Animasjonsserien om Ben Tennyson og hans stadige kamp mot onde romvesen, groteske monstre og gale superskurker har siden 2005 blitt en av Cartoon Networks mest populære TV-serier. Dermed er det kanskje ikke så rart at det lages dataspill basert på Bens eventyr. Ben 10: Omniverse bygges på et godt fundament, og det finnes mye potensiale i et spill der hovedpersonen kan omskape seg til en rekke ulike romvesen.
Spillet sliter dessverre med gjennomføringen, og Ben 10: Omniverse vil nok ikke tilfredsstille noen andre enn virkelig hardbarka fans.
Alternative tidslinjer og masse korridorer
Spillet tar utgangspunkt i den nyeste Ben 10-serien som også heter Omniverse. Ben er 16 år og allerede en veletablert superhelt. Hans nye parter Rook blir ved en feiltagelse sendt tilbake i tid til da Ben var 11 år. Når superskurken Malware absorberer Rooks våpen i fortiden skapes en alternativ fremtid der Malware er mektigere enn noensinne. Rook og Ben må kjempe side om side i både fortid og fremtid for å rette opp tidslinjene.
I løpet av spillets gang vil Rook stadig bli sendt fram og tilbake i tid for å bekjempe monstre sammen med Ben. Til tross for at det er Rook som er den tidsreisende som setter i gang hele plottet, blir han raskt delegert til andrefiolin av Ben og hans Omnitrix. Som Ben skal du løpe gjennom utallige korridorer og banke opp alle monstrene som står mellom deg og neste nivå. Noen ganger skal du også drive litt kjapp gåteløsning eller navigering av omgivelsene. Det vi altså har foran oss er et ganske så standardisert hugg-og-slå spill der to spillere kan jobbe sammen. Spiller nummer en kontrollerer Ben og spiller nummer to kontrollerer Rook.
Sentralt i spillet er Bens Omnitrix, gjenstanden som lar han skifte form fra en vanlig gutt til ett av mange ulike romvesen. Som menneske er han en ganske dårlig slåsskjempe, men i romvesenform har Ben tilgang en rekke ulike superkrefter som lar han bekjempe enhver motstander han møter på. Hadde det ikke vært for at Omnitrix-en stadig trenger å lade batteriene sine kunne slåssingen i spillet vært ganske kul.
Slå, vent, skift, slå, vent, skift, slå, vent, skift
I animasjonsserien er Omnitrix-en nemlig et uforutsigbart verktøy og kan kun la brukeren forbli transformert innenfor et gitt tidsrom. I spillet representeres dette ved at ethvert angrep i romvesenform konsumerer energi som kun kan vinnes tilbake ved å bekjempe monstre eller å forandre seg tilbake til Ben. Om du går tom for energi midt i en kamp skjer denne transformasjonen ufrivillig og du må holde deg unna monstrene i den korte tiden det tar å gjenvinne energien. Ben er ganske svak og er avhengig av å kunne omskape seg for å vinne kampen. Det skaper dårlig spillflyt når du hele tiden må vente på å få lov til å angripe med effektiv styrke. I tillegg blir du som regel omskapt tilbake til Ben akkurat når det passer seg minst.
Spillet liker nemlig å omringe deg med motstandere, og dette kan føre til mange hektiske øyeblikk. Når du bekjemper et monster får du tilbake litt energi, men denne forsvinner igjen med én gang du fortsetter kampen. Ulike angrep bruker ulike mengder energi, men med tanke på hvor mye juling hvert enkelt monster faktisk tåler skal du ikke se bort fra at du stadig må «Go Ben» og returnere til menneskeform opptil flere ganger.
Dette er spesielt slitsomt under sjefskampene, som utkjempes i store, arenaformede omgivelser. Sjefsmonstrene er som regel enorme beist som krever umenneskelige mengder juling. Så lenge du klarer å unngå angrepet deres vil kampene gå lekende lett, men du må ofte skifte tilbake til Bens menneskelige form. Slik gjentar alle nivåene i Ben 10: Omniverse seg, uten særlig forandring bortsett fra hvor alt foregår. Forventer du en særlig dyp og variert spillopplevelse må du nok lete et annet sted. Dette blir for ensformig og overfladisk.
Den kunstige intelligensen som kontrollerer Rook er som regel ganske hjelpsom, men han har en lei tendens til å komme i veien når du forsøker å angripe med prosjektiler. I motsetning til Ben kan han ikke skifte form, men han har tilgang på «Proto-Tool» – et slags fremtidig, utenomjordisk multiverktøy som også fungerer som et våpen. Det som finnes av samarbeid og gåteløsning mellom de to figurene strekker seg ikke særlig lenger enn at begge må aktivere hver sin bryter eller at de må hjelpe hverandre over avgrunner. Det er litt som å spille et LEGO-spill, for du kan også gi motstanderen juling om du så ønsker. Ben 10: Omniverse fungerer helt greit å spille solo, men det er langt morsommere å spille sammen med noen.
Store valgmuligheter
Gutte-Ben og tenårings-Ben har begge tilgang på seksten ulike romvesen takket være Omnitrix-ens kraft. Omtrent tolv deles av de to, men fire er eksklusive til hver. Alle vesenene du kan bruke har sine individuelle styrker, svakheter og krefter, men som oftest føles de dønn like. Dette er synd med tanke på at TV-serien har såpass mange kule figurer å velge mellom. Standardene som Heatblast, Diamondhead og Wildmutt er selvsagt til stede, men nye vesner som Bloxx og Feedback dukker også opp. De tre siste brukes ofte til å løse spillets usedvanlig enkle gåter.
