Meldingen er klar, verv dere i dag og dø for fedrelandet. Krigsmaskinen raser videre i Road To Rome - ekspansjonen til fjorårets toppspill Battlefield 1942. Det svenske selskapet Digital Illusions har igjen satt seg ned for å tørke støvet av historiebøkene, i et verdig forsøk på å utvide krigens mangfold. Men det som kunne ha blitt et av årets store skytespill-opplevelser, blir dessverre levert i en stand som ikke helt lever opp til forventningene. Selv om det innholdet Road to Rome presenterer opprettholder den velkjente Battlefield-kvaliteten, svikter den som en ekspansjonspakke. Dette er materiale som burde vært tilgjengelig som en gratis oppdatering fra utviklernes side. Road to Rome er både imponerende og skuffende, og selv om innholdet for øvrig er kvalitetsmessig godt, er det rett og slett for lite av det til å rettferdiggjøre det faktum at utviklerne har valgt å kalle dette en ekspansjon.
Krigens vendepunkt
Som de fleste burde vite fra historietimene, karakteriseres året 1943 som vendepunktet i andre verdenskrig. Hitler hadde satset alt på å drive den tyske krigsmaskinen mot Stalingrad, og var fiksert på å okkupere pågrunn av byens navn. Nesten hele den tyske hæren var satt inn i dette angrepet, og landet sto sårbart for angrep fra vest. Tyskland hadde allerede okkupert Frankriket, og så ikke landet som en trussel. En del av de allierte styrkene ble presset ut av Hellas av de tyske styrkene, og flyktet dermed over til Egypt. Dette resulterte i slaget ved El Alamein, som de allierte vant og dermed hindret tyskerne å overta Suezkanalen og resten av Egypt.
I den påfølgende tiden invaderte de allierte Italia, facisten Mussolini ble styrtet og satt i fengsel (for så bli frigjort av tyske kommandosoldater, men senere henrettet av partisaner), og Tyskland ble presset tilbake til sine opprinnelige grenser etter invasjonen av Normandie i 1944. Det originale Battlefield 1942 tok for seg svært sentrale hendelser i krigen, ikke bare i det tittelgivende årstallet, men f.eks. invasjonen av Normandie, og slaget ved El Alamein. Amerikanernes rolle ble også portrettert i deres Stillehavskampanjer slik som Midway, og Iwo Jima. Også russernes marsj mot Berlin fikk en del i spillet, som anses å være det siste nådestøtet før Hitler tok selvmord, og Tyskland kapitulerte.
Det er de alliertes inntog i Italia som er utgangspunktet for ekspansjonen Road to Rome, og selv om mange ikke er klar over det, bygger både originalspillet og denne ekspansjonen på nøyaktige, historiske hendelser. Road to Rome tar for seg seks forskjellige slag satt i det Italienske landskapet, slik som Salerno-slaget sør for Napoli, og de alliertes angrep på Sicilia. Selv om spillet er historisk korrekt, lar utviklerne kontrollen gå til spillerne, og ingenting står i veien for at en skal kunne forandre litt på historien. Italienerne er på defansiven, og får hjelp av de tyske styrkene titt og ofte. Bortsett fra italienerne, er også franskmennene en ny spillbar gruppe i Road to Rome. Den franske frihetstyrken markerer sitt nærvær i blant annet slaget ved Monte Cassino, et slag som trolig kommer til å bli en klar favoritt blant mange Battlefield-spillere pågrunn av sitt noe utradisjonelle landskap i henhold til de tidligere Battlefield-slagene.
Uten å skulle danse mer rundt grøten, tillater vi oss selv å hoppe rett i. Road to Rome består altså av disse seks nye banene, eller slag som de burde kalles, to nye sider å kjempe for (italienerne og franskmennene), samt et knippe nye våpen og kjøretøy. Når det gjelder de to sistnevnte er disse tilgjengelige i de nye slagene, og hvilke våpen du har tilgjengelig er avhengig av hvilken hær du spiller som. Som italiener vil du blant annet få tilgang til den nye Breda-riflen, mens f.eks. britene får Sten SMG-en. Tekniske, og kanskje uviktige begreper for de fleste av oss, men mange setter nok pris på bruken av virkelige våpen i Road to Rome, og Battlefield 1942 generelt.
Feltingeniørene har også blitt rustet opp med bajonetter på enden av riflene sine, og manualen begrunner denne velkommne forandringen med at rapporter viser til unødvendige dødstall blant denne mindre slagkraftige yrkesgruppen. For øvrig er det lite forskjell å finne i de nye våpnene. Vi befinner oss i andre verdenskrig, og hvis du tror at Road to Rome innfører laserpistoler, eller hurtigskytende RPG-er, tar du grundig feil. Her er det primitiv teknologi som regjerer, med relativt beskjedne pistoler, maskingevær og naturligvis anti-stridsvogn-orienterte våpen. Likevel fungerer dette svært bra, akkurat som det gjorde i det originale Battlefield-spillet, men man skal være forberedt på at de nye våpnene ikke utgir noen annerledes spillopplevelse utover nye modeller og navn.
Blant de nye kjøretøyene i spillet, som varierer mellom alt fra fly til stridsvogner, er utvalget godt, men forskjellene lite fremtredende. Vanligvis bryr det deg midt på kneet om du hopper inn i en tysk eller engelsk stridsvogn, og et bredere spekter av kjøretøyer blant hærene går heller upåaktet hen. Naturligvis er det viktig for ditt valg av kjøretøy om man f.eks. ikke kan bemanne kanonposisjonen på samme tid som man fører kjøretøyet, men utover dette så er en stridsvogn en stridsvogn - og selv om de tekniske komponentene trolig er ganske annerledes mellom hver av dem, har det lite å si for deg når du befinner deg på slagmarken. Ser man en ledig stridsvogn, prøver man ikke finne en annen. Man bruker det man finner. Dette er naturligvis ikke ment som kritikk mot ekspansjonen på noen måte, og det er svært positivt at utviklerne har valgt å sende med disse nye kjøretøyene, men poenget er at det ikke har noen konkret innvirkning på selve spillopplevelsen.
