Det er snart 20 år siden World of Warcraft så dagens lys. En lovende Solbakken på 24 år satt og ventet på at serverne skulle åpnes på slippdagen, helt uvitende om opplevelsen han hadde i vente.
Det som fulgte var langt utenfor alt han kunne forvente. Den enorme verdenen, alle historiene og opplevelsene som fulgte i årene etter hadde jeg aldri sett for meg i mine villeste fantasier.
Men jeg datt litt av, livet fortsatte og jeg har ikke spilt så mye i den massive verdenen som jeg gjorde de første 5 årene. Jeg hoppet på igjen et par måneder under Dragonflight – og før jeg viste ordet av det var jeg her igjen da, og ventet spent på den neste utvidelsen. Og med The War Within er jeg bergtatt nok en gang.
Nytt område, nye venner
For å unngå å røpe noe og ikke gjenfortelle hele introduksjonen til The War Within: «Shit happens», og plutselig befinner du deg på et nytt kontinent, sammen med den nye rasen Earthen. Du må hjelpe til i kampen mot den nye trusselen, som denne gangen heter Xal'Atath.
Jeg skal ikke gå så mye dypere inn på hva som skjer, og hvem som sier og gjør hva. Men det jeg kan si er at historiefortellingen i spillet har aldri vært bedre. For hver utvidelse (av dem jeg har spilt i hvert fall) har formidlingsevnen og kreativiteten til utviklerne stadig gått framover. Og det gjelder også her.
Men det som skiller seg mest ut er at jeg i The War Within greier å henge med på alt, og faktisk er interessert i det som skjer. Jeg leser oppdragsteksten, og har kost meg med historien.
Dette gjelder hovedoppdragene, som drar deg igjennom de fire nye sonene, samt mange av sideoppdragene. Og kanskje spesielt noen av sideoppdragene er et heftig skritt opp i kvalitet sammenlignet med alt vi har sett tidligere. De forteller nære, gode historier det er verdt å ta seg tiden til. Lengden på historien, og mengden med alternative oppdrag og sideoppdrag er også veldig bra balansert. Erfaringspoengene gjør at du kommer deg nære, men ikke helt til den nye maksgrensen: nivå 80. Med litt sideoppdrag i hvert område så kommer du lett opp, og da er det masse annet å ta seg til.
Imponerende nivådesign
Historien er bra, men den store, store stjernen i The War Within er uten tvil de nye områdene vi befinner oss i. Nivådesignet er helt fabelaktig bra, i hvert fall sammenlignet med alt vi har sett tidligere i spillet. Vertikaliteten fra Dragonflight er tatt med videre og skrudd opp flere hakk, detaljrikdommen og variasjonen er bra. Og Harrowfall må rett og slett bare oppleves. Hele områdes forandres fra lys til mør med relativt jevne intervaller, og hele område forandres sammen med lyset.
Det er en utrolig kul effekt, både visuelt men også satt sammen med historien i område. Sammen med det solide og gode lydsporet så er utforsking og historiene som følger med kanskje det aller beste dette spillet har bydd på.
De ulike klassene har også fått sin overhaling, og nytt i denne utvidelsen er de såkalte heltetalentene. Hver klasse har fått 3 nye heltetrær som tillegg til vanlige talenter. Disse kan gi både aktive og passive egenskaper og evner, der noen er mer markante og rett og slett kulere enn andre. Death Knight har for eksempel fått muligheten til å velge å være i kamp mens de rir på en hest, og kalle fram apokalypsens ryttere. Warlock tilkaller svære demoner i kamp som skyter ut død over alle fiendene. Det er ganske stilig, og gir alle klassene enda litt mer stil og unike evner. Som nevnt er dog ikke alle like markante eller bra, men det er allerede nyheter om endringer og justeringer på vei.
Kampsystemet i spillet er fortsatt mye av det samme, men det er mye mer dynamisk og raskere enn det var for noen år siden. Mange av klassene er mer reaksjonære, der du trigger en effekt eller noe lignende, og gjør da best i å slenge ut spesifikke angrep etter hva som skjer. Det gir en dynamikk og flyt i kampene som kjennes mye mer moderne ut, og jeg liker denne stadige endringen veldig godt. Klassebalansen er noe som alltid diskuteres i World of Warcraft, og selv om det kanskje er visse klasser eller spesialiseringer som er litt sterkere, eller litt svakere, så skal du ganske høyt opp i nivå før dette har noe betydning.
Lettere å være alene
Delves er en av flere nyheter i utvidelsen, og dette er noe jeg også er overraskende fornøyd med. Dette er innhold du kan spille alene, der du får med deg en datastyrt kompanjong som hjelper deg. Vanskelighetsgraden kan justeres opp til langt over det jeg greier per dagens dato, og hver Delve er en ganske kjapp affære. Du får utstyr og litt annet når du fullfører, og alt kan gjøres helt alene. Dette er en av flere ting du kan gjøre uten å være avhengig av andre spillere. Delve er supert, de er akkurat passe korte, du får utstyr i tråd med annet innhold og du gjør det akkurat så fort eller sakte som du føler for.
Du har også fått dungeons med datastyrte figurer. De gjør jobben på en helt fin måte, og du står fritt til å øve inn sjefskamper og taktikk, eller rett og slett øve på en ny klasse eller spesialisering i fred og ro, uten å måtte ta hensyn til andre spillere. Også et kjempebra tillegg til spillere, og noe jeg håper Blizzard bygger videre på.
Warbands er også nytt i utvidelsen, og dette er rett og slett en forbedring i hvordan du deler gjenstander, penger og mye annet mellom alle figurene dine. Du har en egen bank der du kan putte delte gjenstander, men kanskje aller viktigst er at "reputation" deles mellom alle figurer, og er ikke låst til en enkelt. En nydelig forandring, i hvert fall for meg og alle som meg, som ikke spiller så mye.
Konklusjon
The War Within er rett og slett bunnsolid fra start til slutt. Historien og formidlingen er bedre enn det noen gang har vært, og dette er vel omtrent den første gangen jeg på ordentlig har vært interessert i å lese tekst, høre hva figurene har og si og genuint gleder meg til å se hva som skjer videre.
De nye landområdene er fabelaktig bra, med Harrowfall som kanskje det beste området Blizzard har designet. Utforsking er gøy, og det er god variasjon gjennom hele utvidelsen. Kampsystemet fungerer godt, de nye helteklassene er et godt innslag som gir klassene enda litt mer personlighet.
De har også gjort det enklere å spille og få progresjon alene, med delves og datastyrte hjelpere i grotter. Alt er med å forenkle og forbedre spillingen til alles beste, og noe jeg håper de bygger videre på.
Totalt sett sitter vi igjen med en av de aller beste utvidelsene det 20 år gamle onlinespillet har fått. Det er helt der oppe med Wrath of the Lich King og Legion, og jeg koser meg gløgg.
World of Warcraft: The War Within er ute nå. For å spille må man kjøpe tilgang til utvidelsen og ha et aktivt abonnement.
