Strategi er et ord som betyr så mangt, spesielt innen spillenes verden. Har du rett mann på rett plass til rett tid, eller har fienden klart å overliste deg slik at taktikken din rakner? Dette basale spørsmålet er igrunn noe du trenger å stille deg selv kontinuerlig mens du spiller de fleste strategispill. Med Battalion Wars har utviklerne Kuju Interactive helt klart gått i en annen retning, og det føles forfriskende. I det minste helt i begynnelsen. Du starter som en stakkarslig menig i den amerikanske hæren, og siden en krig mot russerne er nært forestående, er det på tide å repetere det mest grunnleggende.
Det blir fort klinkende klart at kontrollene i Battalion Wars er bunnsolide. Du har full kontroll over din valgte enhet i sanntid, og å bytte mellom troppene i bataljonen din er ikke mer komplisert enn å dytte C-stikka i riktig retning. I tillegg kan du også ta kontrollen over enheter indirekte, ved å beordre dem til å bevege seg mot punktet du sikter på, angripe fienden du peker på, eller holde den inneværende stillingen. Kontrollene er enkle og lette å få grepet på, noe som er kritisk i de hektiske kampsituasjonene Battalion Wars inneholder. Uansett om du styrer fotsoldater eller stridsvogner har du full kontroll over situasjonen, og fienden er klart avmerket på kartet så du slipper bryderiet med å spore dem opp selv. Du slipper også å sikte alt for mye selv, ettersom et trykk på L-knappen låser siktet på det du hviler markøren din over.
Krigføringens uutholdelige letthet
Her er det Battalion Wars tråkker uti hengemyra og blir sittende. Det enkle kontrollsystemet - som helt klart er laget for å gjøre spillet lett tilgjengelig for alle aldersgrupper – blir for enkelt. Det er rett og slett ingen stor utfordring å overliste fienden siden du kun behøver å låse fast siktet på den sterkeste motstanderen og konsentrere all ildkraft på denne. I tillegg er spillet laget slik at den enheten du selv har direkte kontroll over, blir sterkere og kraftigere enn de andre, noe som medfører at du belønnes for å måke rett på med den mektigste stridsvognen din og hamre løs til fienden sier takk for seg. Denne taktikken viser seg faktisk å holde stikk det aller meste av tiden.
Den taktiske dybden savnes sårt i Battalion Wars. Man skulle tro at det medførte fordeler å ta kontroll over høydedrag eller å søke dekning i skogen, men slik er det ikke. De eneste merkbare effektene av å søke ly blant buskene, er at kjøretøyene dine ofte kolliderer med våre barkledte venner og at skuddene dine ikke treffer, på grunn av at dine datastyrte medsoldater ikke har vett på å skyte utenom trestammene. Det er helt greit å sikte mot å lage et lett tilgjengelig action-strategispill som forsøkt her, men for mange ting er overforenklet.
Heldigvis gjelder ikke dette presentasjonen. Det grafiske i Battalion Wars er et stort høydepunkt; fra åkrene på landsbygda til høyfjellet og svarte skauen ser alt stilig og tiltalende ut. Soldater og kjøretøy ser passelig tegneserieaktige ut, og er med på å forsterke det enkle og uskyldige inntrykket du får av spillet. Mellom oppdragene vises det av og til små filmsnutter med ytterst forglemmelig innhold, men i det store og det hele berettes historien om striden mellom de Vestlige Frontlinjestyrkene (amerikanerne) og Tundraimperiet (russerne) med stor ståhei og mye dårlig stemmeskuespill, og etter hvert får du også vite at en annen, mystisk makt har regissert hele konflikten. Det blir aldri mer enn en uoppfinnsom og lite spektakulær historie fortalt ved hjelp av éndimensjonale stereotyper og klønete plottelementer, men det gir deg i det minste en avveksling i ny og ne.
Krig er et helsike
Den grunnleggende strukturen i Battalion Wars forandrer seg sjelden noe særlig fra formelen du presenteres for helt i begynnelsen: du starter med et visst antall enheter - hentet fra et rikt utvalg bestående av infanteri, forskjellige kjøretøy og stridsvogner, pluss fly og helikoptre – og må gjøre kål på en fiendtlig stilling eller spesifikke fiendtlige enheter. Så tar du kontroll over den sterkeste gutten i klassen og leder resten rundt omkring og utsletter alle som måtte finne på å rusle i veien for deg. Det høres enkelt ut, men noen innså tydeligvis at dette ble for tynt i lengden og veide opp ved å la deg møte overveldende odds. Dette er så klart ikke noe nytt innen videospill, men når selve grunnmekanikken er så enkel som her, føles det veldig urettferdig når fienden regelrett overkjører deg fordi han angrep med en større mølje enn du klarte å stable på beina.
Og da bærer det rett tilbake til begynnelsen. Det finnes ingen form for mellomlagring eller sjekkpunkter når du først begynner på et oppdrag; enten fullfører du, eller så begynner du på nytt. Dette letter heller ikke på stemningen, men det begynner å demre hvorfor ting er blitt gjort på denne måten når du nærmer deg slutten av spillet og klokka ikke viser stort mer enn åtte timer. Det føles nesten som om utviklerne bevisst har utelatt mellomlagringsmuligheter for å øke lengden på spillet. Man tar seg i å tenke at de heller kunne lagt til noen ekstra moduser for å øke moroa - eksempelvis melder intense flerspillerdueller seg som en soleklar kandidat - for énspillerkampanjen er alt du får med på plata.
Konklusjon
Battalion Wars sitter aldri helt riktig. Det prøver å blande strategi og hardtslående action på en avskrekkende måte, men lykkes bare delvis. Selv om du gis gode muligheter til å få skutt ting i filler, og det tar veldig kort tid å lære seg det grunnleggende, vakler det strategiske aspektet litt vel mye takket være ustø kunstig intelligens. Selv om øyet gleder seg mens du spiller, melder misnøyen seg etter kort tid på grunn av manglende variasjon; sett bort fra det gode utvalget av enheter, varieres grunnoppskriften alt for lite i løpet av spillets gang. Om det frister å avtjene verneplikten foran skjermen, kan nok Battalion Wars ta på seg befalsrollen. Men noen generalstjerner får det ikke.
