I motsetning til virkeligheten dør du ikke, men kan nyte spetakkelet i slow-motion og flere kameravinkler. Oppfølgeren fortsetter i pappas ånd, men er det verdt pengene dine?
Burnout 2 er ikke et spill som tar seg selv særlig høytidlig. Realisme og simulator er ord man kastet ut vinduet før man smekka sammen logoen i Photoshop. Det første man legger merke til i et spill er presentasjonen. Her får man ingen fancy intro, ingen dype stemmer med platte voice-overs eller godt gjennomtenkte cut-scenes. En kjekk bonus er at du kan velge mellom å spille i 50Hz eller 50Hz, men dette er en valgmulighet som begynner og bli vanligere og vanligere blant konsollspill. Etter å ha valgt hva en vil stirrer du på den krasjfylte logoen. "Press start", forteller den statiske skjermen meg. "OK", sier fingrene mine og vi er i gang. Du kan velge mellom de sedvanlige modusene som finnes i bilspill, og disse er:
- Championship
- Single Race
- Time Attack
- Offensive Driving 101
- Chrash
Det er i "Championship"-modusen kjøttet og flesket i spillet ligger. Til og begynne med kan du bare velge en enkelt serie løp, men etter hvert som du vinner medaljer låser du opp nye baner, biler og diverse godbiter. Dette med medaljer er en sentral del av spillet. Vinner du for eksempel gull på to baner, men bare får sølv for din prestasjon på det siste brettet låser du opp en forhåndsgitt bolk med ekstra saker. Klarer du derimot å vinne gull i alle løpene låser du kanskje opp en ny modus. Selv om du sammenlagt vinner turneringen betyr det derfor ikke at du har låst opp alt som kan låses opp, og dette oppfordrer derfor til å spille banene om og om igjen helt til du har sett og kjørt alt som kan testes ut. "Single race" går som du sikkert har skjønt ut på å kjøre et enkeltstående løp. I "Time Attack" skal du forsøke å oppnå den best mulige tiden på den aktuelle banen. Etter at du tilbakelegger runde etter runde må du konkurrere med en halvgjennomsiktig spøkelsesversjon av din egen bil som representerer ditt beste løp.
Dette er så absolutt en kjekk måte å vise det på, men ny er den ikke. At det meste har blitt sett før er i og for seg en gjennomgangstone i hele spillet. "Offensive Driving 101" er det heller oppfinnsomme navnet på tutorialen i spillet. Her blir du introdusert med grunnmekanismene i spillet, som egentlig bare er å kjøre som et svin mens du unngår å krasje. Dette gjør at du bygger opp boost, det som er viktigere enn alt annet i spillet og ikke minst det som skiller Burnout 2 fra konkurrentene sine. "Chrash" er en artig modus som ikke eksisterer for stort annet enn å demonstrere hvor hekkans bra kollisjonene er. Du skal rett og slett forsøke å skape mest mulig ødeleggelse og kaos. Klarer du å oppnå noen gitte poengsummer vinner du medaljer og kan gå videre. De første brettene er rimelig enkle affærer, men etter hvert må du tenke deg godt om for å kverke mest mulig firhjulinger. Mitt tips til deg er å forsøke å treffe flest mulig lastebiler og busser, siden disse koster mest og følgelig gir deg mest penger per bil. "Pursuit" er en morsom modus som dessverre må låses opp før den er tilgjengelig. Da styrer du en politibil hvis mål er å treffe motstanderens bil helt til den er ødelagt. Klarer du dette før banen er omme har du vunnet.
