Grisefett gameplay
Det er ingen tvil om det: Battlefield 1942 er spektakulært morsomt å spille, til og med i singleplayer! Spillet simulerer krig på akkurat riktig måte. I motsetning til for eksempel Counter-Strike, har du virkelig den genuine følelsen av at folk springer rundt i desperasjon, hopper bak sandsekker og virkelig kjemper for å holde seg i live, og infiltrere fienden. Eller glem ordet infiltrere. Et bedre ord er vel å skade, maltraktere og totalt ødelegge fienden. Sky ingen midler, bruk de våpnene du kan finne, men husk: alt for fedrelandet! Denne "nasjonalfølelsen" kommer faktisk godt frem i spillet. Du vil kjempe for den siden du velger, og du føler virkelig at du vil gjøre en god innsats for at laget skal vinne.
Gameplayet er enkelt, men likevel herlig komplekst. Det du skal gjøre er enkelt, men det er en myriade av måter å gjøre det på. Det finnes et par ulike måter spille på, mest populære er "conquest" og "capture the flag". Sistnevnte sier seg selv, men "conquest" krever kanskje litt forklaring. Et kart består av en rekke små baser hvor det er plantet et flagg. Flagget representerer hvem som eier basen. Du kan overta basen ved å befinne deg i nærheten i en bestemt periode. Straks du overtar basen vises dette på oversiktskartet. Dette oversiktskartet er en kjempe grei feature, hvor du har oversikt over dine lagkamerater, baser og topografiske aspekter på banen. Uansett, ved å holde baser vil din fiendes "spawn count" falle. Når dette tallet faller til null taper dem, og det samme gjelder du hvis ditt lag skulle være så uheldig å miste basene. Et multiplayer-spill består derfor i å overta hverandres baser, og holde på dem du allerede har. Og dette er vel egentlig kjernen i enhver krig?
Det enorme aspektet av kjøretøyer er fullstendig imponerende. Alt av mekanikk kan du kjøre, og det er så lett å kontrollere de ulike kjøretøyene at det nesten er morsomt. Ser du en jeep er det bare å hoppe i den og kjøre rundt med piltastene. Ved å bruke musa kan du se fra side til side. En lagkamerat kan også hoppe i jeepen og være med på turen. Når det gjelder tanks styrer du også med piltastene, og kontrollerer kanonen med musa. Dette er utrolig enkelt, og det blir aldri knotete. Andre lagkamerater kan også hoppe på tanksen din og innta de forskjellige posisjonene, som oftest en skytter på toppen. Jeg ble direkte imponert over flyene i spillet.
Vanligvis er dette med å fly klin umulig hvis du ikke bruker joystick. Her regulerer du farten med piltastene, og styrer med musa. Du tenker nok; "Uff! Med musa?", men jeg lover deg på tro og ære at det virkelig er lett. Ja, lettere enn å sykle. Og dette fører igjen til at folk strømmer til de flyene som finnes på hvert kart; alle vil nemlig være luftens hersker, se alt fra oven, og droppe et par pene bomber i fiendens leir. Noen av flyene har også flere posisjoner slik som tanksene. De allierte har blant annet den kjente B-17 bomberen, og flere spillere kan innta de forskjellige posisjonene og dra på bombetokt. Du kan også innta forskjellige artilleri-våpen og prøve å fjerne disse luftens gribber. Men hva så med infanteriet? Først vil jeg bare si at å holde maktbalansen mellom infanteri og kjøretøy er svært vanskelig i slike spill. World War II Online har gått helt på trynet på det området; der spiller nærmest ingen fotsoldater, og de som gjør det får særdeles kortvarige liv. De kan gjøre liten skade, og de fleste spiller kun med tanks og fly. Å spille fotsoldat i Battlefield 1942 er morsomt! Man kan gjøre utrolig mye skade ved hjelp av bombekastere, og man kan alltids hoppe inn i et annet kjøretøy.
