Bilspill har en lang og rik historie, som faktisk starter før dataspillenes tidsalder med elektro-mekaniske arkadespill som Segas Grand Prix. Sjangerens har alltid vært svært populær, og mange konsoller har blitt båret frem av suksessen til bilspill laget for dem. Få eksempler er vel tydeligere enn PlayStation, hvor navn som Gran Turismo, Driver, Destruction Derby og Ridge Racer står som bautaer i konsollseriens historie.
I denne artikkelen vil jeg imidlertid ta en titt på en spesifikk type bilspill som kanskje ikke er like populær, men fortsatt har en lang og spennende historie. Bilspill tilbyr nemlig mer enn fart og spenning. De er en slags simulering av en opplevelse mange er fascinert av. Jeg snakker rett og slett om bilkjøringen i seg selv. De bilspillene jeg vil snakke om i dag er ikke satt til avgrensede baner, men foregår på landeveien og plasserer deg i førersetet – helst med et synlig og fungerende dashbord foran deg.
Det begynner med Atari
Vi begynner turen i tidsmaskinen med Night Driver, et spill få artikler om bilspillenes historie kan komme utenom. Night Driver ble lansert i 1977, opprinnelig som et arkadespill fra Atari. Det regnes som et av de aller tidligste førstepersonsspillene noensinne, og konseptet er enkelt. Du kjører bil om natten, og skal komme så langt du kan før tiden går ut. Siden datidens maskinvare var ekstremt primitiv, ser du verken veien, omgivelsene eller andre biler. I stedet ser du reflekspålene i veikanten, som enkle, hvite streker som kommer mot deg. Disse viser deg hvor veien går, og fungerer også som spillets eneste hindringer.
For moderne øyne må Night Driver se utrolig primitivt ut. Men det fungerer. Man skjønner hva man har med å gjøre, og spillet gir faktisk en effektiv om enn kraftig nedskalert følelse av å kjøre bil på en mørk landevei midt på natten, med kun dine egne frontlykter som lyskilde. At det ble opplevd som revolusjonerende da det kom er helt sikkert, men jeg skal ikke påstå at det er veldig moro å spille i dag. Det gjelder heller ikke hjemmeutgaven, som blant annet kom til Commodore 64 og var et av de første spillene til den plattformen.
Etter Night Driver går det en god stund uten spesielt mye av interesse for landeveisracing. Bilspill tidlig på åttitallet er som regel arkadepregede affærer, med «bak bilen»-perspektiv eller der moroa sees ovenfra. Et artig unntak er Truckin', som er et lastebilspill for Colecovision. Her frakter du varer mellom amerikanske byer, og må holde deg innenfor fartsgrensene eller risikere harde bøter fra politiet. Truckin' har et kult konsept, men selve spillet er strengt tatt ikke spesielt godt. Det fortjener kanskje først og fremst å nevnes som en primitiv forfar til Euro Truck Simulator-serien, som vi skal innom senere.
I mellomtiden herjet Sega arkadehallene med OutRun, mens selskaper som Epyx ga oss herlige racingspill som Pitstop II for hjemmemaskinene. Og på BBC Micro skapte den nå legendariske spillutvikleren Geoff Crammond en av tidenes første racingsimulatorer – Formel 3-spillet Revs. En interessant utgivelse var The Great American Road Race, som riktignok hadde det typiske «bak bilen»-kameraet, men foregikk på landeveien og introduserte utfordringer som politipatruljer, dårlig vær og bensinforbruk.
Test Drive kommer på banen
Det var imidlertid ikke før i 1987 at det jeg mener er det første ekte landeveisbilspillet dukket opp: Test Drive, fra amerikanske Accolade. I Test Drive får du sette deg bak rattet på en av fem ulike sportsbiler, hver med sitt eget dashbord og ratt. Moroa foregår på smale fjellveier der du har et stup på den ene siden og en fjellvegg på den andre. De distinkte miljøene sikret at spillet så ganske unikt ut, og sørget samtidig for at utviklerne slapp å lage detaljerte omgivelser.
I stedet kunne de konsentrere seg om å befolke veiene sine med realistisk trafikk og politipatruljer. Politiet var i seg selv et viktig element i spillet, noe vi også har sett i mange spill i sjangeren siden. Ved hjelp av radarvarsler kan du få advarsel når politiet står klar, og enten slakke av på farten slik at du ikke bryter fartsgrensen eller forberede deg på å kjøre fra dem når de legger seg på hjul etter deg.
Politiet tilfører både en viss følelse av realisme og et actionfylt element. Klarer de å stoppe deg vanker det bot og tapt tid, men det å forsøke å kjøre fra dem innebærer høyere risiko for at du krasjer. Du kan selvsagt også velge å være lovlydig mens radarvarsleren piper, men da risikerer du å bli frakjørt av konkurrenten. Test Drive var et banebrytende spill da det kom, og fikk også forbedrede utgaver på flere formater. Samtidig er det umulig å komme unna at det var litt monotont, med bare ett miljø og ingen verdens ting å se langs veiene. Dette ble imidlertid rettet opp i The Duel: Test Drive II, oppfølgeren som kom i 1989.
Test Drive II ga oss varierte omgivelser, som også inkluderte de utfordrende fjellveiene fra originalen. Detaljnivået ble også hevet et par hakk, og presentasjonen – som også var forholdsvis imponerende i originalspillet – fikk også en overhaling. Spillets fulle navn peker imidlertid på den største nyheten: En realistisk motspiller som faktisk kunne krasje og bli stoppet av politiet akkurat slik som du.
Hvis du bare skal spille ett av de gamle Test Drive-spillene er nok The Duel spillet du bør gå for. Det har litt treige kontroller, og selv om det ser «tredimensjonalt» ut er alle bilene og de andre gjenstandene helt flate tegninger, så det kan nok ta litt tid å venne seg til det. Men når du gjør det, er det overraskende underholdende – og det er vanskelig å unngå å ikke svette i håndflatene når du tråkler deg gjennom trafikken med en politipatrulje hakk i hæl og konkurrenten like foran.
Spillet introduserte forresten en annen ting vi kjenner veldig godt i dag, nemlig et stort fokus på ekspansjonspakker. Originalspillet kommer med to biler og syv veistrekninger, men du kunne kjøpe flere pakker med ekstra biler og veier. Spillet fikk totalt fem ekspansjoner, og selv om de gjør noen kule ting – slik som å introdusere strender og en mer europeisk bilpark – må de nok ha blitt opplevd som litt kyniske tillegg. Spesielt om man kjøpte begge Europa-pakkene, og oppdaget at de var så godt som identiske. En av hovedmennene bak spillet var forøvrig Don Mattrick, som i dag er sjef hos Farmville-utvikleren Zynga, og som tidligere var sjef for Microsofts spillsatsning.
På neste side ser vi blant annet på spillet som la grunnlaget for Need for Speed-serien »
