Lystige luftputeeventyr
Nevnte luftputebåt kan selvfølgelig oppgraderes, både med større kanon og større motor, samt et mindre utvalg fra framtidens båtteknologi. For å kunne få din daglige dose med ny teknologi må du samle inn et utall perler, som er eneste gangbare valuta hos oppgraderingssjappa. Disse perlene snubler du over på tilfeldige lokasjoner rundt på brettene eller som belønning for et godt utført oppdrag.
Musikken som strømmer ut fra høyttalerene under eventyrets gang er så god at man faktisk legger merke til den som et eget element av spillet. Samtidig brukes også musikken som et virkemiddel for å skape de stemningene man er ute etter, mye på samme måte som det vi er vant med fra film. Denne koblingen mot filmverdenens virkemidler fungerer i det store og hele meget bra, og sørger samtidig for at vi blir involvert i historien på en måte som få andre spill kan skilte med.
Teknisk sett er du låst til predefinerte områder i selve utførelsen av spillet. Som tidligere nevnt er ikke Beyond Good & Evil noe plattformspill, så dersom din store lidelse er å planlegge akkurat når du skal hoppe fra kant til kant, er nok ikke dette spillet for deg. Til tider følte jeg meg litt som i de gamle Dragon's Lair-spillene, der man følger en tegneseriehistorie ved å gjøre ulike handlinger på gitte steder. Slik er det også i Beyond Good & Evil, rekkefølgen er gitt og man må følge den forhåndsdefinerte historien. Dette gir deg som spiller liten valgmulighet, men tillater samtidig at utviklerene kan gjøre langt mer ut av historien enn i andre spill hvor oppdragene er mer selvstendige eller ikke har en historie som følger oss hele veien.
Teknisk trøbbel
Svakhetene til Beyond Good & Evil er ikke spesielt tydelige og spillet gir inntrykk av å være godt planlagt og designet. Problemet er bare at svakhetene er ganske alvorlige i en ren teknisk sammenheng. I tillegg til at spillet til tider kan låse seg i sakte film, opplevde jeg også at dødssekvensen plutselig gikk i en uendelig løkke uten at spillet reagerte på håndkontrolleren. I begge disse tilfellene endte det opp med en fysisk restart av konsollen og innlasting av sist lagrede posisjon som eneste løsning. Ettersom spillet bygger på predefinerte områder man kan bevege seg på, kan det oppstå enkelte situasjoner hvor man klarer å komme seg utenfor disse grensene. Undertegnede kunne plutselig løpe rundt på bunnen av det som skulle være et hav, men nå kun på enorme, beige overflater. I samme stil som ved de to andre problemene var det også her lite man kunne gjøre for å komme seg inn i spillet igjen. På tide å reise seg opp og vandre bort til konsollen nok en gang.
Konklusjon
De enkelte tekniske problemene ødelegger en del av opplevelsen som dette spillet ellers bidrar med. Det er få ting som er mer frustrerende enn at konsollspill plutselig låser seg, spesielt med tanke på hvor bortskjemt vi har blitt på området (og det skulle strengt tatt bare mangle). Historien er fascinerende, selv om den selvfølgelig har vært hørt tusen ganger tidligere. Karakterdesignet er godt og har blitt gjennomført på en flott måte. Selv om både historie og karakterer ikke nødvendigvis står fram som unike, er det langt fra noen utradert klisjefølelse vi sitter igjen med. Med et snev av humor og en tilnærmet parodi på en superhelt, sitter vi igjen med et orginalt og morsomt eventyr. Lengden på spillet er kanskje det største ikke-tekniske problemet. I løpet av to-tre kvelder har du etter all sannsynlighet kommet deg igjennom hele historien. Når alt er over kommer imidlertid savnet etter at det gjerne skulle ha vært noe mer, mye fordi det enkelt og greit er morsomt å tilbringe tid foran skjermen med disse personene. Og det er kanskje det viktigste?
