Langt i fra alle heksene ble brent i den blekkmørke middelalderen. Vi har fortsatt sopelimeryttere som tenåringen Sabrina og Magica Fra Tryll blant oss, og nå ser vi ut til å få en ny kjendis i dette spennende yrket. Alicia er hovedpersonen og menneskehetens frelser i skytespillet Bullet Witch på Xbox 360, og vi har testet en uferdig versjon. Det er bare 4-5 år til vår øyensynlige undergang, og da trenger vi selvsagt litt overnaturlig hjelp. I dette visjonære spillet må du ha det lille ekstra for å lykkes, og Alicia har så det monner.
Utradisjonell
Hekser flest stoler på kokekunst og forbannelser for å gjøre sine fiender vondt. Alicia har også magi i bakhånden ute på slagmarken, men det er hennes abnormt lange skytevåpen som bli mest brukt. Komiske demoner blir slaktet ned i dusinvis med dette mektige våpenet, og man går øyensynlig aldri tom for kuler. Siktet virker å være sjenerøst, her trenger du ikke være pinlig nøyaktig for å treffe. Om fienden er langt unna har du også en zoomefunksjon, men denne kan med hell gjøres hakket hvassere – på langt hold vil jeg gjerne drepe med ett skudd til hodet, og det var vanskelig i denne betaversjonen.
Hvis du kommer nært opp til fienden kan du bruke rifla som slagvåpen, med dødelig og beinknusende effekt. Vår kjære heks liker forresten å ha våpenet på ryggen når det ikke er i bruk. Greit nok, men det er synd at hun bruker så utrolig lang tid på å komme i skyteposisjon igjen når fiender dukker opp – dødsfall på grunn av fomling er unødvendig. Heldigvis er Alicia en ekte akrobat, og danser formelig rundt i lufta når kulene hagler som verst. Dette ser flott ut i spillets tredjepersonsvinkel, men dessverre kan hun ikke skyte men hun hopper - en herlig drapsmulighet i beste Matrix-ånd er dermed borte vekk.
Magien er cayennepepperet som gjør gryteretten Bullet Witch til en virkelig sterk opplevelse. Du bygger opp både helse og mana ved å drepe fiender, og sistnevnte kan brukes når du havner i skikkelige kniper. Alicia kan blant annet trylle frem beskyttende vegger og sende biler flygende mot slemminger med tankekraft. Hun kan også kalle på lyn og tornadoer, og da får du for alvor oppleve hvilken kraft som bor i denne småpene heksa. Tidlig i spillet skal du for eksempel sprenge en stor bensinstasjon full av fiender i lufta ved hjelp av lynnedslag, det er intet mindre enn spektakulært.
Alicia er kanskje mektig, men det er ikke fiendene vi har møtt på så langt. Fotsoldatene er demoner som hele tiden lirer av seg vittigheter, og fremstår som parodier av amerikanske soldater fra Vietnam-krigen med sine bare overkropper og sigarer. De elsker naturlig nok å drepe sivile, men det er stort sett alt de kan. På det nåværende tidspunkt fremstår nemlig den kunstige intelligensen som svært svak. Demonene er trege til å reagere og vil gjerne komme helt opp i ansiktet ditt før skuddvekslingen kan starte. Dermed blir det lett for Alicia å plukke dem ned én etter én, uten de store anstrengelsene.
Blodbadet blir underholdningen. Ikke utfordringen av å komme seg forbi disse generiske fiendene. Heldigvis møter du på andre fiender som er litt farligere, slik som "valnøtthodene". Disse svevende hjernene har telepatiske evner, og går ikke av veien for å bruke dem. Du føler deg ikke så høy i hatten når svære biler kommer fykende mot deg i kamp.
Langsynt
Det som imponerer aller mest visuelt er synsrekkevidden. I Bullet Witch kan du se milevis frem eller tilbake på vakre åser og dystre byer. Her kan du faktisk se steder i horisonten som du forlot for lenge siden, slikt gir spillverdenen troverdighet – du føler at du er tilstede i en autentisk verden. Spillet er likevel lineært, som de fleste andre titler i sin sjanger. Alternative ruter gir imidlertid en liten illusjon av frihet, du må ikke utforske hele brettet for å komme deg igjennom. Fysikkmotoren ser ut til å bli solid, og det er herlig å kunne slenge svære objekter gjennom luften mot fienden. Dessuten er mye av miljøet mulig å ødelegge, noe som bidrar ytterligere til intense kamper.
Et par måneder før butikkspill har utvikler likevel en visuell jobb å gjøre også, grafikkmotoren halter nemlig på en rekke punkter. Skyggene fremstår som dårlige og for grove, og disse bidrar ikke til å understreke den ellers dystre stemningen. Brettene er dessuten fulle av usynlige vegger, noe som irriterer grenseløst. Til gjengjeld kan Alicia gå gjennom flere av objektene på brettene. Hun er riktignok heks, men jeg tror ikke dette er en del av hennes magi. Til slutt virker det som om busker har en skuddsikker effekt, fiendene får nemlig mindre skader om de står bak en kvast med planter.
Lydbildet er kanskje ikke uhyre variert i Bullet Witch, men når det står på som verst får ørene dine kjørt seg. Skuddvekslinger og eksplosjoner høres bra ut, og bidrar til sitrende kamper. Dessuten elsker jeg Alicias opplesninger før hun kaster mektig magi, da føler du nesten makten som ligger i håndkontrolleren. En slags fortellerstemme følger deg hele tiden, og gir hint og råd om spillets gang. Stemmegivningen til denne mystiske personen er god, noe som ikke kan sies om dine bondeknøler av noen fiender. Disse er platte, og vitsingen er totalt mislykket. Musikken passer godt med progresjonen i spillet, og poengterer at du befinner deg i en dyster og utrydningstruet verden.
Konklusjon
Mars måned ser ut til å bli spennende for hekseentusiaster, Bullet Witch er nemlig fullpakket med japanskutviklet skyteaction. Kampene er intense i miljøer som raser sammen rundt deg, og magien fremstår som toppen av en allerede mettende kransekake. Alicia er en fryd å styre når hun kan slenge om seg med lyn og torden – når bygninger raser sammen rundt deg skjønner du hvorfor man lager spill av hekseyrket. Fiendene er ikke like imponerende, og blir som oftest et lett mål for vår hovedperson. Dessuten gjenstår det en god del arbeid på spillet før det visuelle holder mål. De enorme brettene gir deg likevel tilfredsstillelse i form av valgfrihet og spennende oppgaver. Det er bare måneder til menneskehetens eksistens trues av demoner på Xbox 360 – har du sopelimen og din spisse hatt klar til action?
