Typisk fantasyverden
Handlingen i Baldur’s Gate: Dark Alliance II befinner seg i det velkjente Forgotten Realms, i og utenfor selve byen Baldur’s Gate. Ditt eventyr vil føre deg over er vidt spekter av ulike landskapstyper spredd utover omtrent 80 områder, og varierer mellom alt fra bymiljø til gamle slott, og fra kloakker til grønne skoger. Områdene er små, stortsett firkantede områder som du beveger deg gjennom ved å kjempe mot en mengde fiender. Av og til må du også finne nøkler for å åpne aktuelle dører senere på kartet, og som regel når du har beveget deg til slutten av en samling områder vil du møte på en såkalt ”boss”, eller kjempe om du vil. Disse er som regel mammaen, pappaen eller den onde sjefen til de andre i området, og du må prøve å bruke diverse teknikker på å knekke denne ondskapens hånddukke.
Spillet er løst basert på små oppdrag du plukker opp når du møter på figurer du kan snakke med. Dialogene med disse er enkle, og går som regel ut på å høre hva de har å si, for der etter å velge forskjellige svar ut i fra et par alternativer. Oppdragene du skaffer deg på siden av hovedoppdraget er av den typiske typen – slakt alle rottene i kloakken for litt ekstra penger, og så videre. Spillet er delt opp i deler, og inne i mellom blir du servert små mellomsekvenser som fører historien videre. Baldur’s Gate: Dark Alliance II viderefører originalspillets talentfulle stemmearbeid, og selv om John Rhys-Davies (som blant annet spilte en karakteristisk butikkeier i forrige spill) nå er borte, er det fremdeles mange flinke skuespillere som bidrar med sine forholdsvis entusiastiske stemmer.
Ingen grafikkforbedring
Da Baldur’s Gate: Dark Alliance kom ut for to år siden var det utvilsomt et av de lekreste konsollspillene du kunne oppdrive, og det gjør fremdeles en veldig fin presentasjon på PlayStation 2-konsollen. Oppfølgeren ser helt identisk ut, og hvis det i det hele tatt er noen grafikkgforbedringer her, er det helt umulig å finne dem. Det ligger ikke nødvendigvis noe negativt i dette, da spillet fremdeles tar seg godt ut, men en oppfølger til et to år gammelt spill burde kanskje kunne ha skiltet med litt bedre grafikk enn dette. Vanneffektene imponerer fortsatt, og du havner ofte i situasjoner der lyseffektene og de svært velutførte teksturene ikke kan gjøre annet enn å imponere deg. Figurene er fremdeles relativt små og detaljene ikke spesielt oppsiktsvekkende, men alt i alt gjør Baldur’s Gate: Dark Alliance II en god jobb med å dra deg inn i fantasyverdenen.
Også lydmessig er spillet rimelig identisk med forrige utgave. Forbred deg på storslåtte og pompøse fantasylåter bygd opp av fioliner og hensynsløs tromming. Det fungerer fint, og trår til på alle de rette stedene. Det fungerer fremdeles som et ypperlig atmosfærisk element, og dens dynamiske natur gjør det hele litt mer filmatisk og stemningsfullt. Stemmene har vi allerde nevnt, men en liten morsom nyskapning i Baldur’s Gate: Dark Alliance II er hvordan de forandrer seg etter hvert som du går opp i erfaringsnivå. Dette med med på å skape en videre følelse av å vokse og bli mektigere, uten å måtte se på statistikkene dine.
Som i originalspillet kan du spille sammen med en annen person i samarbeidsmodus. Dette fungerer på nøyaktig samme måte, hvor begge befinner seg på samme skjerm og kan ikke gå mer enn en viss avstand fra hverandre. Dette er absolutt like moro som før – kanskje en av de morsomste måtene å spille Baldur’s Gate: Dark Alliance II på. Det er litt synd at de ikke bygde videre på dette, eksempelvis ved å introdusere Xbox Live-støtte eller gjøre det mulig for fire spillere å samarbeide med hverandre. Kontrollmessig går Baldur’s Gate: Dark Alliance II som en drøm. Grensesnittet er lettfattelig, og alle magiske trylleformler kan knyttes til kontrollerens fire knapper fargeknapper. Du kan, som i det forrige spillet, ta i bruk trylledrikker ved et enkelt trykk på enten hvit eller sort knapp. Du kan også hoppe opp på bord og andre avsatser, noe som egentlig ikke har en funksjon, men som ser litt stilig ut i fri utfoldelse.
Konklusjon
Mer av det samme, gode gamle. Slik kan en beskrive Baldur’s Gate: Dark Alliance II. Bortsett fra nye figurer å spille med er det ikke et fnugg av nyskapning i denne oppfølgeren. Grafikken er den samme, og gameplayet er så og si identisk med forrige utgave. Men satt du pris på det første spillet burde ikke dette være noe negativt i det hele tatt. Spillet er fremdeles veldig morsomt å ta seg til så lenge du kan sette pris på tankeløs monsterslakting, og ikke har det store behovet for intrikate historier og timesvis med hjernetrim. Spillet varer ikke evig, og lar seg fint fullføre på rundt ti timer, men levetiden utvides ved å kunne få en litt særegen spillopplevelse gjennom hver figur. Dette er spillet du kjøper når du er lei av Gothics, Morrowinds og de andre Baldur’s Gate-spillenes krevende gameplay. Enkel underholdning, spesielt sammen med en venn.
