En annen fiffig detalj er den såkalte "Situational Awareness View"-funksjonen (SAV). Under krigen hadde fallskjermjegerne alltid den fordelen at de fikk studere kart nøye før de kastet seg ut i krigssonen. Selv om det ikke kan sammenlignes, kan du når som helst med ett enkelt tastetrykk pause spillet og gå ut i fugleperspektiv for å få et bedre overblikk av situasjonen. Du får et lite glimt av fiendens posisjoner, samt du kan legge planer for hvordan du velger å gjøre neste trekk. Det er fint mulig å fullføre et oppdrag uten å ta denne funksjonen i bruk, men den kan uten tvil gjøre ting lettere for deg. Dessuten holder den alle taktikerene og stratégene blide og fornøyde. Det er ikke mulig å gi noen ordre mens du anvender SAV.
Ettersom du får øye på fiender, dukker det opp en rød sirkel over hodene deres som viser i hvor stor grad de er under press. Sett et av lagene dine til å holde dem opptatt, og sirkelen vil sakte men sikkert gå over til grått. Dette åpner porten for lag nummer to som nå kan gå fremover og fullføre jobben. For de som vil ha en større utfordring og en mer realistisk opplevelse, er det mulig å skru av denne funksjonen. Faktisk så kan du på mange måter skreddersy din egen vanskelighetsgrad. Selv om de fleste nok vil foretrekke å spillet med crosshair/sikte, er det mulig å spille uten for å gjøre ting enda vanskeligere. Ved å gi spilleren denne muligheten, blir Brothers in Arms et spill som kan spilles av både nybegynnere og veteraner - samtidig som det byr på utfordringer for begge parter. Spillet unngår også å bli for frustrerende om du skulle dø på samme sted flere ganger. Etter et par ganger vil du få tilbud om å lege hele laget før du prøver på ny.
Rise of the dead
Skulle noen av lagkameratene dine dø, vil de være å finne i fin form til neste oppdrag. Det virker kanskje ulogisk at dette skjer i et spill som satser så mye på å være så autentisk som mulig, men med hensyn til historien er det vanskelig å se hvordan de kunne løst det på noen annen måte. Det får likevel en negativ effekt, i og med at spilleren gjerne tar mindre hensyn til sine lagkamerater. Du får underveis medaljer som låser opp ekstra innhold (fotografier av utviklerne, gamle dokumenter fra krigen, bak kulissene, osv.) for å gjennomføre spillet på alle de fire ulike vanskelighetsgradene. Det finnes derimot ingenting som måler hvor vellykket du var som leder - en funksjon som ville kledd et slikt spill veldig godt, etter min mening.
Den taktiske biten er på ingen måte revolusjonerende innenfor sjangeren. Som i Full Spectrum Warrior, er det lett å falle inn i et rutinemessig mønster. Det er derimot få utviklere som har klart å gjøre det like enkelt og engasjerende. Viktigst av alt, den føles aldri som den har blitt klistret på som en ekstra bonus, men er istedet en nødvendighet for å komme seg videre. Her nytter det sjelden å løpe rett frem uten å bruke hodet. Det skal ikke mye bly til før vår mann Baker takker for seg og faller død om på slagmarken. For å holde seg tro mot virkeligheten, finnes det heller ingen feltflasker eller førstehjelpsskrin som venter rundt neste hjørne. Det er dine avgjørelser og hvordan du tenker som avgjør hva utfallet av kampen blir. Det er nesten like skummelt som det er moro.
Du vil fort finne ut at forskjellene mellom PC- og Xbox-versjonene er nokså minimale. Du har sikkert hørt det før, førstepersonskytere er og forblir best til PC. Med Brothers in Arms blir det derimot vanskelig å avgjøre. For de av dere som er vant til millimeterpresisjon fra spill som Unreal Tournament og Medal of Honor, kommer nok den upresise siktingen i Brothers in Arms til å skuffe. Dette gjelder først og fremst i PC-versjonen. Det er utrolig vanskelig å klare et hodeskudd, om du står aldri så stille og har siktet deg inn. Det kan av og til føles direkte urettferdig når fienden treffer på tilsynelatende "umulige" skudd. Til gjengjeld kan det du mangler i sikteferdigheter tas igjen på taktikksiden. Det er faktisk vel så lett å styre og treffe med analog som med mus og tastatur. Ved veis ende er egentlig alt opp til hva du personlig foretrekker. Innholdet er akkurat det samme.
