Ørneredet
Aquila blir styrt av de to analoge stikkene, noe som i mange andre spill har gitt utslag i form av problemer. Heldigvis har produsenten klart å gjøre jobben bra på dette området. Det er veldig lett å styre Aquila og det samme gjelder siktingen. Forklaringen kan ligge i at mange av våpnene Aquila er utstyrt med, er varmesøkende. Dermed slipper du å stresse med å få siktet akkurat på målet. Samtidig er siktet ganske stort som fører til at problemet ikke er særlig merkbart. Produsenten har samtidig gjort det enkelt å forvandle seg om fra en doning på bakken til en flymaskin. Et enkelt trykk og du er fri som fuglen. Det er lettvint å fly og det er morsomt også. Det er eneste negative er plasseringen av ”zoom”-knappene. De er plassert på pil-tastene, noe som gjør at du må flytte på hånden for å ”zoome”. Dette tar som regel for lang tid og det kommer antageligvis til å ende med at du dropper denne funksjonen.
Battle Engine Aquila har støtte for 2 spillere. Spillet serverer tre moduser for ”multiplayer”. Du kan spille såkalt "Co-op", som betyr at dere spiller på lag med hver deres Aquila, og kan samarbeide for å avansere. Imidlertid er det en egen rekke med oppdrag for ”Coop”, og ikke de som hovedsakelig spillet bygger seg rundt. Uansett, det er morsomt å se at flere og flere spill implementerer en slik modus, for det gir en annen vri på spillet. I tillegg til dette har spillet også en såkalt ”skirmish"-modus. Dette går rett og slett på å utslette hverandres baser. Den ene spiller som ”Muspell Forces” og den andre som ”Forsetti Forces”. Utenom dette er det veldig lite nytt her. Den siste modusen er ”versus"-modus. Her kjemper dere 1 mot 1 til den ene står igjen. Et litt uventet problem var at det var vanskelig å se hverandre. Ofte kunne vi stå rett ved hverandre uten å vite det, da radaren også er litt dårlig. Det største problemet her er såkalt ”lagg”. Det oppstår litt treghet og det virker som om maskinen har problemer med å takle alt. Hvorvidt dette faktisk er grunnen til at det skjer, vet jeg ikke.
Grafikken i Battle Engine Aquila lever ikke helt opp til forventningene slik som gameplayet gjør. Grafikken er noe mangelfull, uten flyt og detaljer. Eksplosjonene er derimot penere å se på, det samme gjelder bakgrunnene. Derimot er detaljene på motstandernes bygninger, kjøretøyer og fly ikke så bra. Samtidig kan du innimellom oppleve en tendens til ”lagg”. Dette skjer som oftest på de riktig store slagene som finner slagene. Heldigvis er grafikken absolutt utholdelig, men er bare leit at den ikke er bedre. Lydene i spillet er heller ikke de beste. Eksplosjonene høres virkelig rart ut, og du vil nok skru ned et hakk på anlegget når du hører de. Et litt mer positivt aspekt er all informasjonen du får underveis i spillet. Alt fra at de trenger hjelp ved basen, til at fiendens bombefly har blitt sett på vei til basen blir rapportert. Dette hjelper deg i mange sammenhenger til å takle oppdragene bedre og til å greie del-oppdragene på en effektiv måte. Godt gjennomført.
Konklusjon
Battle Engine Aquila er et spill fylt med masse spenning og utfordringer. Store slag og deltagelse via bakken og luften kjennetegner dette spillet. Selv hevder produsenten at ”Battle Battle Engine Aquila er et skytespill som finner sted på en slagmark. Krigsarenaen utvikler seg dynamisk og du påvirker det endelige resultatet". Du kan ikke regne med å få hjelp fra maskinen. Mange oppdrag og en god ”multiplayer”-modus vil gi deg og dine venner den underholdningen dere vil ha. Derimot er spillet ingen visuell perle, og med en liten tendens med ”lagg” i ny og ne, kan det ha påvirkning på sluttresultatet. Uansett, skulle du være på utkikk etter et såkalt ”mech”-spill, tror jeg nok at Battle Engine Aquila vil være et godt kjøpt. Liker du spill hvor du kan bevege deg fritt, fly og det er masse ”action”, burde Battle Engine Aquila også passe fint. For dere andre vil jeg anbefale dere å prøve spillet, for det er sjarmerende, morsomt og gir mye underholdene tid bak TV-skjermen.
