SAN FRANCISCO (Gamer.no): Batman: Arkham Asylum var en av de store spilloverraskelsene i 2009. Spillet var langt ute av radaren til de aller fleste når lister over de mest spennende kommende spill begynte å tikke inn som de alltid gjør i starten av et nytt år. Kombinasjonen av en ny spillfranchise og en fersk utvikler uten meritter gjorde nok sitt til den lave interessen. Kanskje ennå viktigere er det faktum at spill fra eksisterende univers, ofte filmatiserte, gjerne er verdiløse som kulturprodukter.
Arkham Asylum viste seg å tilhøre en av de sjeldne perlene, og Batmans besøk på sinnsykeanstalten var et stemningsfullt actioneventyr hvor Rocksteady klarte å gjøre den bevingede superhelten til en lovens mann med en rekke spillmessig interessant og morsomt utstyr. Dette var også noe av hovedgrunnen til at spillet dukket opp på manges liste over beste spill når spillåret 2009 skulle oppsummeres.
En større oppgave
I oppfølgeren Arkham City tas handlingen ut av det tungt belastede fengslet/psykiatriske klinikken og inn til Arkham-området i Gotham City:
– I Arkham Asylum var opplevelsen intens og hadde en stemningsfull atmosfære. Det var en innendørs opplevelse med rom, ganger og korridorer i omtrent 80 % prosent av spillet. I Arkham City har vi snudd alt på hodet, og flyttet handlingen ut i gatene, sier Rocksteadys Dax Ginn under pressevisningen.
– Spillområdet er et tungt belastet og bevoktet område av Gotham City skapt av borgermesteren som et superfengsel for de mange kriminelle i byen, fortsetter Ginn.
Spillområdet, som er om lag fem ganger større enn det var i Arkham Asylum, later til å være velutformet. Spill som Grand Theft Auto IV og Assassin's Creed-spillene har vist oss hvor mye spill kan tjene på å ha troverdige og stemningsfulle miljøer, og dette er en faktor som helt klart er tilstede i Arkham City.
Et imponerende øye for detaljer
Det kan virke som om Rocksteady har lagt mye tid og energi ned i å gjøre denne dystopiske bydelen til det den er. Bygningene er detaljerte og varierte både utvendig og innvendig. I gatene kan man løpe forbi eller lytte til figurer som gjør sine helt egne ting upåvirket av Batmans nærvær. Dette gjør verden levende og interessant, og det er noe av det aller viktigste for spill basert på åpen verden-prinsippet.
Demosekvensen, som varte i om lag en halv time, tok for seg deler av spillets begynnelse. Til tross for at vi ikke fikk prøve å spille selv, må jeg si at jeg ble imponert over hvor flink spillet er til å suge deg inn i opplevelsen. Et flott grafisk uttrykk gir som tidligere nevnt en veldig god stemning. At dialogen veksler fra å være genuint morsom til å være forstyrrende ekkel er også med på å definere spillet, og ennå bedre er det når denne får et ekstra dytt av til tider svært kompetent skuespill.
Batman er fremdeles en lovens mann, og du skal kunne ta flere av oppdragene og gåtene som oppstår i Arkham City i den rekkefølgen du ønsker. Noen ganger er det for eksempel ikke helt klart hva du skal foreta deg for å finne en spesiell person, og da må du kanskje jobbe med en annen sak i mellomtiden, til du plutselig fanger opp en ledetråd på hvor for skurkene har gjemt seg.
En moderne Sherlock Holmes
Detektivarbeid med høyteknologisk utstyr står fremdeles i sentrum for spillmekanikken. Detektiv-modusen er noe utvidet siden det forrige spillet, og det er mye morsomheter for CSI-aspiranter så vel som folk som bare liker å snike seg rundt for å ta kvelertak på andre.
Et eksempel var en scene hvor Batman måtte redde den alltid like sjarmerende Catwoman fra å bli badet i syre av den makabre skurken Two-Face. Etter å ha tatt kontroll over situasjonen i den lugubre lagerbygningen, holder Catwoman på å bli skutt av en snikskytter som viser seg å være Jokeren. Ved hjelp av detektiv-modusen kan Batman finne ut hvor prosjektilet traff bakken, se hvor det entret gjennom vinduet, og få regnet ut og visualisert kulebanen på en måte som ville gjort Mac Taylor grønn av misunnelse – på denne måten ser du hvor geværet ble avfyrt, og jakten er i gang.
