Assymetrisk fremtidskamp
Har du vært innom samlekortspill de siste tyve årene burde navnet Richard Garfield ringe en bjelle. Garfield skapte det største samlekortspillet av dem alle, Magic The Gathering. I kjølvannet av Magic-suksessen dukket det opp et tonn av kopier, Garfield selv skapte en av disse, nemlig Netrunner.
Android: Netrunner er en oppusset og modifisert versjon av samlekortspillet fra 90-tallet. En viktig forskjell er at Android: Netrunner ikke er et samlekortspill. Grunnsettet gir deg alt du trenger for å spille varierte kamper mellom to spillere, og vil du ha flere kort å spille med kjøpes disse i egne temabaserte utvidelsessett. Man slipper altså å kjøpe «hemmelige» booster packs i håp om å få de kortene man ønsker seg, og kort har ikke lenger noen sjeldenhetsgrad.
I Android: Netrunner befinner vi oss et stykke inn i fremtiden. Konflikten i spillet står mellom megakorporasjoner som kontrollerer det meste i verden og idealistiske hackere som kjemper mot korporasjonenes makt.
Spillet foregår mellom to spillere som har hver sin kortstokk med unike kort. Den ene spilleren styrer en megakorporasjon mens den andre er en hacker. Megakorporasjonens jobb er å bygge servere med ulike agendaer. Ved å investere penger i agendaene blir disse produkter eller hendelser som lanseres og gir seierspoeng for korporasjonen. Hackerens jobb er å hacke seg inn i disse serverne for å stjele agendaene og selge dem, noe som da gir hackeren seierspoeng. Den første til syv seierspoeng har vunnet.
Vi snakker altså om et assymetrisk spill her der den ene spilleren skal angripe den andre, mens den andre skal forsvare seg mot angrepene. Korporasjonen har ingen muligheter til å gå direkte til angrep på hackeren, selv om han kan skade hackeren på ulike måter via diverse beskyttelsesprogrammer på serverne sine.
Det er nettopp denne assymetrien som gjør Android: Netrunner så fengende. Å spille som hacker er en helt annen spillopplevelse enn å spille som korporasjon. Hackeren må være aggressiv, vågal og impulsiv mens korporasjonen må være tålmodig, tenke langsiktig og beskytte seg selv.
Spillet er utelukkende kortbasert, med en rekke brikker som skal representere penger, skade på hackeren, investeringspoeng og så videre. Spillkortene er delt inn i korporasjonskort og hacker-kort, og kortstokkene de to spillerne bruker er dermed helt forskjellige. Hver spiller har fem kort på hånden og kan trekke nye kort fra sin egen trekkebunke hver runde.
Korporasjonens jobb er å lage servere med agendaer, som man så betaler penger for å investere i helt til man har betalt nok og kan innkassere seierspoeng. Dette foregår ved at man legger ned et agendakort med baksiden opp, slik at hackeren ikke vet hvilket kort man har lagt ned. I tillegg til agendaer kan man også bygge servere med ulike hjelpemidler som gir en ekstra penger og krefter, eller servere med feller for hackeren.
Serverne beskyttes så med Ice, dataprogrammer som forsøker å hindre hackeren fra å få tilgang. Disse kortene legges også med baksiden opp slik at hackeren er nødt til å forsøke å bryte seg inn på serveren for å få vite hva slags beskyttelse den har.
Det ligger mye psykologi i serverbyggingen. Ettersom hackeren ikke vet hva serverne skjuler og hva slags beskyttelse de har, gjelder det å holde på pokerfjeset og forsøke å lure hackeren til å bryte seg inn der det gjemmer seg feller. Man må også passe på å ha nok penger til å åpne sikkerhetsprogrammene når hackeren forsøker seg på en ny server.
Som hacker bygger man opp tre rekker med hjelpemidler: programvare, hardware og ressurser. Programvare er ulike programmer man bruker til å bekjempe beskyttelsesprogrammene til serverne. Hardware er datamaskiner og ekstrautstyr som gir ekstra ferdigheter og bonuser. Ressurser er kontakter, nettverk og tjenester fra andre som bistår deg under hackingen. Alle hjelpemidler koster penger å spille ut, og ligger med forsiden opp slik at korporasjonen alltid har oversikt over hjelpemidlene til hackeren.
Spillet har en fantastisk balanse. Korporasjonen bygger ut serverparken sin mens hackeren bygger ut ressursene sine og angriper korporasjonen. Vurderingene til spillerne går hele tiden ut på hva man skal bruke sine tilmålte handlinger til. Hackeren har fire handlinger hver runde, og kan velge å hente litt penger, trekke et nytt kort, spille ut hendelseskort, installere programvare eller ressurser, eller hacke en server. Korporasjonen har kun tre handlinger hver runde, men får til gjengjeld trekke et kort gratis i starten av hver runde. De tre handlingene kan brukes til å installere nye programmer, beskyttelse eller agendaer på servere, samt investere penger i agendaer, motta penger eller spille ut ulike hendelseskort.
Netrunner er et spill der du aldri har nok handlinger eller penger til å klare å gjøre alt, og riktig bruk av ressurser og kort blir derfor nøkkelelementet til suksess. Hackeren må klare å tilpasse seg beskyttelsesprogramvaren korporasjonen installerer, og korporasjonen må tilpasse beskyttelsen sin til hackerens programmer. Når grunnspillet er mestret er det på tide å ta steget videre og konstruere sin egen hacker-kortstokk eller egen korporasjon, der man kan spesialisere seg ytterligere.
Jeg elsker Netrunner fordi kortene samhandler med hverandre på en fantastisk måte. Jeg digger å være korporasjon og bygge opp servere og beskyttelse, legge ut inntektskilder og ekstra ressurser, og forsøke å lure hackeren til å angripe feil server. Likeså digger jeg hvordan jeg hele tiden må jakte på hull i korporasjonsmuren når jeg er hacker, og alle de vanskelige prioriteringene jeg står ovenfor hver runde.
Android: Netrunner representerer det naturlige steget videre for samlekortspillene. Det kombinerer den beste delen til samlekortspillene – kortstokkbyggingen – med et assymetrisk spillsystem som gjør opplevelsen helt unik.
Fakta om Android: Netrunner:
Antall spillere: 2
Spilletid: 30 minutter - 1 time
