Har du hørt om Minecraft? Dette uferdige enmannsprosjektet har, uten reell markedsføring eller særlig mye mediaoppmerksomhet, solgt nesten femti tusen kopier på noen få måneder. Og stol på meg; det kommer til å bli mye, mye større. For min egen del har Minecraft allerede blitt en klar «årets spill»-kandidat, og det til tross for at utviklingen ikke har nådd betastadiet enda.
Lego Survival Horror?
I MineCraft slippes du løs et tilfeldig sted i en tilfeldig generert verden. I praksis er den så godt som uendelig, fordi den kan være åtte ganger så stor som vår egen klode, men det betyr ikke så fryktelig mye. Målet ditt er nemlig ikke å legge ut på noen lang reise, men å overleve. Saken er at selv om verden i utgangspunktet virker idyllisk og fredelig, blir den livsfarlig med en gang mørket faller på. Zombier og andre uhyggeligheter dukker opp over alt, og nåde deg om du ikke har forberedt deg.
Så, hvordan forbereder du deg egentlig? Vel, du bygger ting. Minecrafts verden ser ut som den er laget av gigantiske Lego-klosser, og det ér den til en viss grad også. Du står nemlig fritt til å grave ut store hulesystemer og bruke jord- og steinblokkene til å bygge dine egne bygninger – fra småhus til gigantiske borger – for å holde de utrivelige nattevandrerne på avstand. Men for å effektivt bygge ting trenger du redskaper, og disse må du også lage selv – ved hjelp av stein, tre, metall og mye mer (avhengig av hva du får tak i).
Det er nettopp dette som er så fascinerende med Minecraft. I den uferdige versjonen er det ingen konkrete mål, annet enn å overleve, men det gjør ikke noe. I starten er det å overleve utfordrende nok, og når du endelig har fått en viss kontroll på situasjonen er det alltid noe annet som frister. La meg illustrere dette med å fortelle litt om mine egne eventyr i Minecraft:
Det siste mennesket
Jeg startet på en rimelig koselig liten strand, med en bratt fjellvegg bak meg. Jeg visste egentlig veldig lite om hva som ventet meg, men jeg hadde hørt at natten kunne bli ubehagelig, så det første jeg gjorde var å se meg rundt etter et sted hvor jeg kunne være i sikkerhet. Fjellveggen virket som et godt alternativ. Jeg kunne klatre omtrent halvveis opp langs en tynn avsats, og der kunne jeg lage meg en liten hule som ville være svært vanskelig å nå for monstrene.
I starten visste jeg egentlig ikke hvordan man skulle lage verktøy og slikt, så jeg hadde ingen hjelpemidler. I stedet brettet jeg opp de virtuelle ermene mine, og begynte å grave i fjellveggen med bare nevene. Det tok lang tid, men da skumringen startet hadde jeg et lite krypinn som jeg håpet ville holde meg trygt. I det jeg begynte å høre zombielyder rundt meg kom jeg imidlertid på at jeg ikke hadde noen dør, og at hvis en zombie klarte å komme opp til hulen min ville jeg være fanget. Lettere panisk fylte jeg igjen den eneste inngangen med jord, og ble sittende og vente i stummende mørke.
Jeg ventet og ventet. Så lenge jeg hørte ekle lyder utenfor var jeg i det minste sikker på at det var natt, men når disse endelig begynte å forsvinne prøvde jeg forsiktig å grave meg ut av hulen min igjen. Og ganske riktig. Solen var på vei opp, og jeg hadde overlevd min første natt i Minecraft. Nå hadde jeg et viktig punkt på agendaen min for dagen; å lage et vindu, slik at neste natt ikke skulle bli like klaustrofobisk.
Slik utviklet det seg. Etter at vinduet var i orden, begynte jeg å lage jordvegger rundt veien opp til hula, slik at det skulle være enda vanskeligere for en tilfeldig zombie å falle ned på avsatsen og komme til inngangen. Så begynte jeg å lære hvordan jeg skulle kombinere ting for å skape nye ting – og vips, hadde jeg en hakke. Dermed ble det langt lettere å grave i fjellet, og jeg begynte langsomt men sikkert å hule det ut. Takket være fakler holdt jeg hulegangene mine opplyste, og takket være hjemmesnekrede dører holdt jeg monstrene ute. Dermed kunne jeg arbeide i ro og mak døgnet rundt om jeg ville – og det gjorde jeg selvsagt.
Etter hvert laget jeg en lang trapp fra hulesystemet mitt og opp til toppen, hvor jeg laget en liten utgang. Med all steinen jeg hadde plukket med meg i løpet av uthulingen av fjellet begynte jeg deretter å bygge murer på toppen av fjellet; min egen lille borg. Tårn måtte jeg selvsagt også ha, noe som krevde mer stein.
Gruvesystemene mine ble større og større, og plutselig hakket jeg meg ut i en gigantisk underjordisk hule. Her fant jeg rikelig med andre mineraler, som gav meg enda flere byggemuligheter. Og fra dette punktet ballet det bare på seg. Undersjøiske tunneler, stadig mer ambisiøse byggeprosjekter og til og med en egen jernbane. En skulle kanskje tro det var ensomt og trist å være det eneste mennesket i en verden full av zombier, men jeg fant i alle fall nok av ting å fylle tiden med.
