Glattere, penere og mer imponerende
En skulle ikke tro det når en ser på skjermbilder fra spillet, men Battlefield: Vietnam har et rimelig tydelig nytt utseende når du ser det hele utfolde seg på skjermen. Grafikkmotoren har som sagt blitt konstruert fra bunnen av helt om igjen, og selv om forskjellen ikke er kolossalt stor kan den likevel merkes. Spesielt spillermodellene har et betraktelig høyere antall polygoner, og de ser mer livaktige og ”fyldige” ut. Det samme gjelder våpenmodellene som ser nydelige ut, og er animert med de minste små detaljer. Grass og andre vekster er også nytt i Battlefield: Vietnam, og du kan faktisk gjemme deg i grasset, men dette er nok ikke spesielt effektivt mot andre enn infanterister. Eksplosjonene er også mer omfattende, og jord spruter opp når kuler treffer bakken eller når pilotene tabber seg ut. Når et helikopter er nærme bakken virvles det opp støv, og det hele ser filmatisk og velpolert ut. Effektene i Battlefield: Vietnam er mestelig utført og grafikken holder en svært høy kvalitet jevnt over.
Også lydsystemet er helt nytt i Battlefield: Vietnam. Nå skal det nevnes at lydeffektene var fantastiske i Battlefield 1942 og hadde en svært realistisk implementering, men det er enda bedre i dette spillet. Sitter du på et godt ”surround”-system vil du kunne erfare en lydopplevelse av de helt sjeldne. Kulene suser rundt deg og treffer forskjellige overflater, eksplosjoner kan høres på god avstand og når det er skikkelig hektisk føles det som om du virkelig befinner deg i en krigssone. Sist, men for all del ikke minst imponerer musikken i Battlefield: Vietnam. Utviklerne har skaffet seg et helt knippe gamle hits fra 60-70-tallet slik som ”Wild Thing”, ”Surfin’ Bird” og den obligatoriske ”War”. Her kan du gjenoppleve den kjente scenen fra Apocalypse Now hvor amerikanske styrker bomber en liten landsby sønder og sammen, akkompagnert av klassiske Wagner på radioen i helikopteret. Du kan selv bytte og høre på sanger i kjøretøyene.
Kristian Aasgårds synspunkter
Våpenarsenalet har blitt fornyet og helikoptre har gjort sitt inntog. Samtidig har infanteristenes rolle blitt styrket. Brettene inneholder relativt mye vegetasjon, slik at det er mulig å gjemme seg bort mellom trær og busker. Dette kommer godt med når et napalm-bringende fly brått dukker opp over åskammen. Helikoptrene har fått sentrale roller, både som transportmiddel og dødbringende våpen. Den kunstige intelligensen har blitt forbedret, men det er likevel soleklart at det er i flerspiller-modus spillets styrke ligger. Her er det til gjengjeld vanvittig artig. Spillet plages imidlertid av noen mindre feil, som forhåpentligvis blir rettet opp i en oppdatering. Lagene er for ubalanserte, og spillet belønner dessverre ”spawncamping”. Det er kanskje lite trolig, men lov å håpe at dette blir gjort mindre lukrativt. Musikken er et kapittel for seg selv, og er virkelig med på å sette riktig stemning. Det er rett og slett helt rått å suse lavt over trekronene i en Cobra (kamphelikopter) med ”Wild Thing” strømmende over radioen.
Kristine Lilands synspunkter
Battlefield Vietnam er endelig ute, og det skuffer så absolutt ikke. Med et variert terreng, bredt våpenarsenal og flere typer fly, helikoptre og kjøretøy, tilbyr det mangfoldige timer med meget god underholdning, særlig i flerspiller-modus. Dessverre blir den gode følelsen noe ødelagt av skjev fordeling i våpenstyrke, og særlig amerikanernes M60 er overlegen alle vietcongs våpen. Når dette i tillegg er et populært valg for ”spawncampere”, kan frustrasjonen bli stor. Likevel er dette en selvskreven tittel på årets innkjøpsliste, og kommer til å bli et av de største nettspillene i 2004. På toppen av dette, er musikken av den beste som er å oppdrive i senere tid, og kan nytes når du kjører eller flyr. Skulle du likevel gå lei, er du fri til å legge inn dine egne favoritter.
Konklusjon
Er det ingenting negativt å si om Battlefield: Vietnam? Noe er det, men lite som er nevneverdig. Dette er som forgjengeren et velpolert produkt stappet med gameplay og innhold som burde appellere til alle, skytespill-tilhenger eller ikke. En kunne kanskje ønsket litt mer varierte spillmoduser og kanskje et oppdragssystem som forrige ekspansjon til Battlefield 1942 innførte. Balansen mellom de to sidene kunne også vært litt bedre, men dette er flisespikkeri siden begge sidene ser ut til å greie seg fint. Battlefield: Vietnam gir som forgjengeren den mystiske avhengighetsfølelsen. Du kommer til å spille det så mye at det tyter ut av ørene på deg, og kveld etter kveld vil du sitte og gni deg søvnløs i øynene og forbanne spillet for å stjele vekk all tiden din, før du faller ned i sengen i dyp søvn. Men neste dag er det full fest igjen, og slik fortsetter Battlefield: Vietnam, ganske enkelt fordi det er et svært godt spill.
