Smarte fiender
Selv om en del av kampene er litt i overkant konstruert, så er det ingen tvil at vel så mange oser av herlig realisme. Nå eksisterte verken jeg eller mine foreldre under andre verdenskrig, men det var tider da jeg virkelig kunne kjenne på ”kroppen” hvordan krigshelvete måtte være den gang. Litt av æren bør tildeles den kunstige intelligensen, særlig merkbar på de øverste vanskelighetstrinnene.
Fienden gjør nå alt for å holde seg skjult på gunstige posisjoner. De fyrer i tillegg av et par skumle skuddsalver mot deg med ujevne mellomrom. Stopper du opp for å vurdere situasjonen kan du på de vanskeligste innstillingene oppleve å bli lurt opp i stry. Følgen blir som regel døden for deg og dine disipler. Tyskerne er nemlig svært aktive for å bli kvitt deg i Earned in Blood, derfor må du handle raskt og effektivt. På normal vanskelighetsgrad er våre tyske ”venner” og dine kolleger ikke helt på høyden, her er det mange irriterende småfeil. Kolleger virrer rundt som apatiske høns, og fiender står stille mens de blør i hjel av mine stadige tåskudd.
Lagringen foregår på spesielle lagringspunkt, noe som fungerer greit i Earned in Blood. Det tilfører en ekstra spenning at du når som helst kan ta en kule i panna, og dermed bli satt noen par hundre meter tilbake på brettet. En fare er selvsagt slitasje når du kommer borti vanskelige partier av spillet. Dette blir løst ved at du kan få full helse på samtlige av dine soldater etter rundt fem mislykkede forsøk på å klare en sekvens. Etter hvert som du klarer brett vil du også få utdelt ulike medaljer. Valøren på disse er avhengig av hvilken innsats du gjorde i siste økt. Om du mister soldater som er viktige for historien blir disse på mystisk vis vekket fra de døde etter at brettet er over. Det er litt rart å ha med seg en gjeng med spøkelser etter hvert, men dette kunne kanskje vært hindret ved at jeg hadde utvist bedre lederegenskaper. Du låser også opp små bonuser etter brettene, gjerne dokumentarisk materiale om spillets tilblivelse.
Herlig for øyet
Visuelt sett så er dette spillet en sann perle. Earned in Blood er ikke en teknisk tungvekter, men fokuset på autentisk brettdesign og herlige detaljer løfter opplevelsen for øyet til helt nye nivåer. Landskapene er komplette ned til den minste gresstust, bygninger har en spøkelsesaktig aura rundt seg og himmelen er helt magisk både dag og natt. Skuddvekslinger er kaotiske og krydres ofte med granatnedslag og blodspruting over skjermen. Min personlige favoritt er som vanlig været. Regnfall er helt fantastisk å oppleve når det er perfekt akkompagnert med utrolig lyd. Animasjonene på soldatene er kanskje ikke like imponerende, og beina deres ser flere ganger ut til å gå hurtigere enn det fremdriften tilsier.
Du bør beskytte ørene godt om du skal spiller Earned in Blood, du kan nemlig risikere at de faller av i ren ekstase. Lydbildet er helt utrolig, og samspillet med det grafiske frembringer gåsehud over hele kroppen. Alt sitter: Susende kuler, drønnet av granatnedslag, desperate skrik, og til slutt den ”herlige” lyden av bly som river i kjøtt. Jeg nevnte regnfall, og selv lyden av dråper som treffer hjelmen din er nok til å få en hardhaus på gråten. Dialogen er også sterk. Her finner du en rekke elementer som definerte samspillet mellom soldatene den gang, blant annet den herlige galgenhumoren.
Flerspillerdelen i Earned in Blood er omfattende, både lokalt og over nett. I den såkalte skirmish-modusen kan du spille en rekke gamle og nye brett både alene, lokalt og over nett. Enten dere vil krige mot hverandre eller samarbeide ser disse brettene ut til å passe som hånd i hanske. Du har også en viss mulighet til å personalisere disse skirmish-brettene, avhengig av hvilken vanskelighetsgrad du vil ha. Vi har dessverre ikke fått testet den flerspillerdelen som kun går over nett, men vi lover å komme tilbake med erfaringer rundt dette når vi får en kode som faktisk kan brukes online. Uansett så ser det svært lovende ut, men vi avventer med å gi karakter for flerspiller (kvaliteten på flerspiller vil ikke påvirke totalkarakteren).
Konklusjon
Brothers in Arms: Earned in Blood er et godt spill, ingen tvil om det. Mange vil si at det er bedre enn sin forgjenger, og jeg kan til dels være enig. Problemet for meg er at dette føles mer som en tilleggspakke enn et fullverdig spill som kan stå på sine egne bein, varigheten er dermed ikke den beste. Historien er god, men sterkt bundet til Road to Hill 30. Brettene er naturlig nok ganske like og spillet føles til tider litt i overkant ”tvunget” og lineært. Audiovisuelt er derimot Earned in Blood en av de mest sexy titlene jeg har opplevd noensinne, spesielt siden min historieinteresse er relativt stor. Det vi har testet av flerspilledelen er utvilsomt lovende, og vi vil som nevnt komme tilbake med flere inntrykk når vi har fått muligheten til å krige litt på nett. Uansett vil jeg anbefale deg å ta en titt på dette spillet, det er tidvis svært engasjerende og de realistiske miljøene vil slå deg i bakken.
