Spionasje og kald krig
Et problem med de tradisjonelle verdenskrigspillene er at brettene fort blir overfylt av brikker som skal representere divisjoner og skvadroner, lufstyrker, bakkestyrker, panser og flåter. Krigsspill blir dessuten svært direkte – man skal erobre motstanderens områder. Og når en først begynner å vinne skal det ofte mye til for å snu på flisa.
Men det finnes andre typer krigføringer, som den kalde krigen. I Twilight Struggle skal to spillere styre de to stormaktene under den kalde krigen fra 1945 til 1989. Som Sovjetunionen og USA ligger hele verden åpen i kjølvannet av den andre verdenskrig. Men her skal man ikke krige direkte.
I stedet handler Twilight Struggle om å bygge opp innflytelse i ulike land. Det er en idelogisk krig mellom to stormakter, en kamp om et ideologisk i stedet for et militært verdensherredømme. Og det blir en fantastisk underholdende kamp.
Spillbrettet er delt opp i verdensregioner og land, og spillet går rett og slett ut på å ha mest innflytelse i de ulike verdensregionene. Hver spiller får tildelt åtte spillkort i starten av runden. Spillkortene har to bruksområder – enten som historiske hendelser som påvirker innflytelsen og balansen mellom de to stormaktene rundt om i verden, eller som poengkort som spilles for å innkassere poeng som man kan bruke for å kjøpe seg innflytelse i nye områder, starte kupp eller redusere motstanderens innflytelse.
Omgangene foregår ved at spillerne spiller et og et kort fra hånden sin, enten for å innkassere innflytelsespoengene fra kortet eller aktivere hendelsen. Hvert eneste kort har en historisk hendelse som enten er gunstig for Sovjetunionen eller USA. For eksempel kan Fidel Castro ta makten på Cuba, Brezhnev-doktrinen kan tre i kraft eller en gisselkrise kan oppstå i Iran. Alle disse hendelsene er basert på faktiske historiske hendelser og er til fordel for Sovjetunionen i form av at de gir Sovjetunionen økt innflytelse eller USA redusert innflytelse i spesifikke områder.
Den store spillmessige utfordringen er at dersom du er Sovjetunionen og spiller et Sovjet-gunstig kort for å få innflytelses-poengene vil ikke hendelsen finne sted. Etter at kortet er spilt havner det i stokkebunken og kan dukke opp på nytt i spillet i en senere omgang. Men dersom du er Sovjetunionen og spiller et USA-gunstig kort for å få innflytelsespoengene, får du poengene samtidig som hendelsen finner sted, og kortet tas ut av spill.
Du tvinges altså til å aktivere hendelser gunstig for motspilleren din for å få innflytelsespoeng.
Ettersom man ender opp med å spille nesten alle kortene på hånda si gjelder det å minimere skadene av disse hendelsene samtidig som man får nok innflytelsespoeng til å følge sine egne strategier. En lur taktikk er å forsøke å innkassere poeng fra kort som er gunstige for en selv, for å holde disse i spill og håpe at motstanderen får de opp på hånda senere og dermed blir tvunget til å spille dem og aktivere hendelsene til fordel for deg.
Spillet foregår gjennom ti omganger der man trekker en ny hånd med kort i hver omgang, og hver omgang representerer fire-fem år av den kalde krigen. For å vinne må man innkassere seierspoeng – den første som når tyve seierspoeng har vunnet – og den vanligste måten å få disse på er via poengkort. Et poengkort gir seierspoeng til den som har mest innflytelse og kontroll over flest land i en spesifikk region idet kortet spilles.
Disse poengkortene skaper fokus i spillet, man gjenskaper også paranoiaen mellom de to supermaktene på en perfekt måte. Får du et poengkort på hånda i runden din er du nødt til å spille det i løpet av runden. Har motstanderen mer kontroll og innflytelse enn deg i den aktuelle regionen er du nødt til å fokusere på å redusere hans styrke der, samtidig øke din styrke for å ikke gi ham seierspoeng når kortet spilles.
Dette legger selvsagt motstanderen din merke til. Når han ser at du plutselig begynner å bygge opp innflytelse i Midt-Østen vil han umiddelbart mistenke at du har poengkortet for Midt-Østen og dermed begynner han med å bygge opp sine egne styrker der og ta tilbake kontrollen. Det er den kalde krigen i et nøtteskall og briljant konseptualisert via elegante spilleregler.
Det er også andre måter å få inn poeng på. Enkeltkort kan gi deg poeng hvis du oppfyller visse krav når du spiller hendelsen på de, og et romkappløp gir også poeng til den som leder kappløpet – og er også en ypperlig anledning til å kvitte seg med kort som du ikke vil spille fordi de gir motstanderen en alt for stor fordel. En gang hver runde kan du ofre et kort fra hånda for å forsøke å avansere i romkappløpet, og dette er en fin nødutgang for de verste spillkortene.
Spillet følger vår egen verdenshistorie og i midt- og sluttfasen av spillet legges nye kort med historiske hendelser fra de aktuelle tidsepokene til i trekkebunken. Dette gjør at spillet utvikler seg på en naturlig måte, og åpner for stadig mer komplekse scenarioer man må forholde seg til jo nærmere slutten man kommer.
Twilight Struggle er kanskje det beste strategispillet jeg har spilt noen gang. Det klarer å gjenskape stemningen og paranoiaen fra den kalde krigen perfekt. Jeg elsker at man ikke er i direkete konflikt, men hele tiden prøver å posisjonere seg og ta små seire her og der samtidig som man må holde et øye med motstanderen og forsøke å sabotere for ham hvis han blir for kraftig. Måten spillet klarer å blande inn faktiske historiske hendelser inn i spillforløpet gjør at det føles både realistisk og lærerikt. Kortene man trekker i starten av hver runde bestemmer fokuset du skal ha og taktikkene du kan bruke, og gjør at spillet føles friskt og nytt hver gang til tross for at hendelsene på kortene er svært spesifikke.
Twilight Design er rett og slett et strålende eksempel på fantastisk spilldesign og et brettspill som alle med et snev av interesse for den kalde krigen kommer til å storkose seg med.
Fakta om Twilight Struggle:
Antall spillere: 2
Spilletid: 3 - 5 timer
