To år gammel grafikk i ny innpakning
Selv om Dark Alliance nå er to år gammelt, skilter det med en grafikk som virkelig underbygger den atmosfæren man skal få av et således spill. Jeg har selv aldri fått spilt PlayStation2-versjonen av spillet, men det sies at det er svært få forskjeller mellom de to versjonene. Xbox-versjonen presenterer naturligvis en langt mer skarpere grafikk, samt en rekke andre små effekter som setter prikken over i-en i Dark Alliance. Lyseffektene er kanskje det man først legger merke til ved spillets grafikk, som er svært godt gjennomførte. De er fullstendig dynamiske, hvor eksempelvis flammene fra en peis kaster lys over hvem som helst i nærheten. Selv om miljøene kan se litt tomme ut av og til, ser de umåtelig pene ut. Alt er vibrant og levende. Alt fra ørken-aktige fjell, til snøkledde topper ser strålende pent ut, selv i dag. I motsetning til tidligere Baldur's Gate-spill kan man også se absolutt alle detaljer på figurene, og når man inngår i en samtale med en av dem vil perspektivet flytte over i 3D, hvor du ser handlingen fra øynene på karakteren din.
Herfra blir detaljene enda mer fremtredende, og figurene utøver diverse ansiktsøvelser og kroppspråk. Forteller de om noe nifst, vil de f.eks. ta opp hendende over hodet for å symbolisere noe ondt. Hvis de eksempelvis forteller om et spesielt antall skapninger, vil du se at de teller med fingrene sine. Svært flotte detaljer, som alltid følger godt med i hvilket som helst spill generelt. Innendørsområder, slik som templer og katakomber, ser svært bra ut. Miljøene ser generelt "herjet ut", som om noe eller noen hadde bodd der i mang foldige år. Animasjonene til figurene generelt er også svært gode, og det kan eksempelvis nevnes at rottene som surrer rundt føttene dine ser virkelig organiske, og smidige ut. Kroppen ruller på en måte, og det ser alt annet enn mekanisk ut. AI-en i Dark Alliance er generelt veldig god, og forskjellige monstre har forskjellige atferdsmønstre. Ulver sirkulerer rundt deg, og er vanskelig å treffe. Edderkopper flokker opp mot deg, og er vanskelig å komme seg vekk fra. En annen spektakulær ting med kampene i Dark Alliance, er når fiendene dine faktisk dør. De dør alltid på forskjellige måter, og kroppsdeler og blod suser rundt forskjellig hver gang. Dette skaper en dynamikk jeg tror de fleste vil være svært takknemlige for.
Hvis det er en del man virkelig er garantert å nyte ved Dark Alliance, er det utvilsomt multiplayer-delen. Å fullføre spillet sammen med et medmenneske er trolig dobbelt så underholdende som å gjøre det solo. Denne delen av spillet er egentlig mesterlig utført, hvor hver spiller velger sin figur, og spiller gjennom spillet likeverdig med den andre. Begge figurene eksisterer til alle tider på samme skjerm, og Dark Alliance unngår det som hadde drept et spill slik som dette: split-screen. Å kunne ha hele bildet tilgjengelig, å kjempe mot avgrunnens rusk og rask sammen med et annet menneske, er en svært givende opplevelse. Selv om man hele tiden må oppholde seg i nærheten av hverandre, fører ikke dette til noen egentlige problemer. Man kjemper side om side, kommer til hverandres disposisjon, og deler krigens frukter sammen med sin kollega. Likevel lider multiplayeren av noen få mangler som burde ha vært implementert i etterkant av PlayStation 2-utgivelsen.
For det første burde multiplayeren blitt utvidet til å være tilgjengelig for fire spillere, ikke bare to. Om ikke fire, burde det i hvertfall vært tre for å fylle ut alle de tilgjengelige karakterene spilleren har å velge mellom. Det burde også vært mulighet for å koble to eller flere Xbox-er sammen, og Xbox Live hadde også vært en temmelig interessant ingrediens. Selv om disse funksjonene er savnet, hindrer ikke dette spillernes seiershyl å runge ut i rommet. Apropos hyl, burde det nevnes at spillets audio-innhold stiller svært sterkt. Effektene i seg selv er klokkeklare, varierte, og realistiske. Lyden av sverd som møter kjøtt høres sykt ut som vanlig. Også lyden av øks som møter metallkjemper høres utvilsomt flott ut. Hyl, skrik, jammer, og smerte er alt mesterlig presentert gjennom spillets audio. Det som likevel kom som et sjokk, er det faktum at den legendariske Jeremy Soule står bak spillets musikk, som ærlig talt ikke er særlig imponerende. Mannen som har stått bak ørefløten til spill slik som Neverwinter Nights og Morrowind, stiller denne gangen svakt med sitt musikktalent. Noe av musikken, slik som åpningsmusikken og avslutningsmusikken, er svært bra laget. Gjennom hovedparten av spillet er likevel musikken svak, umelodiøs, og ærlig talt ikke-eksisterende. Når det først kommer noe som ligner søte toner, stopper du nesten opp for å høre. Dette er ikke bra, og jeg hadde forventet mer av både Jeremy Soule, og utviklerne.
Konklusjon
Til tross for spillets vaklende audioside (som grasiøst tar seg opp igjen pågrunn av de nydelige lydeffektene), og til dels manglende multiplayerdel, er Dark Alliancce et svært godt produkt i seg selv. Aldri før har nytelsen av å fullføre et spill hvor du stort sett kun dreper, vært så overhengende stor som med dette spillet. Det er klart at spillet ikke byr på den dybden du vanligvis forbinder med rollespill, og spesielt Baldur's Gate-spillene. Likevel burde dette appellere til konsoll-entusiastene der ute, som ønsker en spillopplevelse det går ann å sette seg ned med, og bare nyte timene av moro som spillet skjuler under sin forholdsvis tynne overflate. Joda, for timene er få. Spillet er særdeles kort, og erfarne spillere burde kunne fullføre det på maksimalt ti timer.
Riktig nok tilbyr spillet utvidet gameplay når du først greier å fullføre det, slik som en spesiell vanskelighetsgrad, samt muligheten til å spille en særdeles kjent alv av den mørke typen. Likevel er opplevelsen kort, selv om spillet er action-intensivt fra begynnelse til slutt. De lette kontrollene hjelper også med å skape en svært god opplevelse. Du kan styrte ned styrkedrikker ved enkle knappetrykk, og utføre spesielle kampteknikker via enkle knappekombinasjoner. Det har aldri vært enklere. Som et rent rollespill er Dark Alliance nesten ubrukelig, men som et action-rollespill gjør det jobben bedre enn de fleste andre. Løst basert på Dungeons & Dragons-reglene, med monstre slik som is-kjemper, metall-kjemper, beholdere, og ikke minst drager, passer spillet på å holde deg underholdt så lenge turen varer. Baldur's Gate har sendt ut sitt kall, og herfra er alt opp til deg. Vil du følge kallet, og legge ut på et hellig eventyr for å redde verden fra ondskapens industrier?
