Fyldig arsenal
Våpenutvalget i dette spillet er som sendt fra himmelen for de som liker andre verdenskrig, da spesielt siden du kan plukke opp utstyr fienden legger fra seg når han avgår ved døden. Her har du nok av klassikere å velge mellom, du spiller jo som flere nasjoner underveis. Våpnene har et godt trykk i seg, og er selvsagt autentiske kopier av riflene og granatene som ble brukt i den virkelige krigen. Dessuten er utvalget av stasjonære og motoriserte våpenplattformer også solid.
Enkelte brett gir deg muligheten til å suse rundt i stridsvogner, mens på andre skal du markere mål for artilleribatterier. Granater er for øvrig av stor taktisk betydning i Call of Duty 2. Du kan gjøre underverker om du bruker dem riktig, samtidig er fienden også svært glad i å kaste eksplosiver. Heldigvis er det en hendig funksjon som gjør at du til en hver tid har oversikt om det er en granat i nærheten av deg. Hvis du følger litt med slipper du dermed å bli kjøttdeig hvert femte sekund.
Du vil oppleve å dø som soldat i andre verdenskrig – mange ganger. I slike spill er det vanlig at du flyr rundt på leting etter førstehjelpspakker for kunne utfordre fienden. Dette har Call of Duty 2 heldigvis droppet, noe som gjør at spillopplevelsen blir mindre stakkato. Ja, du tar skade. Men istedenfor å lappe deg selv sammen, holder det at du tar en pust i bakken for å bli ”frisk”. Kanskje ikke spesielt realistisk, men jeg tror som sagt denne løsningen er til fordel for spillflyten. Lagringspunktene er også gode, alt går nemlig automatisk her. Du kjemper deg fra punkt til punkt, og det taktiske blir godt understreket når du ikke kan lagre ved hvert hjørne.
Pent og ryddig
Visuelt er Call of Duty 2 uhyre gjennomført. Detaljrikdommen er svært omfattende på de ulike brettene, og miljøene virker historisk korrekte. Karaktermodellene er greie, selv om animasjonene når soldatene løper er småkomisk. Noen soldater har nemlig litt vel mye sprett i beina. Effekten når du får en dødelig kule er skremmende god. Selv om jeg personlig verken har blitt skutt eller drept, kan jeg nå forestille meg hvordan det må være. Siden jeg elsker væreffekter, bør også disse nevnes. Fallende snø i Stalingrad er min personlige favoritt, den skaper en lummer atmosfære i stille øyeblikk. Videre flyter spillet svært bra, hakking er det lite av her. Den største skuffelsen er røykeffektene. Disse blir generert i ren 2D, noe som rett og slett ser dumt ut.
Lyden er toppen av kransekaken i Call of Duty 2, den er simpelthen uovertruffen. På et greit surround-anlegg er spillet en nytelse for øret. Hvinende prosjektiler, rystende eksplosjoner, skrålende hærmenn og knatrende mitraljøser. Lydbildet smeltes sammen med det visuelle, og skaper en mektig spillopplevelse for deg som fotsoldat. Selv den språkrike stemmegivningen er av det solide slaget, både ved briefinger og under kamp.
Call of Duty 2 tilbyr både lokal flerspiller og nettverksspill over Xbox Live, her får du også prøve deg som tysker om du ønsker det. Lokalt kan du spille hardkokt veteran sammen med tre venner i stua. Ulike moduser sikrer noen timer med underholdende dreping av kamerater. Jeg savner likevel en samarbeidsmodus i enspillerdelen, for en fryd det ville vært. Over nett blir konkurransen hardere, men også her er modusvariasjonen god. Det er ingenting som å plaffe ned ”tyskerne” Chip fra Chigaco og Jokka fra Finland med en skikkelig salve bly. Flerspillerdelen er et fint supplement, selv om det for meg er enspillerdelen som er ”kjøttet” i Call of Duty 2.
Konklusjon
Har du Xbox 360 og i tillegg liker å skyte? Da bør Call of Duty 2 være et sikkert kjøp for deg. Spillet formidler krig på den ”gamle” måten svært nøyaktig og variert. Nei, vi snakker ikke om en revolusjon, snarere en evolusjon med museskritt. Varierte brett, mektige miljøer, intens strid og glimrende lyd slår et slag for at dette skal være blant de mest vellykkede lanseringstitlene til Xbox 360. Selv om spillet er svært lineært, drukner nitriste arbeidsoppgaver i kaoset som er krig, du er virkelig med der det skjer hele tiden. Gigantiske minuser er det få av, men vi har vel som nevnt sett det meste før. Dessuten har den kunstige intelligensen problemer i enkelte situasjoner. Den sikre død venter deg, og den har en distinkt bittersøt smak av blod – Call of Duty 2 bør innfinne seg i din samling snarest.
