KÖLN (Gamer.no): Det har vært mer enn en håndfull forsøk på å spillmatisere den karismatiske drapsmaskinen James Bond, og Internett kan faktisk fortelle meg at Blood Stone er det siste i en rekke på over tyve spill om hjerteknuseren.
Likevel er det kun Nintendo 64-klassikeren Goldeneye som virkelig har oppnådd aksept blant kresne spillere.
Jeg hadde løyet om jeg sa at jeg fortsatt har forhåpninger til at Bond-spill gi meg bakoversveis, men britiske Bizarre Creations' forsøk på å tolke agenten ser i det minste ikke helt på trynet ut.
Autentisk sak
Man kan tro at siden Liverpool-studioet som står bak kritikerroste bilspill som Blur og Project Gotham Racing er ansvarlige for denne tolkningen så har spillet hovedtrykk på bilkjøring, men det stemmer ikke. Blood Stone har riktignok en del bilkjøring, men inneholder minst like mye skyting og sniking.
Det går jo godt sammen med hvordan bok- og filmhelten som regel ter seg, og vi har fått smakebiter av alle de overliggende spilldelene. I klassisk James bond-stil får vi selvsagt et gjensyn med alle de kjente merkevarene han har gjort til sine også, slik som luksusbilmerket Aston Martin og den eksklusive klokkeprodusenten Omega.
Andre finurligheter er at skuespiller Judy Dench og den velkjente soulsangeren Joss Stone har lånt bort trynet sitt til hver sin spillfigur. Samtidig har manusforfatter Bruce Feirstein, som har skriblet på en del av Bond-filmene i senere tid, skrevet en rykende fersk og frittstående historie til dette spillet.
Ditt valg
Vårt første møte med 2010s James Bond, som for ordens skyld låner utseendet av skuespiller Daniel Craig, var under infiltrasjonen av en skurkeliga. Eklingene skjuler det urene melet sitt på en byggeplass, og vi ser vår sjarmerende pistoldrager lure vaktene til å tro at han er en inspektør for byrådet i en ålreit mellomsekvens.
Deretter får vi eksemplifisert hvordan oppdrag kan løses på ulike måter, da markert ved valget mellom å snike seg forbi skurkene slik som klassiske James Bond, eller å bare blåse seg vei gjennom massene slik moderne James Bond har en hang til.
Først skulle diskresjonen dyrkes, og dette fungerer slik vi har sett i en hel rekke spill de siste årene. Man står krøket opp mot en vegg, venter til skurkene går til rett sted og velger mellom å løpe forbi de eller kveste de med nærkampstriks. Prosessen gjøres enklere ved bruk av en smarttelefon som gir deg et alternativ visning av verden og markerer posisjonen til fiender og steder av interesse.
En annen interessant del av snikingen er såkalt «focus aim». Dette er spesialskudd som knerter fiender på første forsøk, og du kan ha tre av de til gode til enhver tid. Aberet er at du må knerte fiender med karatetriks for å få slike superskudd, og det krever at du sniker deg innpå de på utspekulert vis. Disse triksene er en viktig del av snikeelementene, og ser stilige ut med sin omgivelsessensitive utførelse. Her knekkes leggbein, nakker og ribbein med dristige manøvre.
Mest spektakulær blir snikingen når man kombinerer disse mekanismene i en lang, velgjennomtenkt bevegelse som knaser i bein og planter kuler i panner i en mordballett.
Varierte sekvenser
Snikingen så ut til å fungere greit, men krevde både tålmodighet og tid å avse. Derfor ble vi fremvist det litt mer gung ho-aktige alternativet. Dette har nok har lite med de daglige gjøremålene til en hemmelig superagent å gjøre, men er sannsynligvis desto mer spennende.
Her er det full peis fra start til slutt, og det åpenbarer spillets første svakhet – skytingen er veldig upersonlig, upresis og uinteressant. Kampene på byggeplassen er ikke videre imponerende, med kjedelige effekter og skyting vi har sett i hundre andre spill, og det føles som en helt annen verden enn da man snek seg forbi vaktpostene.
På ett punkt blir vi fremvist hvordan man kan velge mellom å fylle to karer med bly eller å sprenge eksplosive tønner bak de, og det hele blir så banalt der de fremviser en tyve år gammel skytespillmekanisme med erketriste effekter at det virker som en parodi mer enn noe.
Det hele løsner seg noe opp da vi når den felles konklusjonen til de to måtene å løse oppdraget på, og vi farter ned i katakomber for å jage sjefen for skurkene. Her blir det enda litt umerkverdig skyting før man samler informasjon om målet og drar videre til nye beitemarker.
Deretter følger en biljaktsekvens som gjør en god jobb med å skyte liv i spenningen igjen. Bizarre Creations er jo mest kjent for å lage bilspill, og denne delen av spillet er både hektisk og imponerende gjennomført. Det betyr selvsagt at man får delta i de typiske «styr unna en fyr som henger ut av bilen foran med pistol»-sekvensene, men så lenge tempoet er høyt nok og man får frese gjennom intense snøstormer og slikt så funker det godt. Og det får man altså.
Konklusjon
Det er fortsatt litt vanskelig å få fatt i ryggraden til dette spillet, men det vi har snust på virker å være en rimelig perfekt tredelt balanse mellom skyting, sniking og biljaktsekvenser.
Ikke alt har imponert like mye, der skytingen definitivt er den største nedturen, men Bizarre Creations ser i det minste ut til å tolke James Bond på spennende vis. Det er ikke fryktelig lenge til utgivelsen, og dette blir aldri en stortittel, men om utvikler rendyrker styrkene sine så kan dette meget vel bli en artig liten sak.
Det er mer enn hva vi kan si om de tyve andre spillene om superagenten.
