Utrykningspolitiet, Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet og mange med dem gremmes helt sikkert over spillene i Burnout-serien. Spillene har egentlig bare ett eneste fokus, smadre biler til du blør fra øynene. Den forrige utgivelsen, Takedown, var en stor kommersiell suksess for EA, og da er det kanskje ikke rart at oppfølgeren allerede er i siste utviklingsfase hos Criterion Games. Vi tok oss en liten tur til EA for å teste alle krasjofiles våte drøm, skuffelse ble raskt et ikke-tema.
Den søte hevn
Først kan vi ta litt om barnets navn, kledelige Revenge. Få av dere blir sjokkert når jeg avslører dette betyr hevn på norsk. Når det kjøres løp vil du naturligvis havne i klammeri med dine konkurrenter, og enkelte er mer aggressive enn andre. Hvis du stadig blir plukket på av en bestemt fører eller du liker å plage han, så er det oppgjørets time nær. Alle bilene har en blå pil over seg, og denne vil bli rød når forholdet dere imellom blir sårt. Den gode nyheten er at du får desto flere poeng for å smadre biler som er markert med rød pil, for hva er vel søtere enn en velplassert og knusende hevn?
Den kunstige intelligensen er i følge EA kraftig forbedret fra Takedown, og spillet vil være langt vanskeligere å mestre til det fulle. Vi fikk tidlig merke hvor aggressive dine konkurrenter er, selv når du suser av gårde i 250 km/t. Her får du ikke mange sekundene for deg selv, og hevnlystne motstandere er nesten mer fokusert på å ødelegge for deg enn å selv vinne løpet. Dette er positivt, men bare til et visst punkt. La oss håpe spillet ikke vil bære preg av overdreven mobbing for deg som eneste menneskelige spiller. Er motstanderne alt for smarte vil spillets underholdningsverdi antageligvis synke merkbart.
Angrip trafikk
Banene vi fikk testet var Detroit og Tokyo. Både "Race" og "Traffic Attack" var tilgjengelig i førstnevnte mens det kun var mulig å teste "Race" i Japans hovedstad. Intensiteten i spillet er enda mer fremtredende i Revenge i forhold til Takedown. Hovedgrunnen er et nytt element hvor du kan krasje i stort sett alt av biler som kjører i samme retning som deg. Resultatet blir at gnistene hagler rundt ørene dine konstant, glass og metallrester flyr veggimellom og mulighetene for spektakulære krasj blir desto større. Ja, du kan til og med bruke andre biler som prosjektiler i kampen mot dine anrgeste rivaler, for en fryd! "Traffic Attack" er den modusen som er skapt kun for at du skal kunne lage så mange totalvrak på din vei som mulig. Her kan du få ut frustrasjonen etter å ha slitt deg igjennom rushtrafikk på vei hjem fra din dørgende kjedelige jobb. Er ikke dette god terapi så vet ikke jeg.
En annen nyhet i Revenge er at du kan bruke gode gamle "Crashbreaker" i samtlige moduser. Etter at du har blitt totalvrak kan du ikke bare styre bilkroppen rundt i sakte film for å hindre dine konkurrenter, du kan detonere bilen med enorm effekt. La oss håpe en forbedret flerspiller tar dette med i betraktning, da kan vi vente oss en svært spennende og uforutsigbar spillopplevelse. Angrep fra luften er også noe nytt, og med flaks kan du utføre såkalte "Vertical Takedowns". Dette kan utføres når du kommer ned fra svev etter å ha hoppet på for eksempel ramper. Jeg klarte det én gang, og det var svært tilfredsstillende å knuse din motstander fra taket og ned.
Åpen verden
Krasjemodusen var ikke klar for testing, men basert på informasjonen vi fikk virker også denne svært spennende. Den kan beskrives som golf, bare at du har en diger bil istedenfor den lille hvite golfballen. At du kommer luftbåren inn i store veikryss er kanskje ikke særlig realistisk, men tenk på scenene som vil utspille seg! I tillegg får du det beste av det gamle, blant annet nevnte "Crashbreaker".
Utvikler Criterion har forsøkt å gjøre Burnout: Revenge til en åpen og ulineær opplevelse. Måten dette blir gjort på er å lage en drøss med alternative ruter. Du vil gå glipp av masse action om du bare kjører "rett frem". Videre er det mange hemmelige bonuser som kan låses opp, så spillet ser ut til å ha et sterkt kort oppi ermet når det gjelder varigheten. Det handler ikke bare om å bli best, du må kjøre med knusende stil og gjerne litt utenfor allfarvei.
Selv om koden vi testet var langt i fra ferdig rent teknisk (50-60 prosent) imponerte spillet visuelt. Detaljrikdommen både når det gjelder biler og banene er solid. Når du ser at det faktisk glinser pent av lakken som dekker ditt fremtidige vrak, ja da kan du ikke gjøre annet enn å glise bredt. Criterion har gått fra en grafikktype som er litt tegneserieaktig i Takedown til å nærme seg den virkelige verden merkbart. La oss bare håpe det ikke blir alt for realistisk, noen skrudde mennesker kan da gjøre norske veier til en eneste stor krasjeorgiearena.
Lyden er også en fryd, men unntak av et litt stereotypt lydspor. Også her vil vi tro mye vil bli annerledes, og på Xbox kan du jo legge inn dine egne favoritter. Ellers er det bare oppturer. Under gigantiske krasj er lyden svært godt balansert og greier sammen med det visuelle å formidle en mektig opplevelse. Videre forandres lyden i takt med de ulike miljøene du kjører rundt i, her er det full pakke med dynamisk ekko og det hele.
Konklusjon
Burnout: Revenge kommer med lovnad om enda mer action for penga en noensinne, og så langt ser ikke spillet ut til å være en løftebryter. Riktignok fikk vi ikke muligheten til å teste alle modusene, men det som var tilgjengelig oste av kvalitet. Krasjing er selvsagt hovedfokuset i Revenge, men spillere med et velutviklet konkurranseinstinkt vil også se verdien i den kompetitive delen av spillet. Visuelt er spillet av toppklasse og fartsfølelsen når du "booster" er tidvis utrolig. Nye elementer gjør at tittelen føles noe friere enn i tidligere installasjoner, kjedelige øyeblikk eksisterer følgelig ikke. Så får vi se da, om trafikken i Norges land blir preget av hevnlysten som vil bre seg fra september. Jeg tror jeg holder meg til apostlenes hester enn så lenge, bare for sikkerhets skyld.
