Med action på et sidespor
Spillet har fått et godt tilsnitt av opplevelser, der du til tider går over i en ren actionbasert tilværelse og befinner deg på ryggen av en ørn, roende i en kano eller blant skumle buffaloer. Sekvensene er av godkjent kvalitet, og bidrar til å skape en avveksling fra den vanlige spillestilen. Dessverre er småspillene markant kuttet av fra resten av spillflyten, og man kan ikke unngå å sitte igjen med følelsen av at de er en anelse malplassert.
Hektisk har det vært flere steder enn i actionsekvensene, noe som tydelig kan sees i småfeilene som lurer i skyggene. Enkelte ganger kan Brave ende opp i en situasjon hvor han tilsynelatende bare blir svevende i lufta i fire-fem sekunder, før han på nytt bestemmer seg for å la seg påvirke av tyngdekraften. Dette er plagsomt når det inntreffer, og det virker som om utviklingen av spillet har lidd under et tidspress for å nå markedet. Jeg opplevde dette flere ganger under gjennomspillingen, så kvalitetskontrollen må definitivt ha vært klar over problemet. Det er ikke et kritisk problem som ødelegger spillet og spillbarheten, men en irriterende feil som ikke bidrar til et gjennomført positivt inntrykk.
Ingen avsporing å skue
Historien er tilnærmet helt lineær, og til tider blir du holdt så hardt i hånda at blodårene nesten sprekker. Hjelpesystemet kan skrus av, men dersom man har det stående på lander man i en del underlige situasjoner. Du kan f.eks. ikke titte på hintet du får dersom spillet samtidig lagrer, og blir i stedet stående stille i fem sekunder og vente på at lagringen skal bli ferdig. Da hjelper det lite at lagringen skjer samtidig som du spiller, ettersom du uansett blir stående og vente. Et annet problem er at nivået av hjelp varierer veldig mye, og ikke helt slår til alle gangene man skulle tro det. Dermed blir man veldig forvirret, og lurer på hva i alle dager man har gått glipp av nå. Det virker som om det hele er hastverksarbeid, og flere ganger kommer hjelpemeldingene først etter at man har gjennomført det man skal få hjelp om.
Konklusjon
Brave: The Spirit of Dancer er et godt konsept, og inneholder mange lovende idéer. Utførelsen er dessverre under par, og jeg klarer ikke å bli revet med i historien eller måten den leveres på. Det blir for lineært, og overgangene mellom plattformstilen og en mer actionbasert spillestil blir så markante at de føles som forskjellige spill. Det kunne ha fungert greit for fem år siden, men vi har opplevd utrolig mange gode spill i samme sjanger siden det. Dette holder ikke i praksis, og spillet blir nok mest en kuriositet overfor de som har en stor drøm om et spill med et indiansk tema. Vær klar over at det kan bli en småirritabel affære, men at du fortsatt kan ha enkeltøyeblikk å se fram til.
