Jeg har levd med Call of Duty-spill i over 20 år nå. Jeg har ikke spilt alle spillene som er sluppet i den enormt populære serien, men mesteparten. For noen har det blitt med historien, mens jeg i de aller fleste har hoppet innom flerspillerdelen i større eller mindre grad.
Jeg anmeldte flerspilleren av Black Ops 6 her, og var stort sett ganske så fornøyd med den. Det er alltid underholdende på en eller annen måte med Call of Duty-flerspiller, men noen innslag treffer bedre enn andre. Det har dog ikke alltid vært sånn med historiedelen, som helt klart har hatt sine opp- og nedturer.
I årets utgave imponerte Treyarch med flerspilleren, og det skulle vise seg at de også har gjort et godt stykke arbeid både på historien og zombiemodusen i årets utgave.
Tilbake til fortiden
Historien i Black Ops 6 er satt til tidlig på 90-tallet, og det er Gulfkrigen som danner et bakteppe til årets historie. Du er den relativt generiske og anonyme William «Case» Calderon, og du kastes inn i en konflikt som handler om noe helt annet enn Gulfkrigen. I det store og det hele kjennes det tidvis litt malplassert med Gulfkrigen, da den virkelige fienden du er på jakt etter er en mystisk gruppe kalt «Pantheon».
Akkurat denne delen av historien, og hvordan den drives videre, er noe jeg endte opp med å like adskillig mer enn forventet. Selv om de siste oppdragene og tvistene ikke helt holdt mål, ender dette lett opp som den beste kampanjedelen i spillserien på mange år. Nivådesignet er helt suverent, og flere av oppdragene er helt der oppe blant det aller beste fra hele Call of Duty-universet. Du har noen helt usannsynlige, men likevel utrolig kule actionsekvenser der det skjer hundrevis av ting samtidig. Det sprenges og skytes rundt deg, mens du prøver å redde verden fra en trussel veldig få vet om.
Variasjonen i områdene du beveger deg gjennom er super, og det samme er også oppdragsstrukturen. Ja, det er skytespill og det ender jo som oftest opp med mye skyting. Men det er gode temposkifter, det er tvister her og der og snikenivåene er forseggjorte og fungerer bra. Dette er som å være med på en relativt god Tom Cruise-actionfilm, og jeg digger det. Misforstå meg rett, dette er ikke en historie du kommer til å huske for evig og alltid. Den stiller ikke de store spørsmålene eller tar opp samfunnskritiske spørsmål, men som et verktøy for å drive deg som spiller videre, fungerer det utmerket.
Omnimovement-systemet
Det nye bevegelsessystemet i årets spill – kalt Omnimovement– fikk skryt i flerspilleranmeldelsen min. Det fortjener å nevnes her og, fordi det også fungerer bra i historien og zombiemodusen. Du sprinter, hopper og sklir i alle retninger. Det er teit, men det er rett og slett sabla moro og det gir en deilig flyt og tempo gjennom alle spillmodi og sekvenser. Treyarch har balansert kaoset på en mesterlig måte, og selv med så mye på én gang føler jeg alltid at jeg har en viss kontroll på hendelsene.
PC-versjonen ser helt fantastisk ut, og den kjører meget stabilt og godt. Selv på hvassest mulig grafikk er det lite forsinkelse å spore. Flere av områdende i historiedelen ser såpass gode ut, at jeg endte med å bare rusle rundt for å se på detaljrikdommen utviklerne har laget. Det er verdt å nevne Casino-nivået som et høydepunkt her – et minneverdig sted på alle mulige måter. Call of Duty er en spillserie som drar inn enorme pengesummer, og i hvert fall på grafikken ser det ut til at det puttes ganske mye tilbake igjen.
Levende døde
Zombiemodusen er ikke en modus jeg historisk bruker mest tid på, men som jeg allikevel liker å slenge på litt hist og her når jeg vil slå av hodet litt, eller bare spille og skravle med kompiser. Til akkurat dette fungerer også årets variant perfekt.
I år er det to ulike kart å velge mellom, og de er begge gode områder å bekjempe horder på horder med zombier i. Terminus og Liberty Falls er ulike i utformingen, men til syvende og sist så byr de på mye av det samme. Det er likevel fint med litt variasjon i områdene man befinner seg i.
Den største endringen, som ikke er ny for så vidt, er at Treyarch har valgt å gå tilbake til en rundebasert zombiemodus. Akkurat denne endringen liker jeg veldig godt, og har alltid hatt en preferanse for i denne spillmodusen. De har også, til min og sikkert mange andres store glede, også gjort det slik at du kan lagre progresjonen i et kart, så du kan ta en pause og fortsette senere. Zombierundene kan bli ganske lange, og det er ikke alltid det passer med livet, så akkurat dette er helt supert.
Ellers er det mye av det samme, med nyvinninger og endringer. Du samler sammen poeng, du lager nytt utstyr og får oppgraderinger og forbedringer som gjør at du greier å motstå større og større mengder zombier. De har ytterligere komplisert hele dette med flere ulike midlertidige og permanente oppgraderinger og systemer for å få disse oppgraderingene. Du kan blant annet velge én evne, og forske på en ny bonus ved å fullføre mål i løpet av runden. Du får Gobblegums, du kan kjøpe ting fra Perk Machines og Pack-A-Punch-maskiner, samt alle oppgraderinger og ting du plukker opp via portaler, bokser, kasser eller låste dører i brettene.
Det blir nesten litt vel mye, og for en nybegynner kan jeg tenke meg at det er ganske så forvirrende å lære seg alle systemene som kastes mot deg samtidig. Men det er skikkelig moro, både alene og – aller helst – sammen med gode venner.
Konklusjon
Call of Duty: Black Ops 6 er det beste spillet i serien på mange år. Det er en balansert utgave der alle de tre hovedmodiene i spillet leverer god kvalitet. Flerspilleren har jeg allerede snakket nok om, men også zombies og historien holder samme kvalitet.
Historien er langt ifra den beste, tematisk sett, og heller ikke spesielt banebrytende i hva den prøver å fortelle. Som en historie satt sammen med den type spilling som foregår i Call of Duty er den riktignok helt utmerket. Det er lettbeint og moro, og det er en veldig bra driv og flyt i alle faser av historien. Den detter litt sammen helt på slutten, men ikke mer enn at jeg trygt kan si at dette er den beste kampanjedelen i serien på lenge
Zombies er solid, med den samme gode grunnoppskriften man kan forvente. Du har haugevis med monstre av ulik type som prøver å ta deg, og haugevis med verktøy for å stoppe det fra å skje. Gode endringer til progresjonen i modusen er bra, men kanskje litt forvirrende og litt vel mye. For de som liker å bruke mye tid her så er det dog bra å ha mye å jobbe mot.
Alt i alt en meget solid utgave av Call of Duty, som jeg fortsatt koser meg gløgg med.
Call of Duty: Black Ops 6 er ute nå, på PC (testet), PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One og Xbox Series X/S.
