Jeg kan like gjerne krype til korset med det samme. Jeg fikk aldri spilt det første Battalion Wars til GameCube. Ja, det er en skam, men slik er nå det. Dette betyr at jeg går til Battalion Wars 2 med helt blanke ark. Disse arkene ble imidlertid rask fylt til kantene av sterke, glade farger. Selv om temaet er krig, gjør nemlig dette spillet deg glad med sin lekne visuelle stil og lettbente humor. Man karikerer nåværende og tidligere supermakter på en flott måte, og dette er faktisk et småinteressant spill for dere som er interessert i krigshistorie – inspirasjonen fra virkelige konflikter er åpenbar.

Stormakter

Historien som fortelles i Battalion Wars bærer kanskje ikke preg av å være en thriller, men den har faktisk et driv som hele tiden får deg til å hige etter progresjon. I kampanjemodusen spiller du de ulike deltagerne i konflikten etter tur, både i spillets nåtid og i fortid. Kamphanene er som nevnt tydelig inspirert av ekte militærmakter. Storbritannia er Anglo Isles, Japan går under navnet Solar Empire, USA er Western Alliance, Russland heter Tundra-territoriene og slemme Tyskland er Xylvania.

En søt liten klode er utgangspunktet for kampene, og her velger du hvor neste slag skal stå. Starten går med til opplæring i hvordan enheter og kontrollsystemet fungerer. Allerede her viser spillet sine første svakhetstegn. Opplæringsbiten er nemlig integrert i kampanjen og smøres ut i det uendelige. Ja, det gir bedre læring, men det får være grenser! Hintene blir servert inn med teskje i godt over en time, uten at du får noe spesiell motstand fra fienden.

Når du endelig står på egne bein, er det fortsatt slik at fienden er veldig barmhjertig. Battalion Wars gir deg nemlig nøyaktig de enhetene du trenger for å vinne slagene, og da skal du rote det ganske mye til for å mislykkes. Som et resultat uteblir utfordringene fra store deler av spillopplevelsen. Det blir mer et skytespill enn et strategispill.

Battalion Wars 2 er nemlig en salig blanding av sjangere, avhengig av hvilken enhet du styrer. Dette er både et skytespill i tredje person, strategispill, flyspill, kjørespill og plattformspill. Kanskje man har tatt seg litt i overkant mye vann over hodet med enhetsmangfoldet. Forstå meg rett: Jeg liker variasjonen disse gir, men det føles litt som om man vi gi oss spillere en overdose av hester å ri på, når vi i virkeligheten bare trenger et par stykker.

Basisen for dette spillet er å bruke enhetene riktig. Her kommer strategielementet inn. Soldater med flammekastere er for eksempel effektive mot infanteri, mens fly er glimrende mot pansrede kjøretøy og stasjonære mål. Du kan enkelt skifte mellom de enhetene du har til rådighet, og tre forskjellige kameravinkler gjør at du kan tilpasse vinkelen ut i fra enhet og kampsituasjon. Du får imidlertid hele tiden fasiten skreket inn i øret av kommandantene dine, og da er det ikke like tilfredsstillende å løse oppgavene. I tillegg blir du konstant guidet til ditt neste mål av overtydelige gullstjerner. Det hele blir for enkelt og platt.

Repetisjon

Når du først må bite i det sure eplet og feile, oppdager du at dette spillet er klinisk fritt for lagringspunkter underveis i oppdragene. Dermed må du tilbake til start hver gang du dør. Som om ikke det var ille nok kan du ikke hoppe over briefinger og mellomsekvenser. Dette er spesielt irriterende på brett som inneholder mye opplæring. Det holder å få denne informasjonen én gang!

Det er mye som kunne vært bedre i Battalion Wars 2, likevel kan jeg ikke nekte for at spillet sjarmerer meg. Enkelheten er ikke bare en svakhet. Den sikrer nemlig at det alltid er småmorsomt å føre krig. Det er spesielt brettene der du skal fange fiendtlige baser som er interessante. Her må du holde tungen rett i munnen og gi ordre til riktig enhet for å lykkes, eventuelt ta styringen over enheten selv. Selv om du neppe feiler, får du en følelse av intensitet og kaos – akkurat slik krig skal være.