Spørsmålet er forresten hvor lenge jeg fortsetter å være alene. Skaperen av MineCraft har allerede eksperimentert med flerspiller i den gamle utgaven av Minecraft (som er mer et flerspillerfokusert byggeprosjekt enn et ordentlig spill), og har ambisiøse planer for flerspiller også i den kommersielle utgaven av spillet. Denne uken dukket det opp en veldig begrenset flerspillerklient slik at folk kan lage egne servere, og om alt går som det skal får vi fullverdig flerspiller i løpet av få uker. Dermed kan spillerne samarbeide om å forsvare seg mot nattens mange monstre, og det kan bli ekstremt spennende.
Kreativt spill
Minecraft gir deg utrolige muligheter til kreativ utfoldelse, og en av hovedgrunnene til at det i det hele tatt kan gi deg all denne friheten er den superenkle presentasjonen. Jeg har allerede nevnt hvordan grafikken ser ut til å være laget av Lego-klosser, og saken er at uten disse store og tydelige klossene hadde det vært umulig å gjøre alt det spennende man kan gjøre i Minecraft. Egentlig er dette spillet den våte drømmen til de av oss som alltid ville ha flere Lego-klosser da vi var yngre. Det er en uendelig stor kasse med byggeklosser som vi fritt kan leke med – så lenge vi unngår å bli spist av zombier og gigantedderkopper når mørket faller på.
For selv om skrekkelementene i spillet legger visse føringer, spesielt om du skrur vanskelighetsgraden opp til «hard», er Minecraft i stor grad det du gjør det til selv. På det offisielle forumet kan du se rikelig med eksempler på enorme byggeprosjekter, og hvis du spør en Minecraft-arkitekt om hvorfor han eller hun har brukt time etter time på å lage sine digitale underverker, svarer han sannsynligvis «fordi jeg kan». Og der er nøkkelen til spillets suksess. Vi mennesker elsker å skape. Kanskje til og med mer enn vi elsker å ødelegge. Og i Minecraft er det omtrent bare fantasien som setter grenser.
Dataskapt moro
Minecraft har også et annet element som hjelper til med å gjøre det spennende, nemlig de datagenererte omgivelsene. Ikke bare er disse imponerende varierte og fulle av severdigheter, men de sørger for at det alltid er noe nytt rundt neste hjørne. Her finner du alt fra enorme fjellformasjoner til nærmest uendelige hulesystemer som du aldri ville ha visst at eksisterte engang om det ikke hadde vært for at du tilfeldigvis gravde deg inn i dem på jakt etter mineraler.
Minecrafts spennende omgivelser illustrerer faktisk veldig godt poengene jeg prøvde å få frem i min feature om datagenerert innhold i spill. Ingen menneskelige designere kunne klart å lage miljøer så gigantiske, uforutsigbare og spennende som dem vi finner i Minecraft. På mange måter minner spillet om «roguelike»-klassikere som Nethack, og det har også klare likhetstrekk med indiefavoritten Dwarf Fortress – men i motsetning til Dwarf Fortress er dette et spill alle kan lære.
Selv trengte jeg ingen instruksjoner overhodet for å overleve mine første dager i Minecraft, og selv om jeg etter hvert lette opp litt hendig informasjon om hvordan man skulle lage diverse verktøy kunne jeg sikkert ha funnet det ut selv om jeg hadde vært tålmodig nok. Det betyr imidlertid ikke at spillet er begrenset. Elementer som dynamisk vann, brytere og ledninger gir ekstra muligheter til de mer teknisk begavede spillerne (du bør virkelig ta en titt på alt man kan gjøre med redstone-ressursen).
Test det selv
Som nevnt finnes det en gratis utgave av Minecraft som ikke har noen skikkelige spillelementer. Denne er en ren sandkasse, hvor brukere har uendelig med ressurser og kan bygge det de vil - alene eller sammen med andre. Gratisutgaven har blitt svært populær, og har definitivt mye moro å by på. Men det er viktig at du ikke dømmer den kommersielle utgaven av Minecraft basert på erfaringen med gratisutgaven, fordi det er lenge siden utvikleren la bort arbeidet på den «klassiske» utgaven.
Hvis du vil ha tilgang på den langt bedre alfaversjonen, må du betale. Den svenske utvikleren av spillet forsøker seg nemlig på en forretningsmodell som minner litt om den TaleWorlds brukte for Mount & Blade, hvor man får kjøpe spillet lenge før det er ferdig, og så (selvsagt) gratis tilgang på alle oppdateringer, utvidelser og tilleggspakker som måtte komme. Det høres kanskje risikabelt ut å kjøpe et uferdig spill, men selv har jeg i alle fall fått mer enn nok moro for pengene mine allerede, så det er ikke et problem overhodet.
Når du så har kjøpt Minecraft kan du spille det i nettleseren din om du vil, eller laste det ned på maskinen din (det krever litt over 200 kilobyte, altså 0,2 MB). For mer informasjon kan du besøke det det offisielle nettstedet eller spillets dedikerte Wiki-nettsted. Forresten, en liten advarsel til slutt: Hvis du hører en "ssssssss"-lyd, er det sannsynligvis allerede for sent. Men likevel: Løp!
