Mer arkade enn realisme
Så klart, det er viktig å kjøre reint og raskt. Farlig, men reint kan man vel si. Skulle uhellet være ute og du ikke kan unngå et kræsj så trenger du ikke fortvile. Bilen din kommer til å være like hel etter kræsjen, vel og merke etter du har sett kræsjen i sakte film flere ganger. Bilen tar mye skade, det er feite kameravinkler og lyden i kollisjonene er glimrende, lydene i kollisjonene er vel kanskje det beste ved hele lydbildet i spillet. Etter en sånn fatal kræsj kunne man tro det hele var over, men den gang ei. Bilen vil automatisk settes i spill igjen et stykke lenger fremme på banen, i fart. Deretter er det bare å kjøre videre og håpe du ikke tapte for mange plasser på uhellet.
Spillet er som de fleste bilspill bygget opp rundt forskjellige turneringer som utvikler spillet, gjennom å vinne en turnering åpner du for flere turneringer, nye baner og muligheten til å vinne nye biler. For å vinne må du komme inn til en på forhåndsgitt plass i hvert løp, eller bedre. I noen løp kan det hende det holder med en andreplass, mens det i andre løp kreves at du vinner. Gjennom de 3-4 første turneringene var dette enkelt, altfor enkelt, og det tok meg kort tid å komme så langt, det holdt for det meste å kjøre et race en gang. Etter hvert ble det noe vanskeligere, men ikke før i den aller siste turneringen ble det skikkelig vanskelig.
Ved å vinne åpner man som sagt for videre spill, og man åpner også opp noen forskjellige spesial-moduser. Du kan enten kjøre "challenge", hvor målet er å slå en annen bil, eller kjøre en såkalt "survival"-modus. I "challenge" vinner man den bilen man kjører mot. Disse utfordringsløpene var rimelig enkle, og det tok ikke lange tiden å ha fylle opp stallen med fete biler. I "survival" er målet å kjøre gjennom et helt løp uten å kræsje, ved første lille kræsj er løpet over og du har tapt. Den modusen var veldig vanskelig. Du har også muligheten til å spille rene tidsprøver, hvor du spiller alene, uten andre motstandere. De eneste andre som er på veien er bilene som utgjør den vanlige trafikken i spillet, noe som kan vise seg vanskelig nok å håndtere.
Middelmådig grafikk
Grafikken i spillet er velgjort, muligens ikke altfor detaljert over alt, men jamt over god. Bilene i spillet er ikke så ekstremt detaljert som i andre bilspill til konsoll, de kommer ikke opp mot bilene i "RalliSport Challenge" på Xbox for eksempel. Allikevel passer bilene veldig bra inn sammen med resten av grafikken, og sammen med store brett og masse trafikk gir de et pent spill. Jeg likte spesielt hjulene og felgene på bilene. De var veldig godt laget, og ga bilene et røft utseende. Greit, jeg er litt stylingfreak og det kan ha noe med saken å gjøre.
Banene i spillet er veldig godt laget, og det er tydelig at utviklerne har hentet mye inspirasjon fra amerikanske og europeiske veier. En av banene er tydelig inspirert av Paris, det var i alle fall det første som slo meg. Det minnet veldig om den gangen jeg selv kjørte rundt i Paris. Forskjellen var at jeg holdt meg under 120km/t i det virkelige liv, mens man i Burnout burde holde minst 200 km/t for å klare seg. Andre baner minnet veldig om middelhavslandene og noen om amerikanske storbyer og landeveier. Jeg fikk på en måte en slags følelse av å kjenne meg igjen i veiene, det var baner som minnet meg om når jeg kjørte rundt i Canada for noen år sida, et annet brett minnet veldig om når jeg kjørte rundt i Paris og et annet igjen minnet meg og veiene jeg har kjørt på i Spania og Sør-Frankrike. At utviklerne har klart å få til dette uten at banene blir kjedelig og platte er intet mindre enn imponerende, jeg tror vel det er første gang jeg i et bilspill fikk nettopp den følelsen. Og det er flott, for det er en deilig følelse å få fra et spill.
