Artikkelen ble oppdatert 14. februar 2013.
Tenk deg hvordan det føles. Det er investert en real bunke millioner på utvikling og markedsføring, og markedet har kjøpt argumentasjonen om at det nye spillet blir det feteste noensinne. Kundene er i ekstase når lanseringen nærmer seg. Så skjer det fatale; noen får tak i kopier før tiden, og utakknemlige kunder syter over feil og mangler. Det hele toppes av et par middelmådige omtaler, og de ukegamle salgsmålene fortoner seg plutselig som ren fiksjon.
Kjøp i blinde
Hadde det ikke vært mye bedre om kundene kjøpte spillene i blinde? Om det eneste de hadde å støtte seg til var utgiverens markedsføring? Kanskje kunne man også stukket kjepper i hjulene for videresalg av brukte spill. Her kan man slå flere fluer i samme smekk. Hva om utviklere, rent hypotetisk, fjernet deler av spillet og distribuerte disse bitene via personlige koder til kundene som er villige til å forhåndsbestille? Det måtte selvsagt fremstilles som at de får en bonus. Ikke stort nok til at det blir oppstandelse, men nok til at de som venter føler at de går glipp av noe. Noe de ikke tør ta sjansen på at de vil savne. Høres det kjent ut?
Det var mange som følte at skjegget ble fullt av både limpinner og postkasser etterhvert som de utforsket Aliens: Colonial Marines. Spillet ble forhåndsbestilt i bøtter og spann, gjerne på bakgrunn av en interessant lisens, en knalltøff demonstrasjon og tung markedsføring. Så viser det seg at spillet ble ganske annerledes enn hva det ble gitt inntrykk av. Det får elendig omtale, men for mange er det allerede for sent å unngå bomkjøpet. Ved hjelp av embargoer ble pressen hindret fra å bedømme spillet før lanseringen. Det er ikke tilfeldigheter, men bevisste strategier som ligger bak slike situasjoner. Ivrige spillere blir loppet for penger, og sitter igjen med et spillvåpen, noen skins eller lignende. Det er spillverdenens svar på plastlekene i Donald-bladet.
Det har tatt fullstendig av med ulike spesialversjoner. Delvis dreier det seg om samleutgaver med litt ekstra dilldall og høyere profitt. Disse har tradisjonelt gitt deg noe ekstra utenom spillet, slik som fotobøker, musematter, t-skjorter og eksklusive kart. De senere år har det også blitt vanligere at noe av spillets innhold er forbeholdt de som er villige til å betale en ekstra slant, enten det dreier seg om heftige biler, bonus-xp eller spesielle våpen. Det kan i og for seg være kritikkverdig i seg selv, men mer problematisk er utviklingen mot forhåndsbestillinger. Det har formelig eksplodert med egne forhåndsbestillingsutgaver. Mot at du sjanser på at spillet holder mål, får du en papirlapp med en kode på, slik at du får låst opp innhold som for et par år siden ville vært tilgjengelig for alle.
Uheldig markedsvridning
Det er i beste fall uheldig at markedet dreies i en retning som legger stadig mer makt hos markedsførere. Det legges opp til at du skal bestemme deg for et kjøp lenge før du egentlig kan vite noe om kvaliteten på spillet. Spill som Minecraft viser at det er mulig å nå frem uten et enormt reklamebudsjett, men samtidig ser vi ofte at middelmådige spill fra store utgivere selger i enorme mengder. Er det virkelig i spillernes interesse å gi disse enda mer muskelkraft til å diktere markedet? Trolig ikke.
Det er forståelig at man er fristet til å forhåndsbestille det nye spillet til favorittutvikleren. Det er ikke der problemet ligger. Da baserer du tross alt kjøpet på tidligere erfaringer. Det skumle er at det i økende grad legges opp til at du skal kjøpe de fleste spillene slik. Du kan selvfølgelig vente på omtaler og brukererfaringer, men vil du ha hele opplevelsen? Et spesielt våpen og den beste rustningen? Da risikerer du å måtte forhåndsbestille. Det er ikke alltid så lett å være prinsippfast, jeg har brent meg selv. Jeg forhåndsbestilte Test Drive Unlimited 2 for å få med en Caterham. Spillet levde ikke opp til forventningene, og bilen har jeg ikke engang prøvd. Bomkjøp.
