Burnout-serien har klart å skape sin helt egne, unike spillsjanger, hvor motstandere og trafikk blir til våpen i en kamp for å overleve motoruniversets egen evolusjonsteori. Kjør fortere, vær hardere og spark mer bakskjerm enn konkurrentene på fire hjul. Det er min verden, og det gjelder å få markert reviret mitt så tidlig som mulig. Naboen aner fred og ingen fare der han skvetter oljeflekker på lyktestolpene, men jeg har helt andre planer på gang når jeg kommer susende over bakketoppen på en måte som gjør den rammeste F-16 sjalu. Vi ses i evigheten om du noen gang får bremset ned igjen, Jensen.
Hvis ting går bra
La oss få avklart det mange lurer på med en gang. Ja, dette er like morsomt som det har vært tidligere, og nei, det er ikke all verdens enorme endringer fra forrige spill i serien. Men de endringene som er her, er definitivt verdt de 20 timene du bruker på å komme deg gjennom spillet fra start til slutt. Det er noe spesielt med å sitte med et flunkende nytt Burnout-spill i hånden. Det er ikke bare spilleglede, det er spillelykke. Det er definisjonen på hva en arkaderacer skal inneholde, og en lærebok i hvordan du fint kan bytte ut en kopp realisme til fordel for genial underholdning.
Dersom du på magisk vis har klart å unngå Burnout-serien tidligere, så går det hele ut på å bevise hvem som er kongen (eller dronninga) av bilkjøring i bymiljø. Mennesker, hvis eneste mål er å komme seg levende til jobb akkurat denne dagen, er det eneste som hindrer deg i å være både storting og regjering i Burnout-landet. De puttrer av gårde i et bedagelig tempo og aner ikke at de er den eneste hindringen for seks lykkegravere på vei til rikdommen. Det er hensynsløst, det er urealistisk og det har pleid å være utrolig gøy. Forrige spill i serien ga oss en rekke nyheter, og det ble mulig å sende motstanderene ut i en evig søken etter fast veibane ved hjelp av såkalte "takedowns". For å kunne holde full fart og gassen i bånn konstant, må du ta sjanser, utfordre sjebnen og vise at du har baller av stål. Aggresiv (og idiotisk) kjøring belønnes i form av en turbobonus, og med ekstra krutt under panseret kommer verdensherredømmet nærmere og nærmere.
Bilutvalget er som Mozart, klassisk i sin egen sjanger. Her er det fortsatt ingen lisensierte biler (meget forståelig med tanke på hvilke ødeleggelser lykkelige deltakere i dette spillet skal gjennom), men et rikt utvalg av biler med forskjellige egenskaper. Noen egner seg best til ren og skjær kræsjfesting, mens andre bakkesubbende monstre med glede parkerer en familiebil før far i huset har rukket å sanse at noen vil forbi Suzukien i akselerasjonsfeltet. Det er et hav av biler å låse opp, så enhver person med en viss samlemani har mange timer foran seg med ihuga spilling for å nå det ultimate målet med 100% innsamlingsratio. Hvert baneområde har et utvalg utfordringer og "takedowns" som skal utføres, slik at du kan få låst opp spesielle biler for hvert område.
Knappeknusing
Banemiljøene er fortsatt i det tradisjonelle Burnout-hjørnet, og låner heftig fra japanske storbyer, europeiske fjellandskap og sommerstemning i Florida. Det som imponerer denne gang er at banene har blitt mer avanserte, det er flere valgmuligheter og det har blitt veldig morsomt å suse fra snarvei til snarvei. De alternative kjørerutene muliggjør vertikale uttakninger, hvor du plasserer hele bilens vekt i taket på en stakkars motstander som kjører i fred og ro lenger nede i landskapet. Det nye detaljnivået på banene bidrar også til å skape en om mulig enda større fartsfølelse enn tidligere, og det føles nesten feil å overhodet ikke ense bremseknappen i det verden rundt svinner hen i en unison grøt. Hjernen setter seg selv i høygir og blir travelt opptatt med å forsøke å registrere alle bevegelsene i skjermkanten.
Spillet inneholder fortsatt en egen kræsjmodus, og det er fortsatt mulig å få kjerra til å eksplodere i et fyrverki av skrapbiter. Forskjellige biler har forskjellig kraft på eksplosjonen (som du selv kan bestemme når skal inntreffe, etter at du har sørget for at et visst antall biler har stilt seg i kø til bilkirkegården), og det er du som er ansvarlig for at effekten blir så overlegent bra som du selv vil ha det til. Etter at du har samlet opp nok bilvrak starter et knappeknusingshelvete i kamp mot klokka. I løpet av fem sekunder skal måleren dyttes opp på 100% styrke, og hvor fort du må trykke på den stakkarslige knappen avhenger av hvor sterk eksplosjonseffekt bilen har. Dette er en utfordring selv for den mest erfarne knappeknuser, så det er like greit å legge seg i hardtrening med en gang.
