Anmeldelse

Brothers in Arms: Road to Hill 30

Sgt. Baker ville ikke bli troppleder. Han ville ikke være ansvarlig for livene til tretten unge menn. Hva kan man si, krig er blodig urettferdig.

Side 1
Side 2
Side 3

Vi har krysset Volga og stormet Den Røde Plass i slaget om Stalingrad i Call of Duty. Orkestermusikken lå tett opp mot skuddvekslingene. Medal of Honor kastet oss ut på Omaha Beach under D-Dagen. Dette er spill som gav oss et lite innblikk i noen av historiens største slag, på et vis som tidligere bare var mulig på film. Men dette er ikke film. Dette er blodig alvor.

13 er ikke et lykketall
Med fokus på å gi spilleren den mest autentiske opplevelsen av andre verdenskrig noensinne, tar Brothers in Arms steget videre. Her følger man fallskjermjegernes historie gjennom D-Dagen og den sju dager lange veien til Carentan og Hill 30. Sgt. Baker og kompaniets kamp for overlevelse. Slagene foregår riktignok på en mindre skala enn i de to overnevnte spillene, men den metertykke stemningen er så absolutt til stede. Orkestermusikken dukker stort sett bare opp i menyene og spillets ladesekvenser, men filmfølelsen er fortsatt der. Ikke overraskende er det du som inntar rollen som Baker.

Det er i alt 17 kapittel å spille gjennom. Hvert av dem introduseres av en enkel tittelskjerm, hvor Baker tømmer sinnet for sine dypeste tanker og meninger. Det hele virker ganske poetisk. Dialogene soldatene imellom fremstår faktisk som et av spillenes høydepunkt, med mange artige utsagn som sitter igjen. "If you see something moving, shoot it. If it screams in German, shoot it again" er bare en av de mange klassiske replikkene. Alt i ekte Band of Brothers-stil.

Her får soldatene personlighet og dybde, og fremstilles dermed som mer ekte fremfor enkle kulisser. Det overrasker meg mildt sagt at Brothers in Arms er det eneste spillet basert på andre verdenskrig som har gjort dette med et vellykket resultat. Her bør andre utviklere ta notater. Etter timers studie av gamle fotografier og luftfoto, har Gearbox også klart å gjenskape datidens Normandie med stor flid. Her løper man ikke rundt i spillkulisser, her løper man rundt i Frankrike anno 1944.

I likhet med fjorårets Full Spectrum Warrior, har du to lag under din kommando - et som sørger for dekningsild og oppholder fienden, mens det andre prøver å flankere og angripe fra siden. "Find, fix, flank and finish" er et begrep du raskt vil stifte kjennskap til. Ved et museklikk kommanderer du dine medsoldater rundt på slagmarken, alt etter hvor og hva du sikter mot. Sikter du mot en husvegg mens du høyreklikker på musen, vil soldatene bevege seg mot husveggen mens de prøver å holde seg unna fiendtlig ild. På samme måte kan du beordre soldatene til å åpne ild ved å høyreklikke mot fienden. Takket være en (for det meste) bra kunstig intelligens, ligger problemet stort sett i å finne ut hvor du skal plassere dine menn - ikke hvordan de skal komme seg dit. I motsetning til Full Spectrum Warrior, får du i Brothers in Arms selv være med på moroa.

Da troppen din er spredd over alle hauger etter fallskjermhoppene bak fiendens linjer, kan du vente deg at de første oppdragene går med på å lete etter bortkomne soldater. Etterhvert som du får flere under din kommando, blir du stadig introdusert til nye funksjoner. I enkelte oppdrag får du til og med en stridsvogn under din kommando. Dette tvinger deg svært ofte til å gå i forveien og klarere området for antitank-våpen. Til gjengjeld kan de være til god hjelp mot andre stridsvogner og mindre maskingevær-utposter. Ellers er det alltids mulig å snike seg opp bak en fiendtlig panservogn og lempe en granat ned i luken. En svært farlig og dødelig manøver, men uten tvil en underholdende en.

Side 1
Side 2
Side 3

Kommentarer (16)

Logg inn for å delta i diskusjonen.
Tråd
ttt
20 år siden

var ein bra anmeldelse det der.

 

no har eg bare så vidt prøvd bia, så eg har ikkje det beste grunnlaget for å uttale meg så mykje om det enda. men eg har da fått eit par inntrykk på den relativt korte tida eg har brukt på spelet.

 

grafikken og stemminga er bra. så langt virker historien bra.

 

men det er eit par ting som eg ikkje er så fornøyd med. f.eks så syns eg at det kan vere for linjert. eg liker ikkje heilt siktesystemet (for upresist og iron sight systemet falt ikkje i smak).

 

kontrollen av medspelarar har og irritert meg til tider. eg er så vant med å sikte med høgre museknapp, at eg automatisk trykker på den i kampens hete, og det ender som regel med at medspelarane mine springer inn i den visse død. men dette kjem seg sikkert etterkvart.

 

alt i alt så syns eg at bia har vert eit heilt greit spel så langt, men eg håper at det kan heve seg eit par hakk når eg kjem lenger ut i spelet.

Glipp
20 år siden

enig så å si med alt i reviewn.. bra skrevet :yes:

Glipp
20 år siden
var ein bra anmeldelse det der.

 

no har eg bare så vidt prøvd bia, så eg har ikkje det beste grunnlaget for å uttale meg så mykje om det enda. men eg har da fått eit par inntrykk på den relativt korte tida eg har brukt på spelet.

 

grafikken og stemminga er bra. så langt virker historien bra.

 

men det er eit par ting som eg ikkje er så fornøyd med. f.eks så syns eg at det kan vere for linjert. eg liker ikkje heilt siktesystemet (for upresist og iron sight systemet falt ikkje i smak).

 

kontrollen av medspelarar har og irritert meg til tider. eg er så vant med å sikte med høgre museknapp, at eg automatisk trykker på den i kampens hete, og det ender som regel med at medspelarane mine springer inn i den visse død. men dette kjem seg sikkert etterkvart.

 

alt i alt så syns eg at bia har vert eit heilt greit spel så langt, men eg håper at det kan heve seg eit par hakk når eg kjem lenger ut i spelet.

du kan jo forandre sikte knappen i option da ;)

Jan Åge
20 år siden

Finnes det flere maps av typen 1v1 der man styrer 2 lag hver (1 Assault og 1 fire Team) i multiplayer enn Shattered Wings. Begynner å bli litt lei det mappet. Men jeg må si at jeg syns flerspilleren er utrolig artig til tider, spesielt på Shattered Wings. Kjipt at på fleste av de andre brettene så styrer man kun 1 lag eller 1-2 spillere.

 

Det som er ganske teit er de "tysk-amerikanske"-stemmene som man blir tvunget til å høre på når man spiller tyskere i flerspiller. Ødelegger litt den derre WWII følelsen når man hele tiden utbryter "Goddamnit, Vordammt!" når man blir skutt :roll:

thomassit0
20 år siden

veldig enig i den der.. bra skrevet..

Siste fra forsiden