LOS ANGELES (Gamer.no): Sist dataspill forsøke å takle narkotikaproblematikken og kartellvirksomheten sør for USA var det gjennom de ganske så elendige Call of Juarez: The Cartel og Army of Two: The Devil's Cartel. Disse spillene tok for seg sine sentrale temaer med finessen til et løpsk godstog og var attpåtil forholdsvis dårlige skytespill som aldri klarte å engasjere.
Ubisoft ser ut til å håpe at alle gode ting er tre, selv om fortiden viser at dette kanskje er noe man burde la ligge. I Tom Clancy's Ghost Recon: Wildlands har hele Bolivia blitt ett av verdens største leverandør av ulovlige narkotikum, som igjen har destabilisert regionen og sørget for at kartellene kanskje har blitt ganske gode venner med regjeringen i landet.
En amerikansk spesialenhet på fire soldater blir sendt inn for å få has på kartellene og samtidig undersøke eventuelle koblinger til den bolivianske regjeringen.
Kritikk? Bare skyt ting du
Hvorvidt Ubisoft mener at spillet er en kritikk av amerikanernes trang til å blande seg i andre lands affærer er ikke godt å si. De nevner det i hvert fall ikke under demonstrasjon av spillet på E3. Her handler det først og fremst om å teste ut samarbeidet mellom spillere og gi journalistene en smakebit på hvordan den store spillverdenen de har konstruert henger sammen.
– Du er «Ghost 1», du er «Ghost 2», du er «Ghost 3», sier den Ubisoft-ansatte mens hun prikker oss på skuldrene etter tur.
– Jeg er «Teamleader», fortsetter hun og indikerer brukernavnet sitt øverst i høyre hjørne på skjermen sin.
Her skal det sikres at vi samarbeider. Ghost Recon: Wildlands er primært et samarbeidsspill for opptil fire stykker, men man kan også gjennomføre spillet solo. Da blir resten av lagkameratene styrt av spillets kunstige intelligens. Vårt oppdrag er å finne en mann kalt «The Butcher», som tar seg av likene kartellsjefen i området gjerne vil bli kvitt ved å løse dem opp i kaustisk soda.
Vi møtes på toppen av en liten ås. Under oss ligger det en liten fiendtlig leir, der én av Slakterens medhjelpere har kidnappet en stakkar og torturerer ham for informasjon. Fans Ubisoft-skytespill vil føle seg som hjemme i Wildlands. Kikkertsiktet på skarpskytterrifla mi lar meg merke fiender for hele laget, og samtlige av oss sikter seg inn på nærmeste «badguy». Fire hodeskudd senere bryter helvetet løs og målet vårt stikker av.
Best når alle er med
Vi kaster oss på hver vår lille moped og følger etter. Skurken gjemmer seg på en bensinstasjon i nærheten, omringet av livvakter som ser ut til å ha ventet på at han skulle komme dit. Lagleder sier med klar og rolig stemme at vi egentlig bare kan løpe inn og skyte ned de vi vil. Som de gode soldatene vi er gjør vi som hun sier og lar blyet fly veggimellom.
Skytingen i spillet er ikke så verst og overgangen mellom tredje- og førstepersonsperspektiv fungerer overraskende godt. Én ting jeg la merke til var hvor lett det var for siktet mitt å klistre seg til de jeg skulle skyte. Denne typen «siktehjelp» er ikke noe nytt, for flere spill bruker det, men det var påfallende lite som skulle til for å treffe riktig mål. Jeg håper dette bare var for demonstrasjonens skyld og at det eventuelt er mulig å skru av i den ferdige utgaven.
Kort tid etter har vi fått informasjonen vi trenger og kaster oss i et helikopter for å komme oss videre. Å være en amerikansk elitesoldat har sine fordeler. Et fallskjermhopp senere står vi over Slakterens leir, klar for å hente ham ut og pumpe ham for informasjon. Foreløpig har oppdraget gått greit, som definitivt er lagførerens fortjeneste. Det er tydelig at hun kjenner spillet og vet nøyaktig hvilke ordre hun skal gi oss. Hadde vi forsøkt å styre hele operasjonen selv hadde nok ikke ting gått like knirkefritt.
Splitt og hersk
Vi deler oss i to grupper. Ghost 1 og lagfører holder vakt på åsen og passer på med skarpskytterriflene sine. Sammen med Ghost 3 er det min oppgave å snike meg inn i leiren, sette fri eventuelle gisler og finne målet vårt. Med lyddemper på pistolen burde det være en smal sak, men jeg begynner å mistenke at den stakkars russeren på min høyre hånd, Ghost 3, egentlig ikke forstår alt som blir sagt. Han famler litt rundt til å begynne med og må stadig få det inn med teskje hva han faktisk skal gjøre. Heldigvis ordner det seg.
Den lydløse tilnærmingen fungerer dessverre ikke helt. Før vi aner ordet av det har vi blitt sett av en vakt, som umiddelbart tilkaller forsterkninger. På dette tidspunktet faller lagarbeidet sønder og sammen. Russeren jobber febrilsk for å knerte alt som kommer mot oss, mens Ghost 1 og lagføreren kommer spurtende ned fra åskammen for å hjelpe. Selv prøver jeg å frigi noen gisler jeg har funnet, men presterer å skyte én av dem før jeg klarer å sette ham fri.
Alt går fra vondt til verre idet kartellet sender et angrepshelikopter etter oss, som fortløpende sabler to av oss ned med miltraljøse. Mirkauløst nok klarer Ghost 1 å få tak i målet vårt, uskadeliggjøre ham og slenge ham inn i nærmeste bil. Mens to av oss ligger blødende på bakken klarer han og laglederen å komme seg ut av området og fullføre oppdraget.
Konklusjon
Ubisoft er glade i å bygge åpne verdener for spillene sine, men jeg stusser fortsatt litt over hvor godt det vil fungere å plassere de taktiske skytespillene i Ghost Recon-serien i en så stor og åpen verden. For det er svært. Før vi byttes ut med neste gruppe får vi ta en titt på det enorme spillkartet, som omfatter hele ni ulike økosystemer, sier Ubisoft.
Å attpåtil gjøre dette til et samarbeidsspill for opptil fire stykker er et dristig trekk, som kun vil fungere hvis folk faktisk klarer å samarbeide. Det kan fort bli til at alle gjør sin egen greie, og den eneste grunnen til at min demonstrasjon i det hele tatt lyktes var at vi hadde en god lagfører som klarte å føre oss i riktig retning.
Man kan spille solo, gitt at man gidder å hanskes med tre datastyrte agenter som stadig følger etter deg. Vennlige figurer er ikke alltid like enkle å ha med å gjøre, så det blir spennende å se akkurat hvordan dette fungerer i praksis. Oppdragsstrukturen minner veldig om den de viste fram i Watch Dogs 2, der alt skjer organisk etter hvert som du utforsker omgivelsene. Det er i det minste langt bedre enn å stadig måtte klatre opp i høye tårn for å fylle ut kartet.
Wildlands virker som et velfungerende spill, men hadde det ikke vært for Ghost Recon-navnet kunne dette egentlig vært et hvilket som helst skytespill.
Tom Clancy's Ghost Recon: Wildlands kommer til PlayStation 4, Windows og Xbox One 7. mars, 2017.
Er du sulten på mer E3-dekning?
Sjekk våre E3-sider, der du finner alle nyhetene og inntrykkene fra årets E3-messe »
