Hvis du har spilt et av Grand Theft Auto-spillene kjenner du deg kanskje igjen i denne situasjonen: Du ser en buss kjøre forbi, og får umiddelbart lyst til å stjele den. Biler er morsomme nok, men med en buss vil du være kongen på veien. Så, du setter himmel og jord i bevegelse for å få knabbet bussen, og føler et skikkelig rush i det du setter deg inn, trykker ned gasspedalen og hører den kraftige motoren brumme godt. Men etter at den første fascinasjonen over å sitte bak rattet på en buss er over, tar det ikke lang tid før du blir lei. Det er rett og slett ikke spesielt morsomt å kjøre buss.
På én måte er det slik med Bus Driver også. Det er et spill som har fått overraskende mye oppmerksomhet i diskusjonsforumet vårt, og mange gledet seg til utgivelsen. Det gjorde jeg også, og da jeg fikk sjansen til å teste spillet for Gamer.no var jeg ikke vond å be. Men, som i Grand Theft Auto, tok det ikke lang tid før det slo meg at det faktisk ikke er så veldig morsomt å kjøre buss.
Greit nok, det skal egentlig ikke være så morsomt. Dette er ikke bussversjonen av Big Mutha Truckers, det er en simulator. Utviklerne har aldri reklamert med action, og det ville være urettferdig å kritisere dem for å ikke ha lagt inn masse urealistisk spenning i en simulator. Heldigvis er det heller ikke slik at Bus Driver er blottet for underholdning – det er et artig og til tider ganske tilfredsstillende spill, som på mange måter gjør jobben sin på en helt grei måte. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har spilt det mye mer enn jeg trodde jeg kom til å gjøre.
En bussjåfør, en bussjåfør
Bus Driver forsøker å tilby en rimelig realistisk opplevelse av hvordan det er å være bussjåfør. Her får du i hovedsak tre utfordringer: Å holde ruten, å holde trafikkreglene og å holde passasjerene fornøyde. Den første utfordringen sier seg selv; du får tildelt en viss tid på å komme deg fra ett busstopp til et annet, og jo mer tid du bruker utover denne, jo mindre populær blir du. Den neste er like klar; du bør blinke riktig i kryss og når du skifter felt, stoppe på rødt lys og unngå å befinne deg i motgående kjørefelt. Den siste utfordringen går på å unngå å utsette passasjerene for ubehag, som kollisjoner og kraftige nedbremsninger.
Handlingen foregår i og rundt en middels stor by, og hvert oppdrag består av en enkelt forhåndsbestemt rute. Spillet inneholder flere typer busser, fra amerikanske skolebusser til britiske dobbeltdekkere, men selv om alle har unike egenskaper, er det ikke slik at de føles spesielt unike å kjøre. De er alle trege, tunge og lange, og de bruker alle svært lang tid på å bremse ned på en trygg og behagelig måte. Ren kjøreglede får vi ikke så mye av, men det gir likevel en slags pervers tilfredsstillelse å være en velfungerende del av det trafikalske maskineriet.
Det er ikke spesielt vanskelig å kjøre buss, men det er noen ting du bør huske på. For det første, er det ikke noe som heter å bremse for tidlig. Passasjerene klager høyt og tydelig med en gang du bremser litt for kraftig, så det gjelder å ta nedbremsningen gradvis og over lang tid. Dette er spesielt viktig å huske på foran røde lys, eller (skrekk og gru) grønne lys som har stått en stund. Det andre du bør huske på er at bussen ikke svinger på en femøring, og at den tar mye plass. Friluftsliv er hyggelig, men passasjerene dine foretrekker det om du holder deg på vegen.
Det er en mann med godt humør
Bus Driver høres kanskje ut som et avslappende spill, men det er i realiteten ikke tilfelle. Sjefene dine er nemlig noen sadister, og rutetidene de har satt opp er ekstremt vanskelige å overholde – i alle fall hvis du planlegger å kjøre på en noenlunde trafikksikker måte. Skal du rekke å komme gjennom ruten uten for store forsinkelser må du enten kjøre helt perfekt, eller foreta massevis av farlige forbikjøringer og kjøre på rødt lys.
Dette har både positive og negative resultater for gameplayet. For det første gir det oss et veldig klart og tydelig mål å jobbe mot, som gjør det fristende å prøve om og om igjen til vi greier det. Bussene er som sagt ikke supermorsomme å kjøre, og hadde selve kjøringen vært i sentrum for spillopplevelsen, hadde det sannsynlivis ikke vært spesielt fristende å bruke mye tid på dette spillet. Fokuset glir raskt over på å holde ruten, noe som fører til konstante, nervøse blikk på klokken og kraftig tankevirksomhet med en gang du ser et potensielt problem foran deg på veien. Du får knapt tid til å tenke over at du egentlig gjør noe så kjedelig som å kjøre buss.
