En negativ trend har regjert blant spillutvidelser de siste årene. Historien er ofte utvannet eller ikke-eksisterende, de kommer ut alt for fort og er som regel overpriset. Kvaliteten blir derfor også haltende i forhold til det originale spillet.
Med The Witcher III: Wild Hunt - Hearts of Stone har CD Projekt RED brutt denne trenden på alle mulige måter. Pakken bygger i liten grad på handlingen fra resten av spillet, men står likevel svært stødig på egne bein.
Utvidelsen inneholder omtrent 10-15 timer med nytt innhold. Mye av dette er knyttet til en helt ny fortelling om Geralt, men man kan også utforske nye landområder øst for Novigrad med tilhørende interessepunkter, skattejakter, sideoppdrag og fiender.
Utgivelsen er hovedsaklig rettet mot de som allerede har vært gjennom hele historien i The Witcher III, men man får også muligheten til å spille som en spesialdesignet Geralt som allerede er nivå 32.
En emosjonell berg- og dalbane
The Witcher-spillene har ofte hovedfokus på historien, og denne utvidelsen er intet unntak. I lanseringstraileren kan du se hvordan CD Projekt RED introduserer to av de mest sentrale karakterene i Hearts of Stone; «The Man of Glass» – Gaunter O'Dim og den tilsynelatende udødelige banditten Olgierd van Everec.
Måten disse svært interessante karakterene er sydd inn i fortellingen på, er meget elegant. Kombinasjonen av kinematografi, stemmeskuespill og et meget godt skrevet manus er med på å bygge opp autoriteten deres, og man skjønner fort at det ligger mer bak disse individene enn man først skulle tro.
I kjent The Witcher-stil er handlingen også meget uforutsigbar, og kan plutselig ta store vendinger som tar spilleren med på en emosjonell berg- og dalbane. Som nevnt tidligere er hendelsene i denne utvidelsen totalt atskilt fra hovedspillet, noe som er bra for fortellingens helhet.
Det er heller ingen ulempe at karakterenes skjebner flettes nydelig sammen ved hjelp av både store åpenbare hint i dialogene, men også små hint som spilleren selv må finne. Historien som en helhet virker meget konsis og konsentrert, og hvilke karakterer man sympatiserer med varierer ettersom fortellingen utspiller seg.
Meget variert historie
Det aller beste med Hearts of Stone er imidlertid hvordan selve hendelsesforløpet er så variert og dynamisk i sin konstruksjon. På ett tidspunkt virker det som man har havnet midt inne en situasjonskomedie – noe som fører til noen av de mest hysteriske scenene i hele The Witcher III. Spol et par timer frem og du er midt i en grufull skrekkfilm i beste Alfred Hitchcock-stil.
Spillet er også innom det dystre og triste, noe man kan vente seg fra en krigsherjet verden. Alt i alt er utvidelsen meget mørk, og man må ofte velge mellom to dårlige valg.
CD Projekt RED er innom en god del temaer i løpet av utvidelsen. Det starter muntert med referanser til et kjent eventyr, men historien utvikler seg så over til tyngre temaer som døden, apati, anger/skyldfølelse, åndemaning og selve tidens gang.
I Hearts of Stone demonstrerer også det polske spillselskapets sine særegne evner for ikke-lineær fortellerkunst, noe som også bryter normene for en kronologisk historiefortelling som man ofte ser i spillmediet. Denne retrospektive fortellermåten blir ikke bare demonstrert ved hjelp av tilbakeblikk. Spillet når nemlig etter hvert et metafysisk nivå, hvor man må ta et dypdykk inn i minnene til en annen karakter.
Spillopplevelsen
I et slikt spill er også slåssingen en viktig del av helhetsopplevelsen, og utvidelsen gjør mye bra på denne fronten. Denne pakka er hovedsaklig for de som har spilt gjennom hele spillet, og vanskelighetsnivået er også justert etter dette.
Selv spilte jeg hele utvidelsen på den høyeste vanskelighetsgraden, og selv om jeg var omtrent tre nivåer over det som var anbefalt minstekrav gjennom hele spillet, skal jeg ærlig innrømme at dette ble meget tøft i visse situasjoner. Særlig sjefskampene kan by på mye trøbbel på de to høyeste vanskelighetsgradene, mye grunnet deres helt særegne teknikker og egenskaper som er nye for utvidelsen.
Dersom man spiller på de høye vanskelighetsgradene må man ofte prøve og feile mange ganger i disse kampene for å finne en teknikk som fungerer, men dersom man gjør ett lite feiltrinn må man begynne helt på nytt.
Da jeg spilte gjennom brukte jeg omtrent en time på å overmanne en av disse fiendene, og selv om det kan påvirke flyten i fortellingen å bruke så lang tid mot én fiende, så er det helt klart verdt det. Jeg skal likevel ærlig innrømme at jeg måtte skru vanskelighetsgraden ned på skamfulle «Just the Story» etter å ha dødd ørtenhundre ganger mot den samme fienden, rett og slett så jeg kunne fullføre spillet og skrive denne anmeldelsen i tide.
Selv om kampsystemet har fått noen oppfriskinger med tanke på fiendene, savner jeg likevel flere teknikker og egenskaper for vår helt Geralt. Utgivelsen introduserer en ny form for magi kalt «Runewords», og selv om måten dette blir introdusert på er meget interessant, byr det ikke på noe særlig mer enn noen ekstra overfladiske egenskaper. Det er også et stort slit å finne ressurser for å oppgradere denne magien, og noe som kunne hatt potensiale blir rett og slett bare ganske kjedelig.
Konklusjon
The Witcher 3: Wild Hunt - Hearts of Stone er et mesterverk, og alle som har spilt gjennom det originale spillet burde vurdere å skaffe seg denne utvidelsespakken. Historien er rett og slett imponerende, og CD Projekt RED har ikke spart på kruttet. De har også våget å utforske noen nye veier som de ikke gjorde i det originale spillet, og selv om dette noen ganger kan hvile på linjen til pretensiøst er sluttproduktet meget troverdig – noe spillet tjener på.
En meget solid historie, og et par nye steder og ting man kan utforske burde være tilstrekkelig grunn for å børste støvet av kontrolleren og dykke inn i The Witcher-universet én gang til.
Karakterene er dynamiske og replikkene er vittige. Selve settingen og stemningen som bygges opp, for så å bli revet ned gang på gang er rett og slett imponerende. Det faktum at man savner noen nye egenskaper og teknikker i kampsystemet, i tillegg til at den nye «Runewords»-magien er noe laber trekker ned Hearts of Stone fra en toppkarakter, men alt i alt er dette en pakke som The Witcher-interesserte ikke bør gå glipp av.
Du trenger The Witcher III: Wild Hunt for å spille denne utgivelsen.
