(Köln, Spillverket.no): For de som ikke er kjent med konseptet fra før kan Brütal Legend sies å være et humoristisk "hack & slash"-eventyr i en åpen verden inspirert av heavy metal-musikk. Det vil kanskje komme som en liten overraskelse for noen at spillet også har tydelige innslag av strategi.
Gjengen bak kreasjonen er Double Fine, med Tim Schafer i spissen. Schafer har tidligere har stått bak absolutte humorklassikere som Monkey Island og Full Throttle, mens Double Fine også var med ham å lage Psychonauts.
Jeg fikk i første omgang anledning til å spille gjennom en omtrent femten minutter lang demo som tar for seg starten på hovedspillet, altså enspillerdelen. Spillet handler om Eddie Riggs – en roadie som rigger utstyr foran konsertene til verdens verste heavy metal-band. Etter et uhell med litt blod og en magisk beltespenne blir Eddie sendt tilbake i tid, til metall-alderen, og der startet vår demo.
Humor fra første stund
Helt fra første stund sørget stemmeskuespillet til Jack Black og de innlagte vitsene for å vekke både smil og høylytt latter hos både meg og de som stod og så på. Det er tydelig at de som har laget dette kan humor. De nødvendige kunstpausene, ansiktsmimikken til rollefigurene og alle de passende (og upassende) kommentarene satt akkurat slik de skal. Moroen ble ikke mindre når spillet etter hvert introduserte den kanskje viktigste birollen i spillet, Ophelia, en skikkelig metalljente som Eddie straks fattet interesse for. Tim Schafer kunne selv entusiastisk avsløre at han liker dem mørkhårede og med riktig musikksmak:
– Jeg vet ikke om dere la merke til det, men Ophelia er skikkelig lekker. Hun har en kjole lagd av svarte tårer, proklamerte han.
I løpet av demoen fikk vi både dele fiender i biter med øks og sende lyn mot dem med elgitaren til Eddie. Slåssingen bestod av et helt tradisjonelt, men velpolert kampsystem med både lette og tunge nærangrep, avstandsangrep og noen spesielle evner og kombinasjoner. De gangene man har en hjelper som Ophelia med seg kan man gjøre et samarbeidsangrep. Ophelias variant var å hoppe på ryggen til Eddie og få ham til å kaste henne mot en fiende med kniven først.
Rent visuelt er kampene tilfredsstillende, med stilige effekter og brutale triks.
Resten av demoen hadde konstant action og satt som et skudd, men det var en ganske lineær affære som trolig ikke helt representerer spillet som helhet, siden det tross alt skal foregå i en åpen verden. Vi fikk riktig nok anledningen til å prøve Eddies egen hot-rod, passende kalt "The Druid Plow", som man kan pløye gjennom kultmedlemmer og demonfiender med. Håndteringen av bilen virket upåklagelig, men vi skulle nesten ønske vi heller hadde fått prøvd ut "The Rock Crusher" som har en gigantisk kvern som støtfanger. Men noe måtte de vel spare til fullversjonen.
Kreativiteten til en galning
Omgivelsene i spillet virker å være varierte, og stort sett utrolig stilige. Jeg måtte blant annet ri på et udefinerbart metall-monster ned en vaklende haug hodeskaller som fungerte som en trapp ned fra et fjell. Vi fikk også se en slags Kinesisk mur, bare bygget av høyttalere. Det meste i spillet er til de grader gjennomført i rockestilen.
Jeg fikk også demonstrert den omfattende flerspillerdelen i spillet av Tim Schaefer og to av hans undersåtter fra Double Fine. To til åtte spillere skal kunne ta plass på to lag, og utkjempe en såkalt "Stage Battle" – en scenekamp. De to lagene har hver sin rockescene som de må forsvare mot hæren til fienden. Flerspillerdelen fortoner seg altså ganske annerledes enn demoen vi hadde spilt tidligere. Nå så spillet plutselig mer ut som et strategispill som man tilfeldigvis styrer ved å selv løpe rundt på slagmarken.
Hver spiller kan påkalle en rekke soldater av ymse oppfinnsomme slag. Her var det så mye moro å ta av at vi må nevne et par av dem. Battlenuns, rockfathers, overblessers og et dødt hode med lange, svarte lokker som bein er noe av det Schafer og gjengen har funnet på. Organisten som får fiendene til å bli nedstemte ved å spille deprimerende musikk ble også godt mottatt.
Noe som påkalte latter hos de fleste av de skuelystne var headbangerne som løp rundt Eddie mens de kastet på hodet i takt for annethvert steg de tok. Det er et skoleeksempel på humoristisk bruk av animasjoner.
Alle enhetene er like kreativt og morsomt utformet, og gir virkelig følelsen av å være i en slags grotesk, karikert rocke-fornøyelsespark. Naturligvis har man i tillegg egne kjøretøy med store høyttalere som øser ut gravplassmusikk. Blant artistene som har bidratt til spillet finner vi norske Enslaved og Dimmu Borgir og en lang rekke kjente utenlandske artister.
Metall-hærfører
Undersåttene styres rundt på kartet ved hjelp av D-paden. Med piltastene kan man be dem om å forsvare området, følge etter deg, bevege seg til et valgt sted eller angripe i en viss retning. I det siste tilfellet ropte Eddie følgende til sine små slaver: "Everything in that general direction must die!"
Ved å kapre fan-geysirer, noe som nok vil kreve noen taktiske disposisjoner, vil man kunne rekruttere stadig flere soldater. Schafer fortalte at man må velge om man skal gå for de mest kostbare enhetene med en gang, eller om man skal ta noen raske og billige til å begynne med. Det siste kalte han et "headbanger rush", noe som gir klare assosiasjoner til Starcraft-spilleres "zerg rush"-taktikk.
På spørsmål om hvorfor de valgte å ha så mange strategispill-elementer svarte Schafer følgende:
– Vi visste helt fra starten av at vi skulle gjøre det sånn. Den delen var faktisk det første vi lagde. Det er litt inspirert av Herzog Zwei til Sega Genesis, hvis dere har hørt om det.
Herzog Zwei var et strategispill som kom ut i 1990, der man selv kunne styre en enhet rundt på skjermen og gi ordrer til resten av hæren.
Konklusjon
Dessverre fikk jeg ikke prøve strategi-elementene i Brütal Legend selv, og det er ikke godt å si hvor stort fokus det vil være på dette i enspillerdelen. Det jeg derimot fikk prøve var et ganske overbevisende "hack & slash"-spill med høye humoristiske kvaliteter. Strategidelen ser også morsom ut, men det blir trolig viktig at Schafer og gjengen finner balansen mellom vanlig kamp og hærføring, og holder komikken gående på et høyt nivå gjennom hele spillet.
En ekstremt engasjert journalist fikk Schafer til å oppsummere spillet kort og greit i en ordveksling som gjør seg best på originalspråket:
Why is this game so f***ing awesome?
– Because it's based on heavy metal.
Så der har dere det, gutter og jenter. Det er all grunn til å tro at de som faller for Tim Schafers humoristiske sans og kreative evner og har et forhold til metall vil få en fin opplevelse når spillet omsider kommer ut. Jeg gleder meg i hvert fall til rocktober!
PS. Spillet slippes den 16. oktober, til Xbox 360 og Playstation 3.