Og har han ikke godt humør
På en måte kan vi sammenligne det å spille Bus Driver med å gå til bussholdeplassen i virkeligheten. Det er sannsynligvis kjedelig i seg selv, spesielt om du har tatt turen noen ganger, men med en gang du er litt sent ute, blir det raskt mer spennende. Plutselig blir den vante gamle veien til en utfordring som må overkommes så raskt som mulig.
Men dette er ikke alltid en spesielt god spenning, og som i virkeligheten, kommer frustrasjonen ofte snikende i Bus Driver. Ekstratiden du må bruke på å vente hvis du for eksempel ikke rekker forbi ett enkelt lyskryss før det går fra grønt til rødt er som regel nok til å ødelegge alle sjansene dine om du ikke begynner å bryte trafikkreglene. Det virker imidlertid som utviklerne har skjønt at tidsfristene deres er alt for strenge, for straffen for å ikke overholde dem (eller bare blåse en lang marsj i trafikkreglene, og kjøre som et villdyr) er aldri særlig stor.
Dette gjør det fristende å lure på hvorfor de ikke bare la inn noen litt mer overkommelige tidsfrister i utgangspunket, og heller straffet spillerne hardere for å rote det til. Slik det er nå, er det nesten umulig å kjøre perfekt, samtidig som du egentlig kan kjøre så elendig du bare vil, uten at spillet straffer deg. Greit nok, du kan ikke kollidere med hver eneste bil du møter, og forvente å få en god karakter til slutt, men du kan gjøre nok til at en virkelig bussjåfør hadde mistet jobben, lappen og sannsynligvis også friheten i noen år, før det begynner å merkes skikkelig på poengsummen din.
Da er han ingen bussjåfør
Som underholdningsprodukt, er Bus Drivers største problem selve konseptet. Oppdragene blir ganske ensformige etter hvert, for selv om rutene blir lengre og tidsfristene blir knappere, introduseres det lite nytt (med unntak av et par oppdrag der du kjører fengselsbuss, og av en eller annen grunn får lov til å drite i trafikkreglene). Lastebilspillene fra samme utvikler fungerer mye bedre, fordi de gir deg stor frihet til å gjøre hva du vil. Slik frihet fungerer selvsagt ikke med busser, da en viktig del av hele konseptet med offentlig transport er at det skal være forutsigbart. Som passasjer skal du kunne vite hvor bussen kjører, når den kommer, og når den er fremme.
Derfor er det litt vanskelig å se for seg hvordan utviklerne skulle ha piffet opp spillet, når temaet er såpass fastlåst. Kanskje de kunne ha gitt oss større frihet til å velge vår egen rute (i alle fall når vi kjører turbuss), eller innført noen uforutsette utfordringer som trafikkuhell, men det er ikke sikkert det hadde hjulpet så veldig.
I forhold til simulatorer har jeg som regel én viktig forventning, nemlig førstepersons synsvinkel. Det får vi ikke i Bus Driver, og det synes jeg er synd. For det første tror jeg det rett og slett hadde vært mye kulere å se handlingen fra sjåførens egen synsvinkel, og for det andre er det tider hvor kameraet vi får ikke holder helt mål (spesielt i svinger). Bussen tar også opp ganske mye plass på skjermen.
Spillet kan være litt artigere å spille hvis du bruker ordentlig ratt og pedaler, og det er også mye lettere å bremse ned skikkelig hvis du har en analog bremse i stedet for det digitale tastaturet. Bortsett fra dette er det ikke noen spesielle fordeler med å bruke ratt, da bussen stort sett kan styres like greit med tastaturet.
Grafikken er ikke akkurat spektakulær, men utviklerne har likevel klart å lage omgivelser som ser og føles ganske autentiske ut. Det er overraskende mye å se ved siden av veiene, og variasjonen er god. Det er faktisk ganske hyggelig å kjøre rundt i byen de har laget. Lyden er helt som forventet, med en forglemmelig tittelmelodi og rimelig realistiske motorlyder (samt den hyggelige lyden av bussdøren som åpnes og lukkes). Det er ingen ting her du vil legge merke til, men jobben gjøres godt.
Konklusjon (jeg er ingen bussjåfør)
Som en bussimulator gjør Bus Driver i utgangspunktet jobben sin helt greit. Det er aldri veldig morsomt, men det surrer og går, og evner på en eller annen måte å både underholde og skape avhengighet. Dessverre feiler det totalt med vanskelighetsgraden, ved at det på et eller annet vis makter å være alt for vanskelig og alt for lett på samme tid. På den ene siden er det nesten umulig å klare å holde ruten samtidig som du følger trafikkreglene, og på den andre siden straffes du ikke nevneverdig om du kommer for alt for sent eller kjører som et svin, uten å bry deg om verken reglene eller passasjerene. I tillegg blir spillet ganske ensformig i lengden, og selv om det er artig i noen timer, er det neppe et spill du kommer til å spille spesielt lenge.
Merk: Bus Driver selges direkte fra utviklerne i SCS Software. Om du fortsatt synes Bus Driver høres ut som et spill du kan ha glede av, bør du laste ned prøveversjonen. Du finner den hos SCS Software og Gamer.no.
