Anmeldelse

Baldur's Gate: Dark Alliance II

Oppfølgeren til det actionbaserte rollespillet Baldur's Gate: Dark Alliance er her, men å si at det er i ny og forbedret innpakning ville vært galt. Dette er mer av det samme, gode gamle. Og godt er det.

Side 1
Side 2

To år etter originalen kommer Baldur’s Gate: Dark Alliance II, et actionbasert rollespill som ligger i brytningspunktet mellom seriens eldre rollespill og det langt mer ”hack and slash”-orienterte Diablo. Utviklerne har skiftet fra Snowblind Studios over til de kanskje mer erfarne utviklerne hos Black Isle Studios, men når sant skal sies er ikke oppfølgeren bedre på noen måte. Men den er heller ikke dårligere – Baldur’s Gate: Dark Alliance II følger den samme gamle oppskriften, og utviklerne gir oss et spill som fint lever opp til originalens morsomme og vanedannende gameplay.

Fortsettelsen fulgte
Historien fortsetter der den slapp i forrige spill, en fortelling som fikk en urovekkende brå slutt. Våre tre ringe helter, de spillbare figurene i forrige spill, har blitt tatt til fange og kastet i Onyx-tårnets mørke fangehull av den onde Mordoc. Denne ondskapens instrument har tatt over Onyx-tårnet og planlegger å bruke det i hans onde design, og det er opp til deg å sette en stopper for det hele. Baldur’s Gate: Dark Alliance II lar deg velge mellom fem ulike figurer du vil kunne føre gjennom historiens gang, to flere enn i forrige utgave. Denne gangen står en ”barbarian”, en ”cleric”, en ”rogue”, en ”monk” og en ”necromancer” på rollelisten, og hver av disse tilbyr en egen, spesiell måte å spille på. Og som i forrige spill får du ingen typiske rollespill-valg når du velger figuren din, men blir heller raskt kastet ut i begivenhetene.

Historien er skrikende enkel og fungerer kun som en klisjébefengt innpakning av spillets kamporienterte gameplay, akkurat slik vi forventer det fra et Dark Alliance-spill. Det føles som den fortsetter fra forrige gang, og inneholder flere referanser til originalspillet, men disse kunne naturligvis like godt ha blitt fremført på arabisk for folk som ikke tok del i de forrige morsomhetene. Likevel er dette alt annet enn et historiebasert rollespill, så det er slettes ingen fare for å sitte igjen med løse tråder. Baldur’s Gate: Dark Alliance II handler utelukkende om å hogge seg gjennom et kosmisk antall fiender som stadig kommer pøsende ut av kriker og kroker, og de få gangene du faktisk snakker med andre figurer er det enkelt og linært utført. Derfor er det uhyre godt at dette faktisk fungerer så bra som det gjør, og at det énsformige gameplayet faktisk er svært morsomt – spesielt sammen med en venn.

Hvilken figur du velger å spiller har absolutt en stor innvirkning på hvordan spillet fungerer. Personlig gikk jeg for ”necromancer”-en, eller nekromantiker som det heter på godt norsk, som er medlem av den rimelig sjeldne fantasyrasen måne-alv. Denne karen starter ut med et par elementære trylleformler som baserer seg på døds- og terrormagi, slik som å kunne suge ut livskraften av fiendene dine eller fremkalle et skjelett å kjempe for seg. De andre figurene har sine egne spillestiler: ”rogue”-en er spesialist på sniking og en litt ”kaste sand i trynet”-kampteknikk, mens ”barbarian”-figuren baserer seg på ren muskelkraft og harde slag. ”Cleric”-klassen er spesialist i å helbrede andre og kjempe mot udøde, mens ”monk”-en er spesielt begavet i kamp uten våpen, rett og slett med sine egne hender.

Balansert karakterbygging
Etter hvert som erfaringsnivået ditt stiger får du flere poeng å investere i en rekke forskjellige egenskaper som gjør livet ditt enklere. De fleste egenskaper kan du investere mellom tre og fem poeng i, og resultatet av å bruke den egenskapen blir bedre etter hvert som du investerer mer i den. Eksempelvis kan nekromantikeren ta i bruk tre ulike nivåer av en skjeletthjelper, som blir sterkere og sterkere for hvert poeng du investerer i den. Det er en mengde ulike egenskaper, og mange av dem er unike for hver klasse. Så selv om Baldur’s Gate: Dark Alliance II ikke er et rollespill som fokuserer like mye på detaljorganisering som i andre spill, har du alltid en rimelig god mulighet til å finpusse figuren din, og tilpasse vedkommende etter dine egne ønsker og behov.

På din farefulle vei gjennom spillet plukker du stadig opp en myriade forskjellige gjenstander som du kan bruke, slik som sverd, økser, buer, ringer, trylledrikker og forskjellige rustningstyper. Etter hvert som du dykker lengre og lengre ned i spillet vil det åpne seg stadig kraftigere utstyr, og spillet kjører en balansert og nøktern maktutvikling. Etter hvert som monsterne blir kraftigere, blir du også det – enkelt og greit. Nytt i Baldur’s Gate: Dark Alliance II er ”workshop”-en, en del av butikksystemet hvor du kan til en viss grad lage dine egne våpen. Dette gjøres ved å smelte inn runer og edelstener med magisk kraft inn i våpnene, og forskjellige kombinasjoner gir ulike resultater. Dette gir deg en videre mulighet til å påvirke ting litt direkte, og kan være en spennende måte å tilegne seg rå makt på. Denne funksjonen er ikke spesielt sentral i spillet, men er et morsomt tillegg som kan være tildels givende å leke seg med.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden