Helter i Telemark
Jetflyene er også svært raske, noe som igjen gjør dem vanskelig å manøvrere. De er heller ikke alltid utstyrt med like mye krutt og kraft som de andre flyene, og denne typen balanse går gjennom spillet som en rød tråd. Digital Illusions har også kastet med åtte nye brett, hvorav noen er klart bedre enn andre kvalitetsmessig. Vi har naturligvis alle våre favoritter, og jeg ble spesielt glad i Essen og Mimoyecques. Dette er begge brett som skiller de to sidene fra hverandre med elv eller hav, og de må kave seg over til den andre siden for å gjøre opp for seg. Fly er hyppig brukt her, noe som setter en spiss på det hele. Norske Telemark er også med, og her foregår konflikten rundt den velkjente tungtvannsfabrikken på Rjukan. Banen foregår på natten og er svært interessant, da også her er sidene splittet av en stor elv som kan overkommes ved å enten bruke en svært farlig bro, gummibåter eller amfibiebiler. Ørneredet er også med, dog det ikke er særlig gjenkjennelig fra det virkelige Ørneredet hvor Hitler tilbragte mange av side dager.
Secret Weapons of World War II introduserer også et helt nytt modus-konsept til Battlefield 1942. Der det før kun var mulighet til å utføre krigføring hvor sidene raste sammen i kamp om de mange utpostene, finnes det nå et objektiv-modus. Dette er spesielle oppdrag og mål som må innfris på et brett, slik som å ødelegge tungtvannsfabrikken på Telemark-brettet. Dette kan dessverre kun utnyttes i multiplayer, noe som er en klar nedtur for de fleste.
Det er likevel våpnene og de nye dingsebomsene som virkelig er stjernene i Secret Weapons of World War II. Disse skaper en helt ny dimensjon til serien, og gir oss en liten smakebit på hva vi kan forvente i Battlefield: Vietnam når det blir lansert et sted i fremtiden. Det savnes fremdeles helikoptere, men de nye flyene er en drastisk forandring fra dem i Battlefield 1942 og Road to Rome-ekspansjonen. "Jet-pack"-en er ikke det helt store som mange trolig hadde forventet det skulle bli, men er likevel enkel å bruke og oppfyller sin moro-kvote. Du finner den rundt omkring på brettene, og bruker den ved å trykke Space-knappen på vanlig måte for å hoppe. Du må trykke gjentatte ganger for å holde deg i luften, men den har bare en viss mengde drivstoff før du må ned på bakken igjen. Drivstoffet lader seg selv opp, slik at du kun trenger å vente litt før du suser videre.
Natter-raketten er et bemannet rakett-fly som skytes ut fra en oppskytingsrampe, og kan nå en helt sinnsyk fart. Denne har derimot også begrenset drivstoff, og når det tar slutt ender turen med et brak i bakken. Denne er utstyrt med svært interessante raketter, men pågrunn av vanskelighetsgraden som er involvert i å styre den rundt, er det ikke alltid like lett å treffe det målet du leter etter. Også her opprettholdes balansen på en god og rettferdig måte.
Konklusjon
Som i forrige ekspansjon har utviklerne gjort en svært god jobb med Secret Weapons of World War II. Oppskriften er den samme, og det hele er svært tro til konseptet som tross alt har trollbundet en hel verden av krigsfantaster. Denne gangen har de likevel tatt et steg videre, og i motsetning til Road to Rome er det mye nyskapende materiale tilgjengelig. De nye våpnene og de teknologiske dingsene er svært spennende, og skaper en helt ny ramme rundt spillet. De åtte nye brettene er som oftest gode, men noen er klart bedre enn andre. Dette er en svært tradisjonell ekspansjonspakke, akkurat som Road to Rome var, med nytt innhold som skal få spillopplevelsen til å vare lengre. Det nye objektiv-moduset er ingenting å skryte av, selv om også dette gir en liten forandring til omgivelsene, og det er uheldig at den kun kan benyttes i multiplayer. Secret Weapons of World War II oppfyller kravene til en god ekspansjonspakke, og holder deg sannsynligvis gående til neste innslag i serien.