Flere av oppgavene som må utføres er både interessante og krevende, og det er flott å se hvordan spillet klarer å appellere til spilleren på flere nivåer, noe vi så i både det forrige spillet og i spill satt i andre tidsaldre – som for eksempel Assassin's Creed II.
Handyman
Batman er så absolutt en mann som behersker teknologien så vel som sine egne never og føtter. Det å skyte ut «grappling hook»-en for så å slippe taket og fly med de store flaggermusvingene er evner som egner seg svært godt i spill. Du kan interagere med det aller meste i spillverdenen – alt fra å skyte i stykker ruter til å henge seg på helikoptre som svever i lufta.
Kampsystemet ser også ut til å bli habilt, men der andre spill kanskje har mer givende nevekamper, er det få som er så visuelle og stilige som de Batman utfører. Du kan for eksempel sveve ned fra store bygninger før du noen meter før bakken trekker inn vingene, oppnår hastighet, og bokstavelig talt flyver rett i strupen på fiender – en veldig adrenalinholdig handling som får deg til å føle deg mektig.
At ting skal være kule å se på later til å være veldig underliggende i designet av kampsystemet. Å ta kvelertak på skurker er helt klart noe som ligger i Batmans blod, og derfor har han fått mange snertne måter å gjøre dette på. Han kan for eksmpel henge ned fra en avsats å ta kveletak med beina, eller hva med å slå gjennom en hard finérvegg, rett i kvelertak på en intetanende skurk?
Tenk, planlegg, utfør
Ikke bare må du legge skallen i bløt for å løse noen av gåtene som for eksempel The Riddler strør rundt seg med – du må også tenke før stuper inn i et vepsebol av forsmådde bøller og opphøyde gjengledere. Flere av skurkene du prøver å få tak i har medhjelpere som gjerne er bevæpnet.
Før du som enmannshær går løs på mengden, kan det være lurt å finne ut hvem som utgjør størst trussel. Naturlig nok ønsker man å ta ut personer med skytevåpen, macheter og annen faenskap først, slik at man til syvende og sist bare har med ubevæpnede bøller å gjøre. Når du har kommet til dette punktet og fremdeles er i live har du gjort det meste rett, for hvis det er en ting som er sikkert i Batman-universet, så er det at den bevingede Bruce Wayne aldri taper et barslagsmål.
Denne planleggingen og utvelgelsen foretas selvsagt med den tidligere omtalte og velimplementerte detektiv-modusen. Ved å gå inn i denne får man mye informasjon som er behjelpelig når angrepsmetode og planlegging gjøres. Blant annet vil mennesker få farge på bakgrunn av hvilken trussel de utgjør. Der en ubevæpnet mann er farget grønn, vil en mann med automatgevær for eksempel være mørk oransje.
Konklusjon
Batman: Arkham City ser ut til å være et spill både til de som spilte det forrige og de som lot det passere seg. Fra å være på den noe skremmende institusjonen fengsel/sinnsykehus, tas nå Batmans oppdrag ut i fengselsbydelen Arkham City – Gothams urovekkende kriminelle tumleplass som kan gi de fleste frysninger på ryggen.
Til tross for at ingen ennå har fått spille spillet, forteller fremvisningen under årets X11-messe at Rocksteady skjønner hva som gjorde Arkham Asylum til det gode spillet det var. Samtidig som de utvider horisonten sin. Som tidligere rapportert får heller ikke dette spillet noen flerspillerdel, men jeg er ikke redd for at det kommer til å skorte på underholdningen av den grunn.
Rent spillmessig ser Arkham City ut til å by på et godt actioneventyr hvor stemningen er rett, spillmekanikken god og du må tenke for å komme deg videre. Batman er steintøff, det er et faktum vi umulig kommer bort fra.
Batman: Arkham City kommer til PC, PlayStation 3 og Xbox 360 i løpet av tredje kvartal 2011. X11 er et arrangement i regi av Microsoft, som også har betalt for reise og opphold.
