Dødsenkelt
Tatt i betraktning at du stort sett kjemper alene mot disse oddsene virker spillet veldig lett – spesielt på enkleste nivå bør du ikke ha problemer med å pløye deg gjennom tittelen nesten uten dødsfall. Det er vel tvilsomt om Black Isle kommer til å gjøre noe med vanskelighetsgraden så kort tid før utgivelse, men uansett har du tre nivåer å velge i. Noe som er mer problematisk er den skjematiske formeltankegangen som tydeligvis ligger i bunn av spillkonseptet. Selv om vi denne gangen beveger oss mer over jorda i et forsøk på å gi variasjon, skjer det fortsatt i fastlagte labyrinter. Høydeforskjellene i landskapet skal gi strategiske fordeler, men virker ikke helt etter planen. Det er litt merkelig at du ikke kan bruke bue til å knerte fiender som står under deg for eksempel – da mister jo høydeelementet noen egentlig betydning.
Utviklerne følger også et litt for fast hendelsesmønster i oppdragene: Kjemp deg nedover to, tre nivåer for å møte et stort sjefsmonster (ala drage, trehodet hund eller en levende-død trollmann), og etter å ha drept eller jaget ham på flukt må du rømme tilbake samme vei du kom mens slottet/herregården/tempelet raser ned rundt ørene dine. Utgivelsesdatoen for den europeiske utgaven er 6. februar og det er vel heller lite sannsynlig at noe kommer til å endres dramatisk i løpet av den knappe halvannen måned som gjenstår.
Flere skjulte karakterer?
Et både kritisert og godt lik punkt ved originalutgivelsen var flerspillerdelen – godt likt fordi det var ekstra digg å gå på monsterjakt med en kompis uten at skjermen ble delt opp i mindre ruter, og kritisert fordi Black Isle ikke tok hensyn til Xbox-ens fire kontrolluttak. Dessverre er det fortsatt kun plass til to spillere om gangen. Men uansett er det stas å dele opplevelsen med andre, spesielt siden de fem karakterene utfyller hverandre med ulike kvaliteter og egenskaper. I utgangspunktet kan du velge mellom en barbar, en månealv som lefler med nekromani, en prest for guden Helm, en dverg som er både kriger og tyv og en mørk drowmunk. Hvis du spilte gjennom originalen vet du at det fantes en skjult karakter, og det går rykter om at BG:DA II kommer til å ha flere slike.
Alle karakterene har helt unike egenskaper og kampmønstre, den enkleste (og kanskje kjedeligste) å beherske er barbaren som kan bruke ett våpen i hver hånd og tåler ekstreme mengder med juling. Avhengig av hvilken figur du velger, må du også velge ulike strategier – de kan ofte ikke bruke samme våpen, noen av dem klarer ikke å bære rustning og har ulike egenskaper, spesielt når det gjelder tilnærmingen til magi. Vi tror Black Isle hadde tjent litt på å gjøre flerspillerdelen mer kompleks, særlig tatt i betraktning hvordan de fem klassene utfyller hverandre. Det kommer også sterke konkurrenter til denne tittelen i løpet av våren som lover svært heftig flerspilleraction, og da kan det være at BG: DA II kommer til å bli stilt litt i skyggen.
Ser det bra ut?
Som nevnt tidligere virker det ikke som om grafikkmotoren har endret seg stort siden forrige utgivelse. Vanneffektene er fortsatt gode, og det ser veldig overbevisende ut når du sprenger tønner eller jages av fargesprakende ildkuler som sender skygger langs vegger og gulv. Alle monstre er godt animert, og bildeoppdateringen holder jevnt høyt nivå. Likevel er ikke alt like imponerende som forrige gang – sannsynligvis fordi grafikkmotoren allerede da hadde noen måneder på baken. Alderen er aller mest synlig når kameraet sveiper inn i kuttscenene. På nært hold blir karakterene ganske kantete. Et annet ankepunkt er at miljøene kanskje kunne vært mindre generiske og mer realistisk innredet.
Uten sammenligning for øvrig er Morrowind en tittel som klarer kunststykket å kombinere et sinnssykt antall steder å utforske med en logisk innredning, slik at stedene virker ekte og troverdige. Følelsen i BG:DA II er noen ganger at alle kistene, tønnene og sengene er plassert bare for å fylle opp verden. De bare er kulisser. Selve byen Baldur’s Gate er base for utfluktene dine og den fremstår kanskje som litt puslete til å være den største og mektigste metropolen på Sverdkysten. Vi håper Black Isle legger inn litt mer liv og røre før spillet kommer i hyllene.
Konklusjon
Med kort tid igjen før utgivelse er det lite sannsynlig at Black Isle gjennomfører store endringer. I så fall tyder alt på at fans av originaltittelen kommer til å få en festlig februar fylt med monsterslakt, gullsamling og gruvegåing. Det er gjort et par endringer til det bedre ved spillmotoren og utviklerne har vært ekstremt rause på innholdssiden: Dette er garantert et spill som ikke gjennomføres på to dager. BG: DA II er primært en actiontittel (personlig kunne vi ønsket oss at også den opprinnelige, dyptpløyende serien ble konvertert til Xbox, men det er en annen historie). Vel, hvis det ikke ligger et +8 langsverd under juletreet i år heller kan du i hvert fall glede deg til februar. God jul!
