Det originale Buzz: The Music Quiz var det en musikkspørrekonkurranse hvor du ved hjelp av medfølgende kontrollere, eller såkalte ”buzzere”, skulle svare korrekt på spørsmål ved å høre på ulike musikksnutter. Et morsomt og sosialt spill som høstet bred apell. Buzz: The Big Quiz er sin forgjenger lik i både takt og tone, og den reelle forskjellen ligger egentlig i at spørsmålene denne gangen er av annen karakter.
Gode gamle spørrekonkurranser later aldri til å gå av moten, og innenfor TV-mediet høster program som omhandler dette gode seertall. Jeg tror at mye av Buzz sin popularitet kan forklares i at akkurat Hvermannsen synes det er morsomt med spørrekonkurranser. Det at Buzz kommer til PlayStation 2, og dermed blir tilgjengelig i stua, gjør dette til en sosial aktivitet som både venner og familie kan samles om. Og bevares, det er fremdeles morsomt.
Det som mest merkbart skiller det gamle og nye Buzz er som tidligere nevt at spørsmålene denne gangen ikke utelukkende er om musikk, men om mye forskjellig. Du kan bli stilt til veggen i alt fra kjendiseri til historie, film og geografi. Det eneste jeg egentlig savner her, er en klarere skillnad mellom kategorier, og at det ikke er mulig å velge styrkeforholdet blant disse i de forskjellige modusene.
Som tidligere er det en slags hovedmodus hvor du sammen med inntil tre andre skal gå igjennom de klassiske rundene hvor du bygger poeng, taper poeng, stjeler fra andre osv. Det er kommet noen nye tilskudd inne i hovedmodusen, og spesielt den nye snikskytter-runden, hvor du kan eliminere dine argeste konkurrenter og ved hjelp av litt taktikk dra med deg en bunke poeng fra runden. Spillmotoren er merkbart hurtigere enn sist, og utvidede muligheter og tillegg i hurtigmoduser kan tyde på at dette er et punkt utvikler har valgt å fokusere på.
Mulighet for inntil åtte spillere
Buzz: The Big Quiz kommer med fire nye ”buzzere”, noe som igjen betyr at du ikke trenger å ha det gamle spillet, men samtidig også at det denne gang kan være åtte stykker med. Selv om ikke alle modusene tillater åtte spillere, er det alltid morsomt å fyre en hurtigquiz med fullstappa stue.
I det forrige spillet var øret den viktigste sansen, og du skulle høre deg frem til hva som var det rette svaret. Bildemediet fungerte bare som et slags grensesnitt. Denne gangen kommer øynene til sin fulle rett når du må gjenkjenne ting på bilder, i videosnutter osv. Det som irriterer her, er at bildene noen ganger er overmåte små. Dette vil igjen si at den av de åtte som må sitte lengst unna TV-en (med mindre denne er stor), burde ha falkeblikk.
Bortsett fra at spørsmålene er altomfattende og at man kan spille åtte spillere, er rammene rundt spillet akkurat den samme. Det er riktignok noen nye figurer å velge i blant, men dette har ikke så mye med selve spillingen å gjøre. Noen nye moduser har tiltrådd, og enkelte av dem er ganske amputerte. I en av disse kan du som spillmester stille spørsmål selv (muntlig) og bruke den konvensjonelle PlayStation-kontrollerne til å dele ut poeng til de som svarer riktig. Spillet blir redusert til en slags mekanisk poengfordeler.
Trasig enspiller
En enspillermodus måtte selvfølgelig med. Det er faktisk få spill jeg kan tenke meg som er kjedeligere å spille alene enn Buzz. Dette er uten tvil et flerspillerspill, og hele konkurranse-aspektet forsvinner om du ikke har noen å spille med. Jeg tror dette gir nogenlunde samme underholdningsverdi som å spille Trivial Pursuit eller Monopol med dine imaginære venner.
Et annet stort pluss er at de på lydsiden har gitt Thomas Strzelecki sparken som Buzz. Den nye stemmen er morsommere, mer leken og makter i mye større grad å engasjere og opprettholde det gode tempoet.
Til tross for at det egentlig er mye nytt pakket inn i den gamle rammen, føler jeg ikke at jeg sitter og spiller et splitter nytt spill. En tanke om at jeg har gjort dette før ligger i bakhodet og knuger, og man orker sjelden mange runder på rad. De samme spørsmålene dukker overraskende fort opp igjen, og jeg synes det er litt merkelig at det ikke skal være mulig med en database som tillater at man spiller to runder hurtigquiz etter hverandre uten at 10% av spørsmålene også var med i den foregående runden.
Konklusjon
Buzz er tilbake mer dynamisk, velpolert og bedre enn sist. Dessverre mister spillet noe av sin glans, på grunn av at du egentlig føler at du spiller en tilleggspakke. Til tross for dette, kan jeg garantere at de som likte Buzz også kommer til å like dette. Om du var en av de som ikke hadde mye peiling på musikk og havnet sist i det forrige spillet, har nok muligheten for revansje sjelden lagt mer åpen.
PS: Den store gambling- og nachspielmodusen Buzz på finsk utgår denne gang da de av en eller annen grunn har valgt å ekskludere vår morsomspråklige nordiske venn fra versjonen.
