ikke være ettersom lagene blir små, og ettersom Nihilistic i kjent Call of Duty-stil ikke er videre gniene med tempoet. For eksempel vil en runde «Team Deathmatch» bli en fire mot fire-opplevelse, og dermed vinner spillopplevelsen på å foregå over korte avstander.
Trådløst, bærbart, transportabelt
Sitter du og noen kompiser på bussen, legger Nihilistic opp til at dere alle kun kan vippe frem hver deres Vita, og kjøre på uten for mye anstrengelse. Det er åpenbart denne typen spontan på farten-opplevelse det legges vekt på, noe som kun er naturlig med tanke på at PS Vita tross alt er en håndholdt konsoll, og skal man selge noe slikt må man utvikle på Vitaens premisser.
Selv enspilleropplevelsen er lagt opp rundt rask, bærbar spilling, og vil bestå av flere korte oppdrag med forskjellige mål, der historien vil lede opp mot historiedelen i hjemmekonsoll-utgaven av Call of Duty: Black Ops II.
Nyhetene i Vita-utgaven ser alle ut til å omhandle noe håndholdt. Det blir neppe nye våpen og spillmoduser og liknende – det vil si ikke mange rene gameplay-nyvinninger som ikke har noe med portabilitet å gjøre – men heller funksjoner som bruker touch-screen og de andre eksklusivitetene til Vitaen.
For eksempel tar du på berøringsskjermen for å bruke kniven, i stedet for å trykke inn stikka slik som tidligere. Nå kaster du også granater på denne måten, noe som gir snedige variasjoner i granatkastingen, ettersom du nå kan løpe rett frem, og med fingeren flikke granaten nonchalant inn vinduet du løper forbi uten å måtte snu deg, samtidig som du fyrer av.
Liten skjerm, små ører
Det er også visse områder Vitaen ser ut til å røpe seg på. Selv om det er den kraftigste håndholdte konsollen til nå er det meget mulig å legge merke til visse sider der opplevelsen kommer litt til kort.
Det er hovedsakelig den tynne, konstruerte lyden som røper at det er snakk om veikere maskinvare. Våpnene høres til tross for Nihilistics uttalte mål om realistiske våpenlyder mer eller mindre like ut. Nå og da stikker det seg ut et lite brøkdel av et sekund, mellom lyden av skyting og eksplosjoner og tassing av føtter, der alt bare blir stille og litt kleint.
Slik det gjerne er med Call of Duty-serien er det en gjenkjennelig stamme av sedvanlige, utprøvde komponenter som utgjør kjernen i opplevelsen, og Declassified er absolutt ikke unntaket, tvert i mot. Du har «Create-a-Class», du har «Prestige»-modus, du har «killstreaks», «perks», «barracks», AK-47, Famas, rødpunktsikter, «quick scoping» og alt det andre du måtte forvente deg av en typisk utgave Call of Duty.
I det hele tatt ser det aller meste forholdsvis utprøvd ut, med unntak av den nye «Share-a-Class», som gjør at du igjen kan utnytte fruktene av Vitaens håndholdthet, og dele dine klasser med de du måtte spille med på bussen. Det blir til sammen seks baner å spille på, syv forskjellige «killstreaks» – blant annet klassikerne «spy plane», «care package» og «attack helicopter» – og det hele vil skje uten den både elskede og forhatte zombie-modusen.
Konklusjon
Det er som i Fight Club, når Edward Norton sitter på flyet og forteller Brad Pitt om hvordan alt på et fly, selv vennskapet passasjerene imellom, kommer i små engangspakker; Declassified er flymat-utgaven av et vanlig Call of Duty-måltid. Litt mindre innhold, ikke like fersk, ikke like mye smak, kun lettere oppvarmet, og uten særpreg.
Inntrykket er av et litt utvannet, men veldig oppskriftsmessig Call of Duty, som kan bli gøy å spille, ikke i kraft av å være et godt Call of Duty-spill, men fordi det kan spilles på farten der du er. Det er der fokuset har ligget, og resultatet vil nok være deretter. Trenger du noe å gjøre på bussen kan likevel Call of Duty: Black Ops: Declassified fort vise seg å bli verdt i det minste en plass på ønskelisten til jul.
Les også: Sniktitt på Call of Duty: Black Ops II
Les også: Er dette Irans svar på Call of Duty?
Call of Duty: Black Ops: Declassified kommer til PlayStation Vita 13. november 2012
