Konflikten i Somalia er over, og nå står columbianske narkotikabaroner og militante rebeller i Iran for tur. Omtrent ett år etter at det originale Black Hawk Down-spillet ble lansert som et medlem av den profilerte Delta Force-serien, kommer den temmelig moderate ekspansjonspakken Team Sabre. For særlig pompøs og storslått er den slettes ikke. Den føyer seg inn i rekken av ”midt på treet”-ekspansjoner, med et begrenset antall ekstra oppdrag og egentlig ingenting annet enn mer av det samme gamle. Hadde det ikke vært for det faktum at Black Hawk Down er et såpass underholdende militærspill, kunne Team Sabre ganske enkelt i det hele tatt vært unngått.
Gameplay på vel-oljede skinner
Black Hawk Down: Team Sabre baserer seg på to kampanjer. Mens originalspillet tok for seg konflikten i Somalia tidlig på nitti-tallet og bygde sterkt på Ridley Scott-filmen og boken med samme navn, skal du i Team Sabre bekjempe narkotikahandlere i Columbias jungler, og slemme rebeller i det ørken-pregede Iran. Alt i alt skilter Team Sabre med intet mer enn elleve nye oppdrag, et egentlig ganske lavt tall, og hadde det ikke vært for at disse ofte er rimelig lange og vel-skriptede, ville Team Sabre vært en svært dårlig unnskyldning for å melke penger av ivrige Black Hawk Down-tilhengere. Kvaliteten på oppdragene var nemlig like markant i originalspillet – du sitter igjen med en følelse av å være en del av noe større, og oppdragenes dynamiske natur og eksplosive handling har ingen problemer med å trekke deg inn i morsomhetene. Dette er Black Hawk Downs fundamentale bærebjelke og det som i det hele tatt gjør det verdt å spille.
Team Sabres oppdrag fungerer på samme måte – en drøss skriptede sekvenser du selv får ta del i, og som vanligvis alltid imponerer første gang du går gjennom dem. Dette gir en ekstra dimensjon til spillopplevelsen. Mens noen spill kaster deg inn i et oppdrag og lar deg fullføre objektivene på hvilken som helst måte du vil – noe som for øvrig ofte kan være svært morsomt – gjør Team Sabre det stikk motsatte. Oppdragene er linære og du må forholde deg til det utviklerne har ment skal skje. Heldigvis fungerer dette utmerket, og følelsen av å ”være på skinner” er slettes ikke så fremtredende som en skulle tro. I stedet blir du servert en dynamisk, spennende og ofte veldig filmatisk spillopplevelse.
Hesblesende action
Oppdragene gir deg ofte en følelse av realisme til tross for sitt tydelige arkade-preg, spesielt i det du blir flydd inn i Black Hawk-helikoptere og eksempelvis må kaste deg ut i vannet før dere når land slik at dere så kan hoppe opp i en ventende gummibåt og nærmere dere fienden på en litt mer forsiktig måte. I Team Sabre finner du de fleste stereotypiske oppdragene slik som ”redd gislene”, ”slakt alle i området” eller ”fjern bombene”. Det er hvordan det hele utspiller seg som er morsomt i Team Sabre og Black Hawk Down for øvrig, og følelsen av å være i en ekte kampsone er ganske solid. Som i originalspillet lener Team Sabre seg overhodet ikke på taktikk. Dette er ren arkade-action forkledd i rimelig troverdige oppdrag. I Black Hawk Down fremstår du som en aldri så liten superhelt i det du løper mot fjorten slemminger utstyrt rakett-kastere, og på mirakuløst sett overlever til tross for at du kun var utstyrt med lite annet enn en kjøkkenkniv.
Det første du legger merke til når du begynner på Columbia-kampanjen er at miljøet virker rimelig forskjellig fra det i originalspillet. På alle kanter er det grønnt og frodig, med jungelbusker - eller hva det nå heter - plassert overalt. Hvor stor innvirkning det høye grasset eller alt det andre du kan gjemme deg bak har på gameplayet er uvisst, og den kunstige intelligensen virker forholdsvis identisk med den i originalspillet. Kort sagt helt kurant, men Team Sabre er også fullt av figurer som henger seg opp i geometrien og sekvenser som går feil. De fleste fiendene fyker rett mot deg uten tanke på eget liv. Men for all del – noen gjemmer seg bak objekter og prøver i det minste å unngå å bli truffet i hodet. Likevel er de beundringsverdig modige i det de fremdeles ikke legger på sprang selv etter å ha sett hopetall av sine beste venner brutalt nedslaktet av de amerikanske soldatene.