I slike situasjoner må du ta hensyn til forsvarsverk, tropper, kjøretøyer, båter og fly på begge sider av konflikten. Da er det ekstremt viktig at kontrollene sitter som de skal. Heldigvis er disse nesten helt problemfrie. Alt gjøres ved hjelp av et par knappetrykk eller enkel risting på nunchucken. Slik sett blir du aldri frustrert av knotete kontroller, selv om de flygende enhetene trenger litt tilvenning med sitt bevegelsesfølsomme kontrollsystem. Ordregivning går som en lek – valgene står mellom å følge etter, vente eller angripe. Pass nå på å ikke sende flygende enheter inn i et område som er fylt med antiluftskyts, da kan heller disse vente mens bakkenheter tar seg av utysket.

Selv om strategielementene er enkle og ofte tilrettelagt for suksess, er de i hvert fall klare og godt definerte. Dermed blir det alltid et mål å klare brett så prikkfritt som overhode mulig. Hvert brett gir nemlig en karakter for innsatsen din på slutten, avhengig av hvor lang tid du bruker, hvor mange fiender du kvitter deg med og hvor mange du selv mister.

Det er først og fremst her gjenspillingsverdien ligger i Battalion Wars 2. En kampanjedel kan typisk bestå av tre til fem oppdrag, og med høy karakter på samtlige låser du opp bonuser. Perfeksjonister vil kanskje kose seg med å prøve seg om og om igjen, men den noe oppstykkede spillopplevelsen vil nok ikke friste til gjentagelse for de aller fleste.

Gjennomført

Det er ingen tvil om at Battalion Wars 2 har en knivskarp og gjennomført visuell stil. Her dominerer glade farger og morsomme våpenplattformer i ett av de flotteste spillene som har blitt gitt ut på Wii. Vannet er så vakkert at du nesten blir tørst og det er koselig å se regndråpene treffe skjermen fra innsiden når nedbøren faller. Dessuten er flyten i spillet stort sett god.

De ulike figurene er også fine å se på, spesielt i de mange mellomsekvensene. Dessverre feiler grafikken på ett vesentlig punkt, synsrekkevidde. I et spill som satser på strategi burde denne vært bedre, selv om du alltids kan ta en kikk på et litt mer oversiktelig kart. Det er jo essensielt å se truslene du skal møte for å kunne planlegge dine angrep.

Lyden har stort sett den samme lekne undertonen som det visuelle. Musikken består stort sett av den samme militærmarsjen i loop, noe som raskt blir mer slitsomt enn imponerende i kraft av at den stadig repeteres. Den karikerte stemmegivningen passer godt med figurene og fungerer utmerket. Her har man gjort en grundig jobb. På tross av at det er lekekrig vi bedriver savner jeg enda mer trøkk ute på slagmarken – våpenlydene er rett og slett litt daffe.

Battalion Wars 2 tilbyr ingen form for lokal flerspiller, men over nett er det mulig å bryne seg på menneskelig motstand. Her kan man også samarbeide om suksess med andre spillere. Over nett blir spillet straks mer interessant enn når du spiller alene, da strategielementene blir tydeligere og mer gjennomført. Slik sett er denne modusen spillets absolutte høydepunkt. Det er morsomt å kjempe mot uforutsigbare og aggressive fiender, selv om kartene ikke er like gode som i kampanjen. Uheldigvis må man forholde seg til de irriterende vennekodene og svake kommunikasjonsmuligheter – men det får konsollen ta mesteparten av skylda for.

Konklusjon

Som strategispill er ikke Battalion Wars 2 på Wii det beste spillindustrien har skjenket oss. Spillet legger i all for stor grad vekt på at du hele tiden skal ha overtaket over fienden og gir deg løsningene på et sølvfat. Mye av spillet føles oppstykket av stadige forstyrrelser for å fortelle om mål eller hvor irritert fienden er over din fremgang. Likevel er det mye moro i dette spillet. Kampene kan være intense og spennende, og flere av enhetene er interessante å styre – dessuten er kontrollene og det visuelle av høy kvalitet. Flerspillerdelen er også interessant, om du finner noen å spille med, da. Battalion Wars 2 er et stykke lett underholdning, best servert i moderate porsjoner. Som en aperitiff eller dessert til større spillopplevelser.