Eventyrspill i 2006?
Vi kommer naturligvis ikke utenom å spørre den bevandrede herren om hva han mener om miljøet for å lage reine eventyrspill i 2006. LucasArts har sluttet med det, Sierra ga ut sitt siste i 1999, og selv Cyan sliter med å få endene til å møtes om dagen. Er det i det hele tatt en lønnsom idé?
– Vet du, de tre siste åra har folk sagt det samme til meg på E3: at eventyrsjangeren er i ferd med å vende tilbake. Jeg mener det gikk raskt nedover mellom begynnelsen på nittitallet og da det første Broken Sword kom ut, som var i 1996. Men vi solgte omtrent like mange Broken Sword 3-spill som vi gjorde av de to første! Publikum krympet raskt over den nevnte femårsperioden på starten av nittitallet, men siden tror jeg det har vært rimelig konstant. Jeg tror ikke vi skal forvente at markedet for slike spill skal vokse, men samtidig tror jeg ikke det vil krympe heller. Det er en nisje, men det er i hvert fall en nisje stor nok til å huse spill som Broken Sword, og det synes jeg er flott. Vi regner med å selge omtrent en halv million spill til fullpris – det er et godt, solid grunnlag.
– Det som er så herlig, er at vi har et veldig lojalt publikum. Hvis vi bare leverer spillet de forventer av oss og vil ha, håper jeg de vil kjøpe det nye spillet vårt også!
Men hvordan solgte The Sleeping Dragon på Xbox og PS2?
– Vel, konsollutgavene solgte OK, men problemet med konsollutgavene var at de dro ned ambisjonsnivået til prosjektet. Det vi føler, er at mange av menneskene som kjøpte det tredje spillet på konsoll, sannsynligvis har en PC, og vil kjøpe The Angel of Death på PC hvis de ikke får tak i det til konsoll.
Ville det være dyrere eller billigere å lage spillet i 2D i stedet for i 3D?
– Godt spørsmål. Det finnes mange veldig billige eventyrspill i 2D. Samtidig kan det være verd å tenke på at Broken Sword 1 og 2 (som var i 2D) kostet omtrent like mye å lage som Broken Sword 3. Forskjellen i pris var liten. Valg av teknologi avhenger egentlig ikke så mye av pris på prosjektet, det dreier seg om muligheten for filmatiske virkemidler. I 3D er det mye lettere å ta i bruk mer av denslags. Forhåpentlig vil ikke det at spillet er 3D komme i veien for det enkle brukergrensesnittet.
Hva tenker du om de håndholdte spillmaskinene? Broken Sword: The Shadow of the Templars kom for noen år siden ut på Game Boy Advance, men ellers har Revolution gjort lite i den retningen så langt.
– GBA-spillet solgte ikke særlig godt. Vi arbeider med en Pocket PC-versjon av Broken Sword 1, som kommer til å bli bra, og vi gjør en Palm-versjon. Jeg har store forhåpninger til disse. Jeg vet ikke om jeg tror Nintendo-markedet og Broken Sword-publikummet overlapper så mye, men det tror jeg derimot gjelder markedet for PDA-er, og jeg synes det er interessant å jobbe med det. Jeg tror det handler om alder – Nintendo forbinder jeg med Pokémon, mens Palm-maskiner er mer noe vi alle uansett har.
Men Cecil må vel ha fått med seg Nintendo DS, og dens spennende muligheter for pek-og-klikk-eventyr? Phoenix Wright og Another Code har begge vært høydepunkter for mange eventyrspillinteresserte.
– Vet du, jeg er i ferd med å sette meg inn i DS-en. Jeg synes maskinen er ypperlig, og jeg skal fortelle deg hvorfor: Fordi det er den siste konsollen hvor du faktisk kan lage et spill for noen hundre tusen dollar, i stedet for flere millioner dollar. På PSP er utviklingsbudsjettene på millioner av dollar – på DS er det snakk om hundretusener, noe som gir deg enorme mengder med kreativ frihet. Så med DS er det annerledes. Jeg tror DS har et eldre publikum enn Game Boy Advance, og nettopp dét er sentralt. Jeg synes den er nyskapende, og jeg tror det er et spennende publikum. Jeg kikker på det med interesse.
En innholdsrik halvtime
Det skal bli utrolig spennende å se hvordan Broken Sword: The Angel of Death viser seg å bli når det kommer ut – etter hva vi vet den 15. september 2006. Spillet har samme dyktige komponist som før bak tangentbordet, tilsynelatende den samme varme humoren i dialogene, og som vanlig er det moro med et skikkelig eventyr. Jeg tror dessuten at pek-og-klikk-elskere kommer til å føle seg mer hjemme enn sist: Grensesnittet virket ryddig, pent og effektivt, og det er nå tross alt noe med det å peke og klikke som vi aldri går helt lei.
Det er i hvert fall ikke uten grunn at Charles Cecil beskrives som en trivelig mann. Vi ønsker ham alt godt videre, og krysser fingrene for at The Angel of Death vil bli et like flott spill som det ser ut til.
