Av en eller annen merkelig grunn sier manualen at det er maksimum 32, men selv har jeg spilt på servere med over 50. Battlefield 1942 tar deg med tilbake i tiden, og plasserer deg bak rattet på en tanks, et fly, en båt, eller at det ganske enkelt gir deg ei rifle og sender deg avgårde til fronten. Men du er ikke alene. Dine "brothers in arms" følger tett etter deg. Battlefield 1942 sitt hovedfokus er nemlig fullstendig rettet mot multiplayer. Så mye at singleplayer-delen på sett og vis er neglisjert. Går dette utover spillets generelle kvalitet? Neimen, så ikke!
Kanon eller rifle?
Kanon! Er ikke det et sånn typisk svenskt utrykk? Er Battlefield 1942 kanon eller rifle, da? Det skal vi prøve å finne ut av her i denne omtalen. Spillet kommer i en vanlig DVD-eske og er dermed ikke utsmykket med noen tyngre manual, som ofte er en trend når det gjelder simulatorspill. Når man i tillegg har et spill der man kan benytte seg av alle typer kjøretøy; flere typer tanks, hangarskip, krigskip, ubåter, fighter-fly, bombe-fly, jeeper, ulike typer AA-våpen (Anti-Aircraft) og så videre, skulle man jo tro manualen ville være på størrelse med koranen og bibelen til sammen. Men nei, manualen er tynnere enn Steinar Bastesens medfølelse for pelskledde sjødyr.
Til min store forundring var likevel Battlefield 1942 den typen spill som man føler seg mester i straks man har begynt å spille. Etter en smertefri installasjon på omtrent 1 GB, tok det ikke lange tiden før harddisken min knurret etter å blåse et par Nazi-griser til himmels (skal omtaler være totalt blottet for samfunnskritiske bemerkelser? Det gir jeg herved blaffen i!). Men akk, det skulle ikke være så lett å komme i gang med det første. Første omgang var fylt med frustrasjon; spillet hakket noe grustomt, og ping-tidene i nettspillene var skyhøye. Likevel, etter en rask kikk i den medfølgende manualen fant jeg ut at jeg måtte slå av brannmuren og virusprogrammet mitt. Da fungerte spillet glatt, og ping-tidene var til å leve med, alt ettersom hvor belastet serveren var og hvor den befant seg i verden.
Flere har frem til nå klaget på høye systemkrav og uhelbredelig lag. Digital Illusions var også på pletten med en patch straks spillet ble gitt ut, noe som viser til at spillet ble litt rushet ut døra. Likevel, folk klager og mange møter problemer med dette spillet. Jeg kan dessverre ikke ta stilling til dette, for meg fungerte det nemlig svært godt straks jeg hadde fjernet programmene som kjørte i bakgrunnen. Den generelle tekniske kvaliteten på spillet er faktisk svært god. Har du en brukbar PC (spillet krever faktisk ikke så stor maskin, det er dessverre andre faktorer som spiller inn hvis du har problemer med Battlefield 1942), vil du få en behagelig spill-opplevelse.
Som tidligere nevnt er spillet fullstendig bygd rundt multiplayer-delen. Likevel har spillet en viss singleplayer-kvalitet. Men, oppdragene er mer eller mindre multiplayer-gameplayet med boter istedet for intelligente mennesker. Og disse botene er ikke spesielt smarte, men de fungerer greit nok. Du kan selv fortelle maskinen hvor mange hestekrefter den skal bruke på den kunstige intelligensen. Du får ingen objektiver. Dette spillet er bygd på kald krig. Ingen sniking rundt hushjørnene for å plassere ei bombe. Her blir du satt på slagmarka, og det er ikke noe selvfølge at du kommer levende ut av det! Også i singleplayer-oppdragene skal du bekjempe fienden på samme måte som i multiplayer-spillene; ta over deres baser og sørge for at deres "spawn count" går ned. På mange måter fungerer singleplayer-delen som en grei trening til de virkelige kampene, men intet mer enn det heller. Du kan følge en kampanje, men denne er rett og slett bare en rekke bot-kriger sammensatt av en historie.
Straks du føler deg rimelig klar til å ta for deg en verden av nazister, russere, briter eller franskmenn, er det bare å fyre opp spillets virkelige gral. Du kan som vanlig spille over LAN eller Internett, og som regel havner valget på sistnevnte. Du kan velge servere gjennom selve spillet, eller du kan benytte deg av GameSpy Arcade. Jeg foretrekker å bruke spillets menyer, men de fusker litt. Trykker man "oppdater", laster spillet ned informasjon om de serverne den finner. Ping-tidene som dukker opp er fullstendig feil, og du må tykke på serveren for å få opp de virkelige ping-tidene. "Refresh"-knappen fungerte heller ikke.
Uansett, du vil finne en myriade av servere, og det er bare å velge den du liker best. Hvor mange spillere vil du spille med? Hvilket kart vil du spille på? Velg og vrak, og kom deg inn i kampens hete. For meg fungerte spillet helt greit online så lenge man fant en server med 300 ping eller mindre. Over det, og du vil skyte soldater som egentlig ikke er der, og vips, plutselig har du en tanks i hodet. Selv med over 50 spillere går det bra så lenge det er en god server, og så lenge du har en god forbindelse til den. Du burde passe på å ha en bredbånd-forbindelse ettersom spillet krever sitt av båndbredden. Har du ADSL som meg, burde det likevel gå svært bra på servere med lav ping. Soldater holder tritt med deg, du vil ikke oppleve noen lag, og du treffer faktisk dem du skyter på. Nei, sistnevnte er ingen selvfølge. Det kan dere som har spilt World War II Online stå for. I Battlefield 1942 er hele multiplayer-opplevelsen en sann fryd så lenge du og serveren har teknikken på deres side.