Valg av spillfigur blir til syvende og sist en smakssak, og om du må bruke en spesifikk figur for å forsere en hindring velger som regel spillet for deg. Det gjøres ingen innsats for å lage noen skikkelig kule oppgaver da spillets fokus ligger spesifikt på slåssingen. Jeg synes dette er utrolig synd, for det kunne blitt laget noen ganske stilige gåter som måtte løses med kreativ bruk av ulike romvesner. Du oppfordres heller ikke til å bytte form og kan enkelt løpe gjennom hele spillet som den samme figuren og kun bytte når du må løse en gåte eller åpne en dør.
Du kan tildele fire transformasjoner til styrekorset, som lar deg bytte form når som helst i spillet. Om du ønsker å bytte dem ut kan du enkelt gjøre det via pausemenyen. Når du nedkjemper monstre samler du opp erfaringspoeng som du kan bruke til å oppgradere figurene dine. Ikke bare vil du få erfaringspoeng kastet etter deg, det vil ta deg omtrent halve spillet å bygge samtlige figurer til høyeste nivå.
Når du videreutvikler en figur får den et par nye angrep, men ikke noe mer enn det, og hver figur når toppnivå etter kun to oppgraderinger. Systemet er for tynt og dårlig gjennomført til at det blir en særlig spennende del av spillet. Du har aldri mulighet til å optimalisere figuren din, og du kan ikke låse opp spesifikke angrep eller bygge akkurat den type slåsskjempe du selv vil. Den eneste grunnen man har til å oppgradere figuren sin er så du kan angripe oftere, men sterkere angrep krever mer energi som igjen gjør at du oftere tilbringer kampen som en svak og nesten hjelpeløs Ben.
Vil du ha mer helse må du samle sammen leskedrikker, og Omnitrix-en får mer energi når du har funnet fem grønne krystaller. Disse er som regel strødd omkring de ulike nivåene i kister som er ganske enkle å finne eller bak låste dører så enkle å åpne at man skulle tro de har blitt lagt til for å forlenge spillet med et par minutter.
Herlig fargerike godbiter for fansen
Noe jeg liker spesielt godt med Ben 10: Omniverse er den stilige tegnefilmaktige grafikken utviklerne har valgt å ta i bruk. Såkalt «cel shading» lar spillet etterape estetikken fra animasjonsserien og fremstille omgivelser og figurer på en fargesprakende måte. Jeg må innrømme at Omniverse ser fordømt bra ut.
De ulike romvesnene du omskaper deg til ser akkurat ut som de gjør i serien og det er spennende å se dem realisert i tredimensjonal form. Spillets omgivelser er ikke like spennende å se på, ikke fordi de er stygge, men fordi de ofte er ganske kjedelige. Selv om det finnes noen kulisser og omgivelser som til tider er fantastiske å løpe rundt i er det langt mellom dem. Avstand mellom de stiligere punktene er preget av ensformige korridorer og latterlig enkel plattformspillmekanikk.
Er du fan av Ben 10 vil du oppdage mange kjente fjes og navn i spillet. Spillet antar som regel at du vet hvem alle er i tillegg til deres forhold til hverandre. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, men en database eller en oversikt over alle figurene hadde vært fint for de som ikke har satt seg inn i alt sammen. Dette kunne vært et perfekt verktøy for Wii U-ens berøringsskjerm, men denne brukes kun til å navigere pausemenyen.
Under slåsskampene slenger figurene ut kjappe og vittige replikker som forsøker å gjenspeile TV-seriens dialog. Mange av disse ordspillene er ganske flaue, men det gir likevel spillet mer identitet. Når et vesen bestående av levende krystall sier at han er en mangefasettert fyr sitter jeg faktisk og humrer litt for meg selv. Jeg tror på at det er en 16 år gammel gutt som lirer av seg dette mens han forsøker å holde motet oppe i en livsfarlig situasjon.
Konklusjon
Ben 10: Omniverse er til syvende og sist et meget skuffende spill, da det kunne vært gjort utrolig mye mer med lisensen enn bare et vanlig hugg-og-slå-spill. Historien er fullstendig uinteressant, og til tross for kule gjesteopptredener bryr jeg meg fint lite om hva som foregår. Dermed må slåssingen holde spillet oppe, noe den absolutt ikke klarer å gjøre. Det blir rett og slett for enkelt å sitte og hamre ut den samme knappekombinasjonen igjen og igjen til monstrene dør eller du returnerer til normal form. Deretter får du lov til å gjenta alt sammen når du har spart opp nok energi.
Stilig visuelt design og fantastisk fargerik grafikk gjør dessverre ikke opp for en ensformig og intetsigende spillopplevelse. Når du ikke slåss på harde livet beveger du deg fram mot neste slåsskamp mot de samme generiske monstrene du har bekjempet hundretalls ganger før. Spillets utvikler har ikke turt å ta noen sjanser, men har gått for de aller tryggeste valgene under utviklingen. Det er nok denne latskapen som skuffer aller mest, for selv om spillet kan være myntet på yngre spillere er ikke det en unnskyldning for kjedelig spilldesign.