En involverende opplevelse
Men livet som fotsoldat er hardt. Opp tidlig om morgenen, svart kaffe, og ut å springe i to timer før man skal pusse skoene i en halv time. Heldigvis slipper du det i Battlefield 1942, så her er det bare moro. En av banene utspiller seg i og utenfor en by, hvor tyskerne er lokalisert utenfor byen og må ta seg over en bro for å komme inn. De allierte befinner seg inne i byen, og har blant annet en flystripe oppe i fjellene. Midt i byen er det en kirke, komplett med gravsteiner utenfor, statuer og et høyt kirketårn. I det du, som tysker, kaster deg på en jeep og kjører over brua, hører du den døve lyden av bomber i det fjerne og et fly som suser over deg. I det en bombe treffer bilen din hopper du ut og styrter inn i et hus.
Der står en engelskmann i vinduet, to skudd senere ligger ham på bakken. Du spurter ut, over grasset og inn i den nærliggende kirka, og opp i tårnet hvor du finner en snikskytter. To skudd senere ligger ham på bakken. Da ser du engelske fly over deg, og mennesker som hopper ut i fallskjerm. Du kaster deg ned trappene og ut på kirkegården. To tankser står i full duell, og menneskene flyr rundt deg. I det fallskjermhopperen lander drar du frem maskingeværet, sikter mot hodet, og sikrer han en permanent stilling som plassfyller på kirkegården. Kort tid etter ligger du selv på bakken, og vips så er du tilbake i leieren din igjen. Slik er et typisk multiplayer-spill i Battlefield 1942. Som du sikkert forstår er dette enormt moro, og det er faktisk langt mer moro enn det høres ut. Hver gang finner du nye overraskelser og taktikker, og ved hjelp av samspill med dine lagkamerater, er du garantert en intelligent opplevelse hver gang. Battlefield 1942 fokuserer mer på taktisk krig, enn "hodet først og se deg ikke tilbake"-krig. Du går der det er bruk for deg. Likevel er det nok av action; infanteriet stormer byer, flyene suser forbi og tanksene meier ned alt som står i deres vei.
Grafikken i Battlefield 1942 er svært bra, helt på grensen til perfekt. Visse ting trekker litt ned, men som multiplayer-spill som støtter såpass mange spillere, er det absolutt en milepæl innenfor industrien. Terrenger er mykt, variert og detaljert. Spiller-modellene ser relativt ekte ut, i hvertfall så ekte de kan se ut i et PC-spill. Tanksene og flyene er helt forrykende flotte. De ser brukte ut, og detaljene er imponerende. Når de tar skader faller deler av, og et fly som blir truffet er imponerende å se på. Røyken siver ut av halen, og delene faller mot bakken. Jeg vil nevne trærne i Battlefield 1942. De ser ikke spesielt bra ut egentlig. Faktisk er de et problem på noen av banene. Når du skuler over horisonten kan de se ut som røykskyer, og det betyr da at det er ting som skjer i den retningen. En kjøretur senere og du står ved siden av jeepen din under et tre.
Men ellers er grafikken i Battlefield 1942 akkurat slik vi vil ha den. Den er svært detaljert, for ikke å snakke om variert. Introduksjons-filmen til dette spillet er bare helt forrykende bra. En av de beste jeg har sett noensinne! Den gir deg et helhetsinntrykk over alt spillet inneholdet, og du blir så gira av å se den, at kreftene sliter i deg. Trykke ESC eller ikke? Banene er varierte. Her finner du alt fra "Battle of the Bulge", "Omaha Beach", "Stalingrad" og "Iwo Jima". De tropiske banene ser, ja akkurat, tropiske ut. Du kan kjenne sjøluften, og refleksjonene av solen i vannet er skikkelig pene. Alle objektene i spillet er veldig manipulerbare. Skyter du noe skjørt går det som regel i stykker. På et tidspunkt i spillet befant jeg meg på et hangarskip som holdt på å synke. Ja, man kan faktisk senke hele skip! Folk hoppet i livbåtene (man kan ta mindre båter inn til land, ja), mens andre hoppet ut i havet. I skikkelig Titanic stil prøvde jeg å holde meg på dekk så lenge som mulig, men til slutt forsvant skipet under meg og jeg måtte svømme inn til land. På stranden ble jeg møtt av sinte japanere, og jeg tror ikke de hadde tenkt å gi meg et håndkle.
