Solid grafikkmotor
Team Sabre gjør ingenting for å forbedre grafikken. Men selv om Black Hawk Down nå er ett år gammelt og slettes ikke var det peneste på markedet når det først kom ut, ser det helt akseptabelt ut. Noen detaljer er faktisk ganske pene, spesielt når det gjelder vanneffekter, eksplosjoner og størrelsen på miljøene. Team Sabre og Black Hawk Down for øvrig gir deg et par forskjellige miljøer, og de fleste oppdragene er kun variasjoner av hverandre uten spesielle særegenheter. Likevel er det mye imponerende du støter på, slik som å suse inn over nedslitte landsbyer i et Black Hawk-helikopter, i det du ser fiendene løper rundt på bakken og stiller seg opp bak maskingeværene. I et av oppdragene i Iran-kampanjen blir du kjørt med båt inn i et særdeles imponerende havneområde, og både skipene og området rundt ser fortreffelig realistisk og velgjort ut.
Likevel. Animasjonene er så-som-så, og modellene til både dine medsoldater og uvenner ser blokkete og ikke særlig realistiske ut. Men det fungerer – de skal jo tross alt blåses til himmels uansett. Det er vanskelig å ikke sette pris på grafikkmotoren i Black Hawk Down, som er et stort og positivt steg fra de tidligere Delta Force-spillene som brukte såkalt voxel-teknologi. Grafikkmotoren denne gangen er bunnsolid og gir optimal ytelse så fremt du møter systemkravene. Team Sabre og Black Hawk Down for øvrig er kanskje ikke tidenes peneste spill, men gjør en god jobb i å presentere et realistisk krigsmiljø med mye dynamikk, og samtidig opprettholder den forventede ytelsen.
Komiske utlendinger
At Black Hawk Down og Team Sabre er gjennomtrukkent amerikansk er ikke vanskelig å se. Alt fra oppdragenes oppbygging til dialogene er så typisk Hollywood at det nesten kan være litt komisk til tider. Spesielt stemmearbeidet fungerer på denne måten, og mens soldatene på amerikansk side virker helt gjennomsnittlige og normale, er det først når skuespillerne skal prøve å emulere en arabisk aksent at det hele tar litt av. Det virker som de med vilje prøver å få alle utlendinger til å høres ut som en arabisk Boy George rett etter kastrering. Akkurat disse stemmene er så latterlig dårlig gjennomført at det gir deg frysninger langt nedover ryggen, og det er nesten slik at du har lyst til å skru ned volumet hver gang en columbianer eller en iraner skal til å åpne kjeften sin. Det øvrige lydarbeidet i Team Sabre fungerer godt. Musikk finnes det ingenting av, men lyden av skudd og granater gir deg en solid krigsatmosfære.
I tillegg til Team Sabres elleve kampanjeoppdrag kan du også duke ut dine uoverenstemmelser på spillets fem flerspiller-kart. Flerspiller-delen er som i originalspillet og uten synlige modifikasjoner, men kan være særdeles morsomt sammen med de rette menneskene. Team Sabres velgjorte kampmiljøer og gjennomsyrende krigsatmosfære er en god støttespiller i flerspiller-delen, og gjør det hele til en fin opplevelse. Likevel sitter du igjen med en litt kjedelig følelse når du har skaffet deg Team Sabre – det virker bare så trivielt. Elleve oppdrag – greit nok. Fem flerspiller-kart – ikke spesielt imponerende. Og når du i tillegg bare får tre nye våpen og et par kjøretøyer som egentlig har skrikende liten relevans for spillet, føles det ikke som tidenes beste kjøp.
Konklusjon
Som første ekspansjon til et forholdsvis flott spill, spesielt når den kommer et helt år etter originalen, hadde en kanskje forventet litt mer ”kjøtt på beinet”. Det innholdet pakken stiller med, hovedsakelig de elleve nye oppdragene, er godt gjennomført og opprettholder den kvaliteten originalspillet stilte med. Det er rask og nådeløs action som griper deg så lenge det varer. Iran-områdene er som en blåkopi av Black Hawk Downs Somalia-miljø, mens Columbia-kampanjen byr på en litt mer variert grafikkopplevelse takket være de nye jungel-områdene. Team Sabre er intet skoleeksempel på hvordan en skal lage en ekspansjon. Den holder vann, men er neppe noe som burde appellere til andre enn de ivrigste Black Hawk Down-tilhengerne.
