Gir og tar
Det er ikke godt å bli klok på BYW. Spillet skal i følge utviklerne plasseres i wrestling-sjangeren. Men ser en litt nærmere på innholdet i spillet kan en begynne å lure. Bevegelsene til karakterene i spillet bærer lite preg av wrestling. Mens wrestling er kjent for hopp, kast, skalling og lignende er det hovedsaklig slag og spark som anvendes i BYW. Utvalget av knep er heller ikke mye å skryte av. Hver enkelt person har få knep, og kampene blir derfor farlig like. Det er heller ikke mulighet for å gå i defensiv posisjon for å blokke, noe som er normalt for wrestling-spill. Dette gjør at spillet trekker i retning av slåss-sjangeren.
Selve kampene blir fort veldig ensformige, og det er urovekkende å se hvor ofte man blir stående å trykke desperat på knappene for slag og spark. For å motvirke dette har utviklerne lagt til inn muligheten for motangrep i det en motstander angriper deg. Dessverre fungerer dette veldig dårlig. Blant annet fordi slag og spark blir utvekslet i et slikt tempo at dette knapt er mulig å benytte seg av.
Selv om våpenaspektet er noe av det som er med på å trekke opp spillbarheten i tittelen, har det også sine negative sider. Det gjør kampene udynamiske. Det ender ofte opp med at du løper hodeløs omkring på banen for å plukke opp ett av de mange våpnene. Når man da kun fokuserer på bruken av våpen fordi det gir stor skade, forårsaker det at underholdningsverdien i karrieremoduset synker drastisk. At spillet blir veldig monotont skyldes hovedsakelig dårlige valgmuligheter. Med relativt få kampmodus tilgjengelig, går det ikke lang tid før de aller fleste vil legge fra seg spillet. Flerspillermuligheten er som resten av spillet sørgelig begrenset, spesielt når det gjelder variasjon i kampene. Derfor blir flerspillerdelen veldig underholdende de ti første minuttene, før det også blir monotont.
Totalt sett ligger den grafiske siden av spillet omtrent på det gjennomsnittlige. De interaktive banene, blodspruten samt animasjonene ser alle bra ut. Kameraet i spillet er også imponerende. Det følger spilleren bra uansett hvor man måtte befinne seg på banen, og gir deg gode vinkler. Dessverre er karakterene i spillet et lite pent syn. De er kantete og lite detaljerte. Utvilsomt negativt ettersom det er karakterene hovedfokuset rettes mot. Ellers er det enkelte problemer i det karakterene støter mot en eller flere gjenstander. Det ser ofte svært dårlig ut, da de går i hverandre. Men dette er det flere spill som lider av og er ikke av den graverende typen feil for BYW.
Sterk lyd
Et av spillets sterkeste elementer er helt klart musikken. Spillet inneholder femten varierte og sterke låter som klart setter en passende stemning i spillet. Det er faktisk så det hjelper spillet å bli mer brutalt og intenst. Tittelen besitter blant annet respekterte artister som Sepultura, Anthrax og Biohazard. Eneste trekk for musikkdelen er at spillet inneholder litt få sanger. Spiller man en god økt i strekk, har musikken lett for å bli repeterende.
Lydeffektene ellers er hva vi kan forvente av et wrestling-spill. Slaglyder, stønnelyder og liknende er alle på et naturtro nivå og kommer tilsynelatende på de riktige tidspunktene. Klippscenene innholder dessuten en del artige sekvenser takket være dyktig stemmeskuespill.
Konklusjon
Spillet bygger uten tvil på et spennende fenomen. Forsøk på å gi wrestling-sjangeren større frihet og spillbarhet kan være det den trenger for å skape litt etterlengtet kvalitet i utgivelsene. Dessverre mangler BYW mye på varighet og spillbarhet for å skape noe av kvalitet. Få valgmuligheter, lite nyskapende elementer og ensformig kampsimulasjon gjør at spillet har få lyspunkter. At skadesystemet og lyden er to av dets sterkeste sider, sier vel en del om spillet. Selv om det inneholder et par gode elementer og kan være underholdende i korte glimt, går det ikke lenge før du skriker etter variasjon. I den grad spillet anbefales til noen, må det være til hardbarkede fans av ”Backyard Wrestling League”. For tilhengere av den normale wretsling-sjangeren vil spillet neppe ha særlig tiltrekningskraft. Spillet minner mest om et middelmådig slåssespill uten variasjon og varighet. Så generelt sett bør rådet i undertittelen følges: ”Don’t Try This At Home”.
