I november kom det frem at flere store kjeder planlegger å presse utgivere til å slutte å implementere Valves Steam-system (slik for eksempel Civilization V, Fallout: New Vegas og Call of Duty: Black Ops gjør), ved å nekte å selge slike spill i butikk.
Grunnen skal være at de mener Steam er en konkurrent, og at de dermed ikke ønsker å selge et produkt som installerer Steam på kjøpernes systemer. De hevder dette vil påvirke brukerne til å kun kjøpe spill via Steam, og ikke i vanlige butikker.
– Utgiverne skaper et monster. Vi forteller dem nå at de må slutte å implementere Steam i spillene sine, sa en representant for en kjede til britiske MCV.
Dette har naturlig nok skapt debatt, og nå har Darryl Still, som er internasjonal sjef for utgivelser hos den Russland-baserte PC-utgiveren 1C Games, skrevet et spennende innlegg hos MCV. Her går han i detalj om hvordan utgivelsesprosessen fungerer i praksis, og hevder kjedene kun har seg selv å takke for situasjonen de nå befinner seg i.
– Oppfører seg som bortskjemte småunger
Han påpeker at PC-spillenes hylleplass i vanlige butikker har krympet regelmessig i flere år, og at det som PC-utgiver har blitt stadig vanskeligere å få solgt spillene sine der. Dette gjelder også spill som jevnlig har fått over 80% i anmeldelser.
Dette mener han har vært en avgjørende årsak til at digital distribusjon har tatt så av på PC – kundene har rett og slett blitt tvunget til å kjøpe spillene de er interessert i via Steam og andre portaler, fordi de er vanskelige å finne i vanlige butikker.
Naturlig nok er han ikke imponert over butikkenes måte å svare på:
– Noen sa at reaksjonen deres minner om et lite barn som kaster bort leketøyet sitt fordi han ikke lenger er interessert, men som begynner å skrike med en gang et annet barn plukker det opp for å leke med det. Metaforen er perfekt, spesielt med tanke på unnskyldningen jeg stadig får servert fra bransjen.
Unnskyldningen han refererer til er at det ikke er etterspørsel etter spillene deres. Han er imidlertid uenig, og trekker fram et morsomt eksempel.
– Jeg husker et møte i mitt kontor med en utgiverpartner som fortvilet prøvde å forklare hvorfor den første bestillingen fra en stor kjede kun var på 30 enheter. På det tidspunktet hadde jeg Steams dataside til dette produktet oppe på skjermen, og her oppdateres salgene jevnlig.
Still forteller videre:
– «De har tatt inn ett spill for hver av deres 30 største butikker. Det er ikke noen etterspørsel fra kundene deres», sa utgiveren. Jeg tittet på skjermen og trykket «oppdater» på nettleseren. «I løpet av den tiden du har brukt for å forklare at det ikke finnes noen etterspørsel, har Steam solgt 45 enheter», sa jeg.
Butikkdistribusjon er dårlig butikk
Still fortsetter med å gi oss interessante detaljer om hvordan pengene fordeles når en kunde kjøper et spill over disk. Butikken vil ifølge Still generelt gi utgiverne 40% av pengene etter et salg. Det vil si at hvis spillet koster 30 britiske pund, får utgiveren 12 pund.
Siden 1C er basert i Russland, er de generelt avhengige av utgiverpartnere som kan bringe spillene deres ut på markedet i andre deler av verden. Dermed får de kun cirka 4,25 pund, siden utgiverpartneren deres tar sin del av kaken.
Disse tallene inkluderer ikke tap som kommer som følge av skadde eksemplarer, returer og andre ting. I tillegg skjer utbetalinger mellom partene ved slutten av hvert kvartal.
– Så la oss si at utgiveren får ti pund og utvikleren får tre pund, og pengene er på kontoen din fem måneder etter at kunden har betalt tretti pund.
Deretter trekker Still frem hvordan det fungerer via digital distribusjon. Hvis spillet koster 30 pund, vil 1C som utgiver få mellom 60 og 70 prosent av pengene, og disse vil de få ved månedens slutt.
– Wow. Så for å oppsummere: Hvis et spill selges over disk i dag, kan vi få tre pund innen utgangen av mars. På et digitalt salg, kan vi ha tjue pund innen jul.
Mange fordeler
Still understreker at 1C jobber med 26 forskjellige digitale portaler, ikke bare Steam. Selv om Valves system er dominant, sier han at det er plass til andre partnere også, og trekker frem GamersGate, Impulse, Direct2Drive og de mer ukjente Green Man Gaming og Get Games.
Han sier også at i motsetning til med vanlige butikker, ber ikke de ulike portalene stadig om bedre vilkår enn sine konkurrenter.
Still trekker også frem de digitale portalenes fleksible priser som en fordel. Begrensede perioder hvor spill er på billigsalg kan resultere i store inntekter, og mange nye kunder, som så snakker om spillet og gjør det mer interessant også etter at prisen har gått tilbake til det originale nivået.
– Kreativ utnyttelse av priser, salg og den litt eldre katalogen er noe jeg er overbevist om at tradisjonelle butikker kan lære mye av. Det frustrerer meg stort at når et spill er seks måneder gammelt, kastes det i tilbudskassen for så å aldri komme opp igjen. Vi har en ti år gammel simulator som fortsatt selger regelmessig på digitale plattformer, sier Still.
Til slutt har han en krass advarsel til butikkene som vurderer boikott av Steam-systemet:
– Steam er her for å bli. Kjedene må kommunisere og jobbe med utgiverne, i stedet for å diktere og herske, for å sikre at det samme kan sies om dem.
