Den kritikerroste serien Burnout er tilbake i sin tredje utgave, etter sigende fetere og råere enn noen gang tidligere. EA har tatt over franchisen på utgiverfronten siden sist, og peprer det hele med sine sedvanlige, sterke sider innenfor musikk og design. I bunn ligger imidlertid fortsatt det vi alle har blitt så glad i, hensynsløs kjøring på et bredt utvalg av veier.
Husk hjertemedisinen
Burnout-serien går ut på å ta (u)nødvendige sjanser, noe som fører til at man får en eller annen form for belønning. Denne belønningen er som oftest et lager av turbokrefter som gir deg muligheten til å parkere alle motstanderne for et par sekunder, før tanken er like tom som kontoen til Acclaim. Dermed er det kun en ting å gjøre - ta sjanser ofte. Her gjelder det å kjøre mest mulig i feil kjørefelt, å sneie andre trafikanter med en hårsbredd margin og å legge kjerra i en skikkelig bred sladd rundt svingene. Den som intet våger, intet vinner.
Den mest markante nyheten denne gang er som tittelen tilsier, konseptet om såkalte "Takedowns". Dette involverer å ta en motstander og en fryktløs sjåfør, for deretter å sørge for at førstnevnte blir pent plassert utenfor banen av sistnevnte. Etter en vellykket aksjon mot en motspiller, økes kapasiteten på turbolageret ditt, samtidig som herligheten blir full av både glede og kraft. Skulle du derimot være urutinert nok til at noen sørger for at din egen bil sendes til de evige jaktmarker, kan du avskrive den samme kapasiteten på tanken. Det hele blir dermed en innbitt kamp om å få fienden av veien, og det skulle gjerne ha vært gjort allerede før start.
Verdensturné for bilgale
Spillet har blitt enda mer omfattende denne gang, med en gedigen "Burnout World Tour" på planen. Etter oppstart i USA vil du få besøke både Europa og Asia på ditt korstog for gull i samtlige løp. Variasjon blir det både for banetype og løpstype, der den vante spennvidden fra trange, farlige bygater til landlige omgivelser nok en gang gjør seg gjeldende. Det hele ser veldig kjent ut for de av oss som har vært noen runder i maskineriet tidligere, og det fungerer jo aldeles utmerket fortsatt.
Variasjonen innenfor løpstyper går fra de mer tradisjonelle løpene hvor det er utelukkende om å gjøre å komme først i mål, til rene kræsjorgier der det er den endelige dollarverdien på dine ødeleggelser som teller. Begge disse bør være godt kjent fra tidligere spill, men Criterion har heldigvis utvidet konseptet med flere nye, spennende typer. I sammenheng med det nye "ta rotta på motstanderene"-opplegget, har det blitt lansert en egen spillmodus under navnet "Road Rage". Her gjelder det å sende de andre på sine egne, fredelige seilturer ute på landskapets uendelige sjø, før din bil blir totalvrak. Skaden du pådrar deg underveis blir nemlig ikke stilt tilbake etter hvert kræsj i denne modusen, slik vi er vant med fra tidligere.
67. Tallet er 67.
Underveis som du henter inn såkalte Burnout-poeng, vil du kunne låse opp nye spesialbiler. Det samme skjer etter hvert som du har samlet inn et visst antall gullmedaljer, forårsaket et visst antall dollar i skade eller har fått gode nok resultater i en viss bilklasse. Totalt frister spillet med 67 biler, så det er nok en gang bare å sende eventuelle barn tidlig til sengs og kanskje gi kona et par ekstra bøker til bursdagen. Skal du ha noe som helst håp om å få låst opp absolutt alt, bør du nok legge ned en del timer i arbeidet.
Spillet er tilnærmet identisk på PlayStation 2 og Xbox, men Xbox kan friste med et mer polert grafisk uttrykk, samtidig som grensesnittet føles langt mer responsivt på Xbox-en. Kontrollene er klassisk lagt opp på Xbox, der man har de to pistolknappene på undersiden som henholdsvis gass og brems. PlayStation 2 benytter seg av sin egen klassiske vri, der X fungerer som gass og firkantknappen som brems. Dette gjør det dessverre vanskelig å bremse samtidig som man justerer gassnivået, slik at frustrasjonen over kontrollsystemet blir noe større på PlayStation 2 enn på Xbox.
