Alle figurene i spillet har f.eks. stemmene til sitt virkelige alter-ego; Willow, Xander, Giles, Spike og så videre. Vel, nesten alle, Sarah Michelle Gellar som spiller Buffy, har av en eller annen grunn valgt å ikke stille opp og låne stemmen sin bort. Likevel, vedkommende som har fått jobben i stedet for henne, glitrer i Gellars fravær. Joda, alt er som det skal når det gjelder å være trofast til serien, men er det nok?
Svært tro til serien
Som et actionspill er Buffy the Vampire Slayer mer eller mindre perfekt. Med sine 50+ slåss-teknikker, fremragende animasjoner og non-stop action, gir det aldri opp i å levere nådeløs "slay-fest". Det første spørsmålet dere gjerne vil ha besvart er antakelig hvordan spillets historie passer inn i seriens? For å si det helt enkelt: perfekt. Spillet endrer ikke på noe av den historien man finner i serien, og den prøver heller ikke å kopiere en eller annen episode som de fleste andre spill basert på film/TV-serier gjør. Som utviklerne sier det selv; "Spillet finner sted i en episode i sesong tre, en episode som på en måte har forsvunnet og aldri blitt vist på TV". Spillet er så tro serien som det kan bli; her finner du alle vennene dine, alle de forskjellige lokasjonene slik som the Bronze, Sunnydale High og så videre, samt en rekke andre velkjente figurer og områder. Uten å røpe for mye kan jeg nevne at vampyren Spike er på ferde, og som den vampyr-slakteren du er blir du dratt inn i et mørkt og alvorlig plot, som naturligvis inneholder vampyrer, zombier og annet pakk. Og du? Jo, du skal pløye deg veien gjennom dem. Ja, det er for såvidt alt du skal gjøre.
Spillet fokuserer med andre ord utelukkende på action. Straks du hiver CD-en inn i din kjære Xbox (den er kjær for deg, vel?) blir du møtt med en introduksjonsfilm som skal belære dere "ikke Buffy-fans" om hvordan denne melkehvite amerikanske jenta har havnet i denne vampyr-slaktende situasjonen. Straks du har sett ferdig den, bærer det inn i spillets første bane som er en slags "training-grounds", hvor du kan bli kjent med kontrollene og hvordan spillet fungerer. Du blir møtt av Giles, din læremester og teleport-extraordinaire (hvordan fyker han rundt på banene på den måten?) som forteller deg at du må forte deg inn i ei kirke som visstnok ligger ved enden av banen. Etter litt hopping, og naturligvis en del fall, begynner action-sekvensene med en gang. Vampyrer hopper ned fra balkonger, kommer med en eller annen kommentar, og glefser sultent mot deg. Giles kaster ned en trepinne til deg, og straks du plukker den opp hører du; "Pointy wooden object!", fra Buffy. En kommentar du vil høre hundre og ørten ganger i løpet av spillet.
Buffy the Vampire Slayer minner deg med det første veldig mye om Tomb Raider. Kvinnelig hovedrolle-innhaver som enhver mann ville være skremt av, mørke og vel-designede områder og non-stop action. Et annet definerende element du finner i begge spillene er de lette, lett fordøyelige puzzles, av den typiske "finn dødninghodet og plasser det her for å åpne den store stygge døra"-typen. Selv om de er elementære, vil de gi deg et avbrekk fra dine stadig pågående slakte-eskapader. Du vil raskt havne i den situasjonen at du prøver å åpne ei låst dør, og straks Buffy sier noe slik som "Ain't gonna happen, time to move on" - da skjønner du at det må noe til få å åpne den, eller at du må finne en annen utvei. Banene er vanligvis fulle av disse puzzlene, og de fleste er ganske vanlige. Likevel dukker det opp en del stilige hendelser nå og da. På en bane får du f.eks. en fiende etter deg som er helt umulig å bekjempe. I det du springer inn ei dør, og ned i en trappeoppgang av tre, faller fienden gjennom trappen og blir foreløpig sidesatt. En annen gang må du finne noe hardt for å slå hull i gulvet i et kirketårn. Løsningen er brilliant som den er morsom: skyt ned tauet kirkeklokken henger i, og se den falle ned gjennom tårnet, for så å brake gjennom gulvet. Har du en bedre idé liksom?
