LOS ANGELES (Gamer.no): Det er bare å stålsette seg i det man går ut av døra hjemme i Trondheim, tidlig en iskald torsdag morgen. Vinteren har tatt høsten til de grader på senga. De stakkars trærne som ennå ikke har kvittet seg med løvet, står sjokkert tilbake i det som minner sterkt om en snøstorm som strengt tatt ikke bør komme før til vinteren.
Jeg har fått meg noen timers søvn, og har begynt å gjøre meg klar til det som ofte fortoner seg som en av de travleste helgene jeg har i løpet av året. Sammen med flere tusen tilnærmet religiøse Blizzard-fanatikere, er jeg på vei til den årlige Blizzcon-messen i Los Angeles for å se på World of Warcraft: Cataclysm, StarCraft II og Diablo III.
Jeg prøver å få et raskt titt på klokka mens snøen dasker meg i ansiktet og vet at jeg, paradoksalt nok, om et lite døgn befinner meg i et aircondition-ventilert rom sør i det solfylte California.
Etter om lag 20 timer på reisefot kommer man omsider frem til hotellet. Man kan til tross for dette ikke regne med å få gå til hvile med det første. Pressekontakter skal møtes, intervjutider og adgangskort skal deles ut. Omsider får man tid til en matbit, før det bærer til hotellrommet der man bokstavelig talt sovner av mens man pusser tennene.
Dag 1:
Den første dagen av messen er alltid spennende. Rundt frokostbordet på hotellet svirrer ryktene mellom journalister så vel som deltakere på messen. Hva er den store nyheten i år? Hva kommer de til å vise frem?
Til tross for at det kanskje er vi som faktisk jobber med dette som bør ha den beste oversikten, er det vanskelig å konkurrere med kunnskapen til mennesker som virkelig brenner for Blizzard og deres spill. En god del av de menneskene man møter her har utrolig mye kunnskap om spillene og universene, og de deler mer enn gjerne.
Hver Blizzcon braker i gang med en åpningsseremoni, og etter at vi i pressen har fått satt oss i vår lille seksjon, strømmer massene inn som en tsunami av kjøtt i det lokalet har åpnet for publikum. Jeg er ikke sikker på hvor mange sitteplasser åpningsseremonihallen har, men det er vanskelig å tenke seg at det finnes noe arrangement innenfor spillverdenen som er større enn dette.
Åpningsseremonien starter i vanlig tralt med forskjellige Blizzard-ansatte som trekker opp publikum. «For the Horde»-brølene er av en standard som er et idrettsarrangement verdig. Alliansen kommer alltid til kort i disse sammenhengene. De høres ut som heiaklubben til Ranheim i forhold til den langt mer høylytte Horden, som later til å ha flere av sine tilstede på arrangementet.
Etter hvert kommer en av Blizzards yppersteprester, Mike Morhaime, på scenen for å gi oss en hel rekke tall. I selskapets tjuende år har man kommet opp i et totalt antall på 12 millioner World of Warcraft-brukere – et samfunn som fremdeles er i vekst (dog ikke like raskt som for et par år tilbake). Det fem år gamle spillet nyter fremdeles stor suksess, og siden oppdateringen som lot spillere få gå inn i Icecrown og plukke en høne med selveste skrømtkongen Arthas kom, har den kjølige kongen i skrivende stund fått ørtæv hele 490 000 ganger.
Nye StarCraft II-moduser
StarCraft II viser seg å være det hurtigst selgende strategispillet gjennom tidene. Det har per i dag solgt over tre millioner kopier, og Battle.net har allerede avviklet over 90 millioner kamper. Blizzard roser innsatsen fra communityet når det gjelder å skape nye moduser og kart, og kommer i løpet av de kommende månedene til selv å lansere fire nye moduser gratis gjennom Battle.net.
Left2Die er en modus som ser ut til å være en hyllest til Valves Left 4 Dead-spill. Den spinner videre på mekanikken som i det ene brettet i StarCraft II-kampanjen hvor man måtte forsvare basen sin fra nattlige angrep av infesterte mennesker, eller zombier om du vil. Her handler det om å holde ut i så mange runder som mulig, og dette virker som en lovende og morsom modus.
Blizzard DoTA er som de fleste av dere kanskje forstår, en Blizzard-skapt versjon av den populære Defence of the Ancients-modifikasjonen til WarCraft III. Dette ser ut til å være den mest lovende av de kommende modusene, og er i skrivende stund den som er mest gjennomarbeidet og skiller seg mest fra det tradisjonelle gameplayet fra StarCraft II.
StarJeweled er som navnet indikerer, en modus som blander StarCraft II med PopCaps populære BeJeweled. Du skal bruke hjernen og flytte brikker etter fargekoder. Når du får tre av samme farge til å ligge etter hverandre, oppnår du poeng og en enhet sendes ut på et brett og skal kjempe seg over til den andre siden. Poenget her er at du selv ikke har kontroll over enhetene som sendes ut. For poengene du oppnår kan du velge å kjøpe sterkere enheter, og det mest fornuftige å gjøre da, er selvsagt å sende flere enheter samtidig for å møte fiendene som står klare til å forhindre deg i å nå målet ditt.
Aiur Chef er den siste og kanskje mest obskure modusen Blizzard presenterte under åpningsseremonien. I din jakt på å bli den perfekte protoss-kokken(!), må du følge ordre og gå ut på forskjellige brett for å samle ingredienser til måltider. Disse ingrediensene varierer i alt fra ananas til Mutalisk-nyrer, så det er kanskje ikke vanskelig å skjønne hvor dette bærer. Aiur Chef er nok den av de nye modusene som er mest bare for å vise frem noe morsomt, og jeg tviler vel på at den store andelen av StarCraft II-spillere kommer til å vende fokuset hitover når det blir sluppet.
Etter at Morhaime har fortalt at Blizzard skal auksjonere bort noen gamle World of Warcraft-servermaskiner (hvem i alle dager kjøper dette?) til inntekt for et vedledig formål, inntar deres egen showmann og nestsjef for kreativ utvikling; Chris Metzen, scenen. Diablo III får Demonjeger (Demon Hunter) som sin siste klasse. Dette er en mørk og mystisk klasse som ikke viker selv om monstrene kommer fossende i hopetall. Metzen annonserer også at Blizzard har begynt å jobbe med PvP-delen (spiller mot spiller) til spillet, og viser videoer og gir detaljer. Mer om Diablo III kan dere lese i en egen sniktitt som kommer snart.
