Den europeiske versjonen av spillet er tydeligvis gjort litt mer barnevennlig, i alle fall fra butikkhyllene sin synsvinkel, siden både tittel på spillet og esken har fått et mer uskyldig utseende. Installasjonen er gjort mindre kjedelig ved at du får se en rekke pene tegninger av lettkledde damer. Bortsett fra dette var installasjonen helt vanlig og tok heller ikke noe lang tid. Vel inne i spillet får du valget mellom "scenario"- og "sandbox"-modus. "Scenario" gir deg forskjellige mål som du må klare innen en bestemt tidsfrist. Og du får et nytt for hver gang du klarer det du holder på med. "Sandbox" gir deg en mulighet til å spille alle de banene du har låst opp i "scenario"-mode, bare uten tidsfrist og bestemte mål. Dette gjelder også for bygninger og andre fasiliteter.
Spillet inneholder også en egen MP3-spiller som har fått navnet GipAmp. Du kan med andre ord spille av din egen musikk når du spiller, og slipper lett unna musikken som følger med spillet. Måten dette gjøres på er egentlig ganske enkel. Du legger filene du vil spille av i en mappe under spillet som heter "music". Hvis du vil slippe å kopiere musikksamlingen din til enda en mappe kan du ganske enkelt lage en snarvei til filene og plassere denne i "music"-mappen. Som vanlig er det elendig musikk på slike spill, så denne funksjonen ble tatt i bruk etter bare noen timer spilling med standardmusikk.
Når jeg sier elendig, så mener jeg ikke kvalitetsmessig, men jeg er ikke akkurat noe stor fan av slik daff byggespill-musikk, og iallfall ikke når det mer eller mindre består av trance. Du kan velge ut spesielle sanger til å spille om natten og andre sanger på dagen, eller du kan velge å ha samme sanger både natt og dag. Det mangler en visning på hvor langt du er kommet i sangen, og også en måte å spole på, men dette er bare små detaljer. Hvor mange spill lar deg spole i musikken som er med? Lydene i spillet derimot er skikkelig bra laget og jeg trodde faktisk et lite øyeblikk at jeg var på stranden når jeg hørte havet bruse. Kan ikke si jeg trodde jeg sto på stranden, men må si følelsen var der et lite øyeblikk. Meget positivt for denne typen spill, hvor lydbildet er såpass begrenset.
En visuell perle
Grafikken til Beach Life er rett og slett genial, og systemkravene er et resultat av dette. Du kan, i all fall etter det jeg vet, kjøre samme oppløsninger i spillet som du kan på skrivebordet og i tillegg til dette har du tre nivåer av zoom inne i spillet. Vanlig er midt på, nummer tre er oversiktsmodus og nummer en er nærbilde. Denne zoom-funksjonen strekker bare bildet, så ved nærbilde blir det groms, men ellers er alt meget pent å se på. For å ta skjermbilder i spillet er det lagt inn en kamerafunksjon, som visstnok ble veldig populært etter at The Sims tok det i bruk. Denne kan bruke hvilket zoom-nivå du vil, men bare vanlig og oversikt er noe å ta vare på, siden nærbildene blir gromsete. Dette kan ha noe med oppløsningen i selve spillet å gjøre, men blir vel neppe direkte fint uansett.
Vanskelighetsgraden i spillet er mer eller mindre fastlåst, du har ingen innstilling for dette, men det blir vanskeligere etter hvert. Om det er lov å kalle det "vanskeligere" eller ikke kan jo diskuteres. Hvis du er god til denne typen spill klarer du alltid å bygge en park, et hus, en båt, et firma eller hva det nå skal være og avslutte året med profitt. Det er heller muligheten til å bare bygge fritt og slappe av som er virkelig moro med slike spill. Prøve å bygge den perfekte øya, hvor alle kan komme, kjøpe seg et rom, drikke seg fullstendig kanon, sove av seg rusen og være klar til å feste igjen neste kveld. Dette høres kanskje ikke helt bra ut, men det er selvsagt en masse gjester som foretrekker surfing, svømming eller det å bare slappe av på bassengkanten med en brus.